Norge

Sterk økning: Nesten 6000 barn avhørt om vold og overgrep i fjor

Drøyt tusen flere barn ble avhørt ved Statens barnehus i fjor sammenlignet med året før. Men tidsfristen ble holdt i bare halvparten av tilfellene.

Slik foregår et tilrettelagt barneavhør. Mange er til stede for å overvære avhøret av en seks år gammel gutt på videoskjerm på Barnehuset i Oslo. Ved enden av bordet sitter avhørsleder. Tom A. Kolstad

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Når en sak om seksuelle overgrep, mishandling i nære relasjoner, drap, kroppsskade og kjønnslemlestelse er anmeldt, skal det gjennomføres såkalte tilrettelagte avhør av barn og særlig sårbare vitner.

På landsbasis økte antallet slike avhør med 22 prosent fra 2015 til i fjor.

Antallet er mer enn fordoblet på tre år, fra 2013 til 2016.

Årsakene til at barna ble avhørt fordeler seg slik:

  • 58 prosent gjaldt vold
  • 35 prosent seksuallovbrudd
  • 7 prosent hadde andre årsaker

Tidsfristen brytes for halvparten av avhørene

Under halvparten av avhørene ble foretatt innen tidsfristen, som er én til tre uker, avhengig av alvorlighetsgrad. Fristen regnes fra det tidspunktet politiet får inn en anmeldelse eller har andre grunner til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.

Andelen av førstegangsavhør som er gjennomført i løpet av 30 dager var på 78 prosent for fjoråret.

Grafen under viser at 22 prosent av avhørene - eller mer enn hvert femte avhør - ble utført over en måned etter at saken ble politianmeldt. En prosent av avhørene ble gjort over 120 dager etter anmeldelse.

– Hovedårsaken til at den fastsatte tidsfristen brytes er kapasitets- og ressursmangel, særlig mangel på kapasitet hos barnehusene og avhører, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

– Barn som utsettes for vold og overgrep kan bli ødelagt for livet.Det er derfor viktig med sterk innsats for å bekjempe dette, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen, som er enig med politidirektør Odd Reidar Humlegård i at dette saksfeltet skal prioriteres. Tor Stenersen

Han sier at det må gjøres mer for å få gjennomført avhør raskere, men mener likevel at det viktigste er at flere barn blir avhørt på en kyndig måte om vold og seksuelle overgrep.

Det er brukt betydelige ressurser på dette feltet de siste årene, og også i 2017 vil politiet videreføre satsingen.

– Og selv om ikke alle saker fører til tiltale og dom, betyr det at barna blir sett, hørt og får hjelp, det har også stor betydning, sier politidirektøren.

Mørketallene frem i lyset

Ved Barnehuset i Oslo ble 1704 barn avhørt om vold og seksuelle overgrep i fjor, en økning på hele 53 prosent fra året før.

Størstedelen, 1049 saker var voldssaker. I tillegg gjaldt 523 avhør seksuelle overgrep.

– Etter ti år med fokus på vold mot barn ser vi i dag at det anmeldes mange flere saker, sier Astrid Pettersen, leder for Barnehuset.

– Dette er en ønsket utvikling.Vi har nesten hundre saker bare i januar, påpeker Pettersen, som karakteriserer barnehusenes virksomhet som «en suksess.»

Hun mener modellen med barnehus ivaretar de utsatte på en bedre måte enn tidligere.

– Vi forebygger ødelagte liv og tragedier som koster samfunnet mye i form av syke voksne hvis vold og seksuelle overgrep ikke blir avdekket og behandlet, sier hun.

«Mot-trend»: Stadig flere spør om det har gått for langt

Samtidig som avdekking av mørketall er ønsket av politikerne, opplever hun at flere setter spørsmålstegn ved om det er riktig å anmelde alle familievoldssaker til politiet.

Det stilles spørsmål ved om det det har gått for langt, om det anmeldes for mange saker og man trekker inn for mange barn til avhør, sier hun.

– Dette er kanskje et slags tretthetssyndrom og en «mot-trend». Det er helt i orden å spørre om vi er på rett spor. Poenget her er at barns rettssikkerhet styrkes, og det er et faktum at anmeldelser kan bidra til at volden og overgrepene stopper.

Leder av Barnehuset i Oslo, Astrid Pettersen, har nok av saker å ta fatt i. Barnehuset ble tilført ni nye stillinger i 2016 og ble 400 kvadratmeter større. Ørn Borgen

Advarer mot for kjapt barnevern

Pettersen ønsker en god dialog med barnevernet, men ser at barnevernet av og til avslutter undersøkelsessak om vold i familier før politiet er ferdig med sin etterforskning og har avhørt barna.

– Det er uheldig fordi vi trenger barnevernet videre i samarbeidsprosessen. Når barnevernet ikke er inne i saken, har vi ingen til å følge opp barn og foreldre etter at avhør er foretatt, og heller ingen som kan gjøre en vurdering av omsorgssituasjonen og forholdene i hjemmet etter avhøret, sier hun.

Hvis etterforskningen avdekker andre forhold enn barnevernet gjorde i sin undersøkelse, betyr det at de må starte en ny undersøkelsessak.

– Barn må beskyttes mot foreldres represalier

– En del barn trenger beskyttelse mot represalier fra foreldre hvis de avslører vold i familien i avhør hos oss, understreker Pettersen.

Hun mener det er en økende problem at barnevernet gjør sine undersøkelser uavhengig av politiet, og at det kan ødelegge bevis før barnet er kommet til tilrettelagt avhør av en politispesialist.

– Dette arbeidet krever et tett samarbeid hvor politi og barnevern jobber parallelt. En forutsetning for å jobbe bedre sammen er at barnevernet har ressurser nok til å løfte oppgaven med å avdekke økningen av vold i nære relasjoner.

Pettersen sier de fortsatt har utfordringer når det gjelder tidsbruk og ventetid på avhør i barnehuset, til tross for flere stillinger og utvidelse i 2016.

– Dette skyldes økende saksmengde og vil avhjelpes når det nye barnehuset i Moss er i full drift, sier hun.

Avhørsrom i Barnehuset i Oslo. Tom Kolstad

UNICEF: -«Proppen» er ikke hos Barnehusene

UNICEF Norge ser i utgangspunktet positivt på at det blir flere barneavhør.

– Økningen viser også at politiet i større grad tar påstander om vold og overgrep mot barn på alvor. Men det er trist at ikke myndighetene klarer å overholde fristene, sier kommunikasjonsdirektør Merete Agerbak-Jensen.

– Vi har grunn til å tro at proppen ikke er kapasiteten hos barnehusene, men for dårlig prioritering i enkelte politidistrikter.

Hvis ikke den enkelte politimester sørger for at fristene overholdes, forventer vi at justismyndighetene følger opp, slik at barn som kan være utsatt for vold og overgrep får den hjelpen de har behov for, sier Agerbak-Jensen.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier at Politidirektoratet nå arbeider med å få spredt gode erfaringer og rutiner i enkelte politidistrikter ut til de øvrige, slik at det blir en tettere og likere oppfølging av utsatte barn, uavhengig av hvor de bor i landet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Oslo
  3. Overgrep
  4. Vold

Relevante artikler

  1. NORGE

    Opptrappingsplan mot vold får sterk kritikk

  2. NORGE

    Seksuell omgang og voldtekt av barn: Bare et fåtall av anmeldelsene ender i tiltale eller siktelse

  3. NORGE

    Ett av tre anmeldte seksuallovbrudd i 2017 gjelder barn

  4. NORGE

    Kripos-ekspert: Som oftest et større problem at barn ikke forteller om overgrep, enn at de sier noe som ikke er sant

  5. POLITIKK

    Et virvar av ulike karanteneregler gjør avhør av overgrepsutsatte barn vanskeligere

  6. NORGE

    Siktet for overgrep mot 15 asylbarn