Norge

Enighet mellom LO og NHO i vårens lønnsoppgjør. Lavtlønnede er fornøyde.

Enigheten mellom LO og NHO i lønnsoppgjøret i privat sektor beskrives som et solidarisk oppgjør. Renholderne får med det lavtlønnstillegget 3,50 kroner mer i timen.

F.v. både Kristin Skogen Lund (NHO) og Gerd Kristiansen (LO) er fornøyd med lønnsoppgjøret.
  • Hans O. Torgersen
    Journalist
  • Gunnar Kagge
    Journalist
  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • NTB

LO og NHO er blitt enige om en ramme på 2,4 prosent i vårens lønnsoppgjør i privat sektor.

– Dette er et solidarisk oppgjør. Vi har sikret et generelt tillegg til alle og et løft til de lavest lønte, mange av dem kvinner, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Partene er blitt enige om en lønnsøkning på 50 øre i timen til alle. De som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skal få halvannen krone ekstra, til sammen to kroner. Rammen er 2,4 prosent.

Lavtlønnede: - Vi er fornøyde

Forbundsleder Erna Hagensen i Norsk Arbeidsmandsforbund, som organiserer en kvinnedominert og lavtlønnet arbeidstakergruppe, sier hun er fornøyd med innretningen på oppgjøret.

- Det var viktig for oss å få en lavtlønnsprofil, og det synes jeg vi lyktes med. Man kan alltid ønske seg noe mer. Men når deler av industrien fortsatt sliter, kunne det ikke bli de store tilleggene i år av hensyn til arbeidsplassene, sier hun.

Forundet organiserer blant annet renholdere som største enkeltgruppe. De nyter godt av lavtlønnstillegget, og vil få 3,50 kroner mer i timen. I tillegg til de to kronene får de også utbetalt nærmere kr 1,50 som følge av en egen garantibestemmelse som slår inn hvis man ligger under 85 prosent av industriarbeiderlønn.

På pressekonferansen etter oppgjøret sa NHO-leder Kristin Skogen Lund at hun hadde strukket seg langt. LO-leder Gerd Kristiansen mente de viste ansvarlighet.

LO mener de viser ansvarlighet, NHO mener de strakte seg langt

Oppgjøret har dermed en klar lav- og likelønnsprofil, opplyser LO.
NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier at for dem var det viktig å oppnå enighet.

– Vi har strukket oss langt, men vi endte på et resultat vi som fellesskap kan akseptere, sier Skogen Lund.

– Lønningene i Norge er blant de høyeste i Europa. Derfor må lønnsøkningen her hjemme være lavere enn de landene vi konkurrerer med. Det håper vi å ha fått til i år, fortsetter hun.

Rakk fristen med god margin

Partene møttes for overlevering av krav i årets mellomoppgjør 6. mars, med reell forhandlingsstart 9. mars. Forhandlingsfristen var satt til 14. mars ved midnatt, noe partene rakk med god margin.

LO-leder Gerd Kristiansen i telefonen under møtet med pressen i NHOs bygg på Majorstuen i Oslo.

På en pressekonferanse like etter klokken 21 tirsdag sa LO-leder Gerd Kristiansen at hun er fornøyd med profilen på oppgjøret.

- Særlig med at vi fikk til to kroner i tillegg til dem som er lavest lønnet, sier hun. - Vi har fortsatt et arbeidsmarked under press. Og vi mener jo at vi har vært ansvarlige.

Venter ansvarlighet fra toppledere

LO-lederen sier dette er et oppgjør som tar hensyn til at mange bedrifter fremdeles er i en vanskelig situasjon. Hun legger til:

– Nå forventer vi at andre grupper, ikke minst toppledere og eiere, utviser samme ansvarlighet, og at myndighetene gjennom sin politikk ikke ytterligere forsterker forskjellene i samfunnet.

Kristin Skogen Lund i NHO sier at alle nå er sikret en reallønnsvekst fordi man mener at prisveksten ikke overstiger 2,0 prosent. – Da bør oppgjøret sikre at kjøpekraften opprettholdes og litt til, sier hun.

Ola Storeng: Velkommen til et (litt) bedre lønnsoppgjør

Offentlig sektor begynner forhandlingene i april, med forhandlingsfrist natt til 1. Mai.

I fjor opplevde norske lønnstagere den sterkeste nedgangen i kjøpekraften på mange tiår.

  • Prisstigningen i fjor ble større enn noen hadde trodd. Derfor kom nedgangen i kjøpekraften i 2016 som en overraskelse

Lønnsoppgjøret i fjor var et forvarsel. Hvorfor det blir magrere tider i flere år

Les mer om

  1. Landsorganisasjonen (LO)
  2. NHO
  3. Kristin Skogen Lund