Norge

Har du lest advarslene mot denne «matsminken»?

Inntil 2001 var de omstridte azofargestoffene mer eller mindre forbudt i Norge. Nå florerer de blant kakebakerne.

All denne avbildede kakepynten:konditorfarger, strøssel, malte øyne og en fargepensel, inneholder azofargestoffer som er merket med advarsler.
  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

Konditorfargene i matbutikkene er ikke spreke nok for alle kakebakere. Nå selges de sterkeste fargene mellom kjevler og kakeformer i andre butikker. Men ikke alle er klar over advarslene bak på noen av dem.

«E102, E110, E 122 og 129 kan ha negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».

Bak den lille boksen med knallrød konditorfarge er det påklistret en advarsel som forteller at azofargene tartrazin, paraoransje, azorubin og allurarød kan ha uheldig effekt på barn.

Ett av disse stoffene, paraoransje, har ikke landets «ordentlige» bakere lov til å tilsette i det som kalles finere bakverk. Men du kan kjøpe fargestoffet og bruke det i både cupcakes og makroner — eller i pepperkakepynt.

De syntetiske azofargestoffene gir klarere farger enn mange av de naturlige.

«Føre var»— advarsel

— Advarselen er resultat av en konkret undersøkelse om at stoffene kanskje kan utgjøre en risiko, opplyser seniorrådgiver Cecilie Svenning i Mattilsynet til Aftenposten.

Hun presiserer imidlertid at det for alle disse fargestoffer er fastsatt grenser for bruken av dem og at bruk av stoffene i tråd med regelverket skal være trygt.

Undersøkelsen hun sikter til (Southampton-studien), ble publisert i 2008. Den antydet at en blanding av noen fargestoffer og et konserveringsmiddel kunne medføre økt hyperaktivitet hos barn. At noen av azofargestoffene kan ha denne effekten er ikke bevist, men som et føre var-tiltak gikk EU inn for å kreve at alle matvarer med tilsammen seks fargestoffer (fem azofarger og en annen) skulle merkes med en advarsel.

  • Les også: Sender du en mann inn for å kjøpe Coca-Cola, kommer han ut med en halvliter til seg selv. Hva skjer når damene sendes inn i butikken med samme oppdrag? Her får du svaret

Mest utbredt i butikker som vanligvis ikke selger mat

Aftenposten har ikke funnet de spreke konditorfargene på Meny, Coop eller Rema 1000 – for å nevne noen av de store matbutikkene. Men de siste årene har butikker som Traktøren, Panduro Hobby, Rafens, Jernia og Glassmagasinet endret konseptet og begynt å selge bl.a. kakepynt og konditorfarger.

I alle disse nevnte butikkene – og på internett – har Aftenposten funnet konditorfarger med azofarger. Det selges også kakemiks med azofarger enkelte steder – for eksempel for å lage fargerike makroner og pops.

Rødfargen her stammer fra konditorfarge tilsatt E 124. Både hjemmebakere og næringsmiddelindustrien kan bruke fargestoffet i marsipan, men de proffe bakerne har ikke lov til å bruke fargen i finere bakervarer.

Bør unngås av barn med atopisk eksem

— Azofargestoffene kan gi allergiske reaksjoner. De som har slik allergi, bør derfor unngå dem, sier Helle Grøttum, helsefagsjef i Landsforeningen for Hjerte og lungesyke og tidligere avdelingssykepleier sier Helle ved Voksentoppen senter for astma og allergi.

Hun fraråder folk å «pensle hele pepperkakelandsbyen med slike farger og spise det», men påpeker at det skal ganske store mengder til for å utløse reaksjoner.

Hun viser imidlertid til at mange norske barn, 15 prosent, har atopisk eksem, og kan være følsomme overfor slike fargestoffer. De bør ifølge henne begrense bruken av azofargestoffer og finne andre alternativer.

— Har man følsom hud, bør man begrense bruk av det man vet man reagerer på, sier hun og påpeker at julen er en periode da mange faktorer oppå hverandre kan gi reaksjoner.

— Fargestoffer og godterier er blant de tingene som kan gjøre det verre, sier hun.

Les også: Når julepølser, tomtegløgg, ribbe, pepperkaker, sossiser, julebrus, risgrøt, surkål, sirup, mandler koster 1–3 kroner stykket, taper kjedene penger. Dette må tjenes inn igjen til neste år.

Lege: Ufarlig for de fleste

Lege Ragnhild Halvorsen, som er medlem av Astma- og allergiforbundets legeråd, sier hun personlig mener at små mengder av disse stoffene sannsynligvis ikke utgjør noen fare.

— En advarsel er noe man bør forholde seg til. Men slike advarsler er beregnet på å beskytte absolutt alle, også de mest følsomme. For de aller fleste er disse stoffene av liten betydning, når vi ikke snakker om store mengder, sier hun og legger til at når det dreier seg om overfølsomhetsreaksjoner skal det større mengder til.

Grøttum oppfordrer folk til å bruke alternativer til sterke konditorfarger. Hun nevner kakao og rødbetsaft som alternative farger, og kokosmasse og revet sjokolade som alternativ pynt.

«Når våre kunder bruker farger, bruker de veldig lite»

-Så lenge det ikke er ulovlig, forholder vi oss til de reglene som finnes, men vi jobber med det, sier styreleder og daglig leder Helen Margrethe Kaas i Cacas, som leverer en rekke konditorfarger med azofargestoffer.

Cacas regnes som den største aktøren innen feltet kaketilbehør, kakepynt og kakeutstyr. I 2014 omsatte de for nær 50 millioner kroner, en økning fra 20 millioner i 2010. Selv om produktene Kaas selger er merket med advarsel, er hun ikke bekymret for at bruken er skadelig.

— Når våre kunder bruker farger, bruker de veldig lite, sier hun.

Det er ingen tvil om at azofargestoffene danker ut mange naturlige fargestoffer. Men matsminken kan han en bismak for f.eks. barn med atopisk eksem.

Cacas: Dagligvarebutikkene er veldig strenge

— Hvorfor selger dere ikke varene til vanlige matbutikker?

— Vi selger litt marsipan og bakeutstyr til enkelte kjeder, men dagligvarebransjen er veldig strenge. De har helt andre krav enn butikkene på hjørnet. De vet hva de holder på med, sier Kaas.

Hverken konkurrenten Dr. Oetkr eller Freia, som man finner i dagligvarebutikkene, bruker azofargestoffer.

Er familiens julemiddag avhengig av Viking-melken for å få riktig smak på kålrotstappa? Eller koser familien seg med Mandelstang til jul? Da kan denne quizen passe godt i familieselskapet.

Innført etter opphetet debatt

For nøyaktig femten år siden preget azofargestoffene nyhetsbildet. Rundt årsskiftet 2000/2001 sa norske politikere motvillig ja til å innlemme EUs såkalte matsminkedirektiv i norsk lov.

Inntil da hadde Norge hadde et strengt regelverk som forbød de fleste av azofargestoffene og kun tillot svært begrenset bruk av noen få. Forbrukerrådet inngikk en avtale med bl.a. næringsmiddelindustrien og forløperen til Virke om ikke å endre praksis med hensyn til bruken av stoffene. Det skjedde likevel.

Men i 2011 ble regelverket om bruken av azofargestoffene i EU og dermed også Norge skjerpet. Etter den tid er Forbrukerrådet mindre bekymret over total eksponering av azofargestoffer enn før.

— Det europeiske regelverket er betydelig skjerpet siden 2001 når det gjelder bruk av azofarger, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør for produktsikkerhet, mat og handel.

— Det finnes gode alternativer til disse fargestoffene. Vi vil derfor fortsatt oppfordre bransjen til å unngå azofarger, sier han.

Les også

  1. Pølsemaskin. En av ti ting jeg ikke ønsker meg til jul

  2. Orkla får lov å kalle mat fra fabrikk for «hjemmelaget»

Les mer om

  1. Dagligvarebransjen
  2. Næringsmiddelindustrien