Norge

Han reddet nordmenn på sjøen, ble torpedert to ganger og levde livet med en granatsplint i ryggen

Bitterhet preger mange av dem som ville dekorere 1200 glemte krigshelter. En oppfordring de fikk fra Ine Eriksen Søreide. Nå svarer hun på anklager fra pårørende.

Edvard Saxe Kjelsberg Thomassen Lillengs sjømannsbok fra marinen. Thomassen overlevde senkingen av panserskipet "Norge" og fortsatte å kjempe mot tyskerne i årene som fulgte.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
  • Gunnar Kagge
    Journalist
Oslo 8. mai 2016. Kong Harald deler ut Krigskorset med sverd til fenrik Espen Haugeland under feiringen av frigjørings- og veterandagen på Akershus festning. Til høyre forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Hun forsvarer glemte helter-prosjektets avgjørelse om ikke å gi medaljer til lavere befal og menige fra Narvik-felttoget.

«En farse.» «Fra god idé til uverdig behandling.» «Det var åpenbart aldri meningen å dekorere noen.»

Henvendelsene har rast inn til Aftenposten etter at Forsvarsdepartementet ga beskjed om at ingen kommer til å bli dekorert som følge av departementets jakt på glemte helter fra 2. verdenskrig.

Over 1200 ble foreslått. Ingen nådde opp. Heller ikke faren til Monica Kjelsberg. Som ung vernepliktig soldat om bord i panserskipet «Norge» ble han 9. april 1940 kastet ut i krigsinfernoet i Narvik.

Etter sykdom hos en medsoldat fikk Edvard Saxe Kjelsberg Thomassen Lilleng oppgaven med å håndtere skipets lille motorbåt. Han var sendt mot land i et oppdrag akkurat da tyske krigsskip åpnet ild mot «Norge».

Panserskipene "Norge" og "Eidsvold" på Narvik Havn. De to alderstegne skipene ble et lett bytte for moderne tyske krigsskip 9. april 1940. Da ble "Eidsvold" senket litt ut i fjorden, uten at den fikk løsnet skudd, mens "Norge" ble senket lenger inne etter å ha avfyrt noen få skudd, der ingen traff.

Deltok senere på MTB - ble torpedert to ganger

Midt i krigsinfernoet plukket unggutten opp så mange overlevende han klarte. Soldaten overlevde, for senere å melde seg på MTB-farten til og fra Shetland.

Edvard Saxe Kjelsberg Thomassen Lilleng (1919-1996) var 20 år da han som vernepliktig soldat om bord i panserskipet "Norge" opplevde slaget på Narvik Havn i april 1940.

Han opplevde ifølge Kjelsberg å bli torpedert to ganger og levde resten av livet med en granatsplint i ryggen. Først på 1980-tallet fikk han krigsinvalidepensjon.

Da han og kameratene fra MTB-en på et tidlig tidspunkt fikk beskjed om at de kunne søke om å bli dekorert, avviste de dette i sinne. I 1995, året før han døde, fikk Thomassen på familiens forespørsel Deltagermedaljen. Nå håpet Kjelsberg at det hun mener var urett, kunne bli rettet opp.

Men det ble ingen dekorasjon, heller ikke på Kåre Willochs onkel Odd Isaaachen Willoch, som var sjef om bord i søsterskipet «Eidsvold».

Det er en klar overvekt av folk med nordnorsk bakgrunn som har henvendt seg til glemte helter-prosjektet, og nå til Aftenposten.

Narvik i brann etter tysk flyangrep 1. juni 1940.

Søreide hadde et ønske om at noen skulle bli dekorert

Februar 2015. Fem norske veteraner er tilbake i London, 75 år etter at britiske Special Operations Executive (SOE) ble opprettet. Fra venstre: Joachim Rønneberg, Erling Lorentzen, Ragnar Ulstein, kronprins Haakon, August Rathke, Richard Zeiner-Henriksen, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og den norske ambassadøren i London, Mona Juul.

– Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, folk er sinte, noen føler seg rett og slett lurt. Har de grunn til det, nå da helteprosjektet er avsluttet?

– Da jeg ble statsråd, hadde jeg et ønske om at hvis det fantes grunnlag, så skulle vi finne dem som kunne dekoreres med disse medaljene. Det hadde vært fint om det skjedde. Men det måtte foreligge et faglig grunnlag.

– Nå har utvalget konkludert med at grunnlaget ikke er der, selv om det har vært tvil og dilemmaer. Jeg minner også om forhistorien. Prosjektet skulle undersøke om det fant sted noen systematiske forbigåelser, ikke minst for grupper, som følge av politiske årsaker, manglende kunnskap eller kjønn, sier Søreide.

– Da jeg gikk ut i januar 2015, var jeg tydelig på at jeg ikke kunne gi noen garanti for at noen ville bli dekorert med en av landets tre høyeste dekorasjoner, sier Søreide.

– Jeg er opptatt av at alle dem som har helter i sin familie skal vite at disse heltene fortjener anerkjennelse. Og at historiene skal holdes levende, historier som bare har vært snakket om innenfor familiene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Her avbildet i Stortinget tirsdag 10. januar.

– Men kommer det ny dokumentasjon, så...

– Et dekorasjonssystem kan ikke bli hundre prosent rettferdig. Er det historiefaglig riktig, to generasjoner etterpå, å korrigere en praksis som fant sted på 1940-tallet? Som at Milorg tok en beslutning om at medlemmene ikke skulle dekoreres, spør Søreide.

– Men det skjer jo at det deles ut dekorasjoner fra tidligere krigshendelser, også i Norge?

– Det prosjektet har sett på, er om det er gjort systematiske forskjeller. Konklusjonen er at det ikke er gjort det.

– Men dere kunne i dag overprøvet beslutninger som den Milorg tok på 1940-tallet?

– Rent prinsipielt mener jeg at det ikke er riktig å gjøre overprøving nå, to generasjoner etter. Hvis Regjeringen likevel hadde gjort det, finnes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon om hvem som har gjort hva. Jeg mener at konklusjonen utvalget har trukket, er solid faglig fundert, selv om det selvsagt er mange dilemmaer. Men jeg er samtidig klar på at om det kommer ny dokumentasjon, for eksempel gjennom gaveprofessoratet om krigshistorie som Regjeringen har opprettet ved Universitetet i Tromsø, så kan det åpne for dekorasjoner.

– Men har det ikke nettopp kommet frem mye ny dokumentasjon, som historien om den unge soldaten som reddet overlevende fra «Norge», og som senere gjorde en ekstraordinær innsats på sjøen?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker. Det prosjektet har sagt, er at de har fått inn mye dokumentasjon som likevel ikke er entydig nok til å kvalifisere for en av de tre høyesthengende medaljene. Det har også vært dialog med mange som har sendt inn forslag. Da har det vist seg at det er gjort en fantastisk bragd, men samtidig en forståelse for at bragden ikke kvalifiserer til de høyeste dekorasjonene, sier Søreide.

– Men ikke å dekorere er ikke det samme som ikke å anerkjenne. Vi vil bruke mye ressurser på å løfte frem historiene for et større publikum i bokform, en bok som skal gis ut om de glemte heltene, sier hun.

Lover at alle som har sendt inn historier skal få svar

– Prosjektleder Kjetil Erling Henriksen var selv skeptisk til praksisen etter felttoget i Narvik, der bare de to øverste lederne ble dekorert. Likevel hedres heller ingen herfra nå?

– Å legge en annen dekorasjonspraksis til grunn nå, for å rette opp eventuelle skjevheter fra den gang, er historiefaglig ingen enkel sak. Hvor skulle vi trekke grensen?

– Men er det ikke nettopp det folk har oppfattet at dere skulle gjøre, rette opp i en praksis som ble fulgt på 1940-tallet?

– Det er dette prosjektet har sett på, særlig knyttet til enkeltgrupper.

– Mange opplever det også som både arrogant og neglisjerende at det ikke er sendt ut brev til dem som har bidratt. Hva tenker du om det?

– Alle som sier ja til at deres bidrag kan bli med, vil få tilsendt boken, og et brev fra meg. Det har vært meningen hele tiden. Det er noe av det vi ønsker å gi tilbake, sier Søreide.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Historie
  3. Forsvarsdepartementet
  4. Milorg