Norge

Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten

Da Tibets åndelige leder Dalai Lama kom på privat besøk til Norge midt i arbeidet med å normalisere Kina-forholdet, skapte det stort politisk hodebry for Regjeringen. I UDs arkiv er det kun registrert én sak som omhandler Dalai Lamas besøk i Oslo i 2014.

UDs skjulte arkiver er i strid med loven, slår riksrevisor Per-Kristian Foss fast, og sier konflikten med Kina kan fremstå som en historisk ikke-hendelse.

  • Andreas Bakke Foss
    Andreas Bakke Foss
    Journalist

Da den kinesiske dissidenten og regimekritikeren Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010 for sin kamp for menneskerettigheter, ble det på dagen full stopp i det politiske og diplomatiske forholdet mellom Norge og Kina.

I de seks årene som fulgte, jobbet to regjeringer hardt med å normalisere den viktige relasjonen til stormakten i øst.

Og de holdt nesten alle relevante dokumenter og korrespondanse unna både egne arkiver og den norske offentligheten.

I desember 2016 ble det uten noe forvarsel offentliggjort full normalisering av Norges relasjoner med Kina.

En stol var tom da Thorbjørn Jagland, daværende leder for Nobelkomitéen delte ut Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo 10. desember 2010. I de seks årene som fulgte, var forholdet mellom Norge og Kina langt under frysepunktet.

Riksrevisjonen: I strid med loven

Til tross for den store aktiviteten og korrespondansen mellom UD, andre departementer og Statsministerens kontor (SMK) i Kina-sakene, inneholder hverken det åpne eller graderte arkivet i UD noen relevante interne eller eksterne dokumenter om det bilaterale forholdet mellom Norge og Kina etter 2013.

Det kom frem i en rapport fra Riksrevisjonen om arkivering og innsyn i forvaltningen som ble offentliggjort tirsdag.

– Historisk kan dette altså opptre som en ikke-hendelse. Vi ser en tendens til uformell saksbehandling bare for å unngå offentlighet, noe som er i strid med lovens intensjon og Stortingets forutsetninger, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til Aftenposten.

– Du sier i strid med loven. Er det en ulovlig praksis?

– Det er i alle fall en praksis som ikke er i tråd med loven. Om det da er ulovlig kan man diskutere, sier Foss og understreker at man i et demokrati ønsker å ha sporbarhet.

UD avviser hemmelige arkiver

Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i UD avviser på det mest bestemte at UD har hemmelige eller skjulte arkiver knyttet til normaliseringen av forholdet til Kina.

– Dette er påstander som får stå for Riksrevisjonens regning og som de heller ikke har funnet dokumentasjon for i den rapporten de har publisert, sier han.

– Vi ser at både departementer og statlige virksomheter praktiserer manglende og utilstrekkelig arkivering, journalføring og innsyn, og at dette har et stort omfang. Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dalai Lama-diskusjon

Da Tibets åndelige leder Dalai Lama kom på privat besøk til Norge midt i arbeidet med å normalisere Kina-forholdet, skapte det stort politisk hodebry for Regjeringen.

Hverken Regjeringen, kongehuset eller Stortingets presidentskap hadde avtalt møter med Dalai Lama. Stortingets Tibet-komité fikk ikke bruke Lagtingssalen under mottagelsen på Stortinget.

Saken, og Norges forhold til Dalai Lama, hadde betydning for Norges forhold til Kina.

I UDs arkiv er det kun registrert én sak som omhandler besøket i mai 2014, ifølge rapporten. Det er ingen notater eller andre spor av saksbehandling som ledet frem til beslutningen som ble tatt om ikke å møte Dalai Lama, ifølge rapporten.

Da Dalai Lama ankom Stortinget 9. mai 2014, ble han møtt på trappen til Stortinget av opposisjonspolitikere. Besøket var svært betent politisk. Men nesten ingen dokumenter finnes i arkivene om det.

Legger dokumentene på interne lagringsplasser utenfor systemet

Men på Utenriksdepartementets felles datalagringsplass, utenfor arkivsystemene, ble det i 2014 produsert 29 interne dokumenter med «Dalai Lama» i tittelen.

Dokumentene ble aldri opprettet eller registrert i saks- og arkivsystemet og har derfor heller ikke vært synlige på offentlig journal.

Ifølge Riksrevisjonen omhandler de fleste helt sentrale politiske spørsmål som:

  • hvordan Norges forhold til Kina vil kunne bli påvirket av besøket,
  • omdømmevurderinger,
  • hvordan spørsmål rundt besøket skulle håndteres i Stortingets spørretime.

Ifølge UD var dette var arbeidsdokumenter med talepunkter og bakgrunnsinformasjon som den politiske ledelsen skulle ha i beredskap i tilfelle de skulle få bruk for dem.

Det finnes heller ingen spor i Utenriksdepartementets åpne eller graderte arkiv etter kontakt eller korrespondanse mellom UD og andre departementer eller Statsministerens kontor (SMK) om saken.

Utenriksministrene Børge Brende og Wang Yi i Beijing i desember i fjor da normaliseringen av forholdet mellom Kina og Norge ble kunngjort.

Kina-kontakt på e-post

Men det betyr ikke at det ikke var noen kontakt. På e-post-serveren til UD er det mange treff i søk på Kina og Dalai Lama sammenlignet med arkivsystemet og det felles lagringsområdet.

«Søkene tyder derfor på at dokumentproduksjonen i sentrale saker er langt større enn det som er registrert i arkivsystemet», slår Riksrevisjonen fast.

– Vi vil tro at en god del av det som gir treff i de andre systemene burde vært arkivert. Det er sentrale dokumenter og saker, sier Knut Aarhus, prosjektleder i Riksrevisjonen.

Mener saksbehandling utenfor systemet er utbredt

I rapporten kommer det frem at UDs arkivtjeneste mener det er en kultur i deler av departementet der saksbehandling utenfor saks- og arkivsystemet er utbredt.

– Det skal ikke skje, og UD vil følge opp for å sikre at det ikke skjer, skriver kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen i en e-post til Aftenposten.

Riksrevisjonen mener «de svært begrensede funnene» i saks- og arkivsystemet fra de to «mye omtalte og viktige» sakene om Norges forhold til Kina etter fredsprisutdelingen i 2010 og besøket fra Dalai Lama illustrerer dette.

Utenriksminister Børge Brende (H) i Folkets store hall i Beijing i april da han og statsminister Erna Solberg (H) var på offisielt besøk til Kina der gjenopptagelse av politisk og økonomisk samarbeid med Kina var hovedformål.

UD setter spørsmålstegn ved relevansen

Utenriksdepartementet skriver i en e-post til Aftenposten at rapporten viser at det er et forbedringspotensial når det gjelder arkivering og journalføring.

– UD har iverksatt flere tiltak for å styrke arbeidet på dette området, sier kommunikasjonssjef Andersen.

UD mener de har en «betydelig mengde» dokumenter i arkivet som omhandler Kina fra den aktuelle perioden.

– Når det gjelder saker knyttet til det bilaterale forholdet så hadde ikke Norge noe politisk forhold til Kina i over seks år mellom 2010 og 2016. Dette bærer også UDs arkiv preg av, det er derfor ikke åpenbart hvilke dokumenter Riksrevisjonen mener eventuelt mangler, sier Andersen.

Om kritikken fra Riksrevisjonen om den manglende arkiveringen om Dalai Lama-beslutningen sier han at de har iverksatt tiltak for å sikre at relevante dokumenter arkiveres.

– Vi tar til oss rapportens generelle oppfordring om å bedre dette arbeidet, sier han.

UD setter likevel spørsmålstegn ved relevansen av å sammenligne et offentlig arkiv med et digitalt fellesområde hvor alle ansatte har tilgang og dokumentenes status er uavklart.

– Skal man sammenligne på et slikt grunnlag må hvert enkelt dokument vurderes konkret. Dette er ikke gjort i rapporten som nå foreligger, sier Andersen.

Presisering 13. juni 2017:

Aftenposten skrev onsdag 31. mai om Riksrevisjonens fremleggelse av en rapport som vurderer arkivering og innsyn i forvaltningen. Artikkelen var basert på innholdet i rapporten og intervjuer med sentrale personer relevante for konklusjonene i rapporten. Tittelen på artikkelen var “Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten”.

Vi ønsker å presisere at denne tittelen er basert på Aftenpostens tolkning av kildematerialet, og begrepet er ikke brukt i Riksrevisjonens rapport. Det er ikke dokumentert i Riksrevisjonens rapport at UD med forsett har opprettet organiserte, skjulte arkiver i de to sakene som er omtalt i artikkelen.

Les mer om

  1. De skjulte arkivene
  2. Dalai Lama
  3. Riksrevisjonen
  4. Kina
  5. Liu Xiaobo