Norge

E-tjenesten lagrer og søker i nordmenns kontakt med utlandet

Forsvarets etterretningstjeneste kan finne ut hvem du ringer i utlandet når du er i Norge. EOS-utvalget mener det kan være ulovlig overvåking.

Hovedkontoret til E-tjenesten ligger på Lutvann ved Østmarka i Oslo. Foto: Henning Carr Ekroll

  • Arild Færaas

Se for deg at du jevnlig har kontakt med en person i utlandet, og at du av personlige eller profesjonelle grunner vil holde denne kontakten hemmelig.

Dersom denne personen oppholder seg i et land som den norske E-tjenesten driver overvåking mot, er det da greit at de får innsyn i at du snakker med personen, når du gjør det, og hvor lenge du gjør det?

Dette handler EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget om, levert i juni. Der kommer det frem at:

E-tjenesten lagrer og kan finne ut hvem nordmenn har kontakt med i utlandet, både via e-post, telefon og Facebook. Nyheten er at dette også gjelder nordmenn som befinner seg i Norge.

Da kommer spørsmålet om innsamlingen og søkingen i metadata er ulovlig overvåking, siden E-tjenesten har et forbud mot å spionere på nordmenn i Norge.

EOS-utvalget gjør med denne rapporten noe de aldri før har gjort. De ber Stortinget se på om denne metoden er lovlig.

Denne nyheten kommer samtidig som et utvalg satt ned av Forsvarsdepartementet, nå vurderer om E-tjenesten skal få tilgang til innholdet i nordmenns e-post-, telefon- og internettbruk som krysser Norges grense.

Eldbjørg Løwer som tidligere blant annet var forsvarsminister for Venstre i Bondeviks første regjering, leder det stortingsoppnevnte EOS-utvalget som fører tilsyn med Norges hemmelige tjenester. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Dette er metadata

Metadata er informasjon om data. Det kan si noe om hvor og når kontakt ble gjort, og hvem som kontaktet hvem.

Det er ikke snakk om at E-tjenesten kan lagre og søke i innholdet i telefonsamtalene dine eller e-postene dine.

Disse dataene er knyttet til nordmenn i Norge som har kontakt med personer som befinner seg i områder E-tjenesten overvåker.

Hvilke områder dette er, sier meldingen ingenting om. Men det presiseres at det ikke er snakk om informasjon om nordmenn i Norges kontakt med andre nordmenn i Norge.

E-tjenesten viser i sitt svar til EOS-utvalget til eksempler når de bruker metoden. Et eksempel er når en kjent terrorist i et konfliktområde kontakter noen kjente i Oslo. Et annet er at de kan bruke norske IP-adresser som en måte å identifisere spionasje fra fremmede stater.

Aftenposten avslørte mobilspionasje i Oslo sentrum. Få med deg de viktigste sakene her.

– Viktig å få dette opp på bordet

EOS-utvalget skriver at de i 2014 ble klar over at E-tjenesten søker i lagrede metadata.

– Før var det et klart skille mellom innenlandsetterretning og etterretning i utlandet. Men på grunn av terrortrusselen er det ikke lenger det. Og da blir noen av metodene i grenseland, sier Eldbjørg Løwer til Aftenposten.

Hun leder EOS-utvalget og sier at det er viktig å «få dette opp på bordet».

– Det er kjempeviktig for oss at lovgiverne gir dekning for hva etterretningstjenesten gjør.

EOS-utvalget har aldri tidligere gått til det skrittet å be Stortinget vurdere om en metode som E-tjenesten bruker er lovlig.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide og E-sjef Morten Haga Lunde da den åpne trusselvurderingen ble lagt frem i vinter. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Kan få dramatiske konsekvenser om det blir forbudt

Dette utfordrer hovedregelen med at bare at Politiet og PST kan overvåke nordmenn i Norge, og da etter godkjenning fra domstolen.

E-tjenesten har ansvar for overvåking som foregår utenfor Norges grenser. Da trengs ingen rettslig godkjenning, men de har retningslinjer å forholde seg til.

EOS-utvalget skriver i sin rapport at alle metadata E-tjenesten henter inn, lagres uten filtrering, og at E-tjenesten i noen tilfeller søker i dataene.

E-tjenesten er veldig klare på at denne metoden er veldig viktig for dem, og at det kan få alvorlige og dramatiske konsekvenser for deres «lovpålagte oppdrag» om de må slutte med dette.

(Les mer lenger nede om E-tjenestens krasse reaksjon.)

Ber Stortinget vurdere lovligheten

EOS-utvalget påpeker i sin melding at de ikke har funnet grunn til å kritisere E-tjenesten. De krever heller ikke at tjenesten nå skal slutte med å lagre og søke i metadataene.

Men de peker på at det er to måter å tolke metoden ut fra loven. Og de ber Stortinget se på saken og vurdere lovendringer, fordi den er prinsipielt viktig.

Den ene tolkningen er at metoden kan bryte med forbudet om å overvåke og fordekt innhente informasjon om nordmenn i Norge. Det er fordi at å hente inn slike metadata, er bruk av skjulte metoder for å få tak i opplysninger som ikke er allment tilgjengelige.

Den andre lovtolkningen er at dette er lovlig fordi forbudet om fordekt innhenting og overvåking rammer det som er rettet mot norske personer i Norge, noe dette ikke er.

E-tjenesten påpeker at målet med informasjonsinnhentingen som omfatter kontakten mellom Norge og utlandet ikke er overvåking av nordmenn, fordi overvåkingen ikke er rettet mot nordmenn i Norge.

Saken fortsetter etter boksen med politiker-svarene.

E-tjenesten med krast svar

Forsvarets etterretningstjeneste er i et brev til EOS-utvalget i mai i år uvanlig klare. De viser til både «faglige mangler» og «manglende kunnskap», og at den ene rettsforståelsen som utvalget har vist til, er noe «ingen har tatt til orde» for.

De skriver også at for å finne nålen i høystakken, må de ha tilgang til relevante deler av høystakken. Og at E-tjenesten må kunne lagre informasjon over tid for å kunne danne seg et normalbilde.

Dersom denne muligheten for å søke i informasjon mellom Norge og utlandet forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser for å drive kontraterror, støtte til cyberforsvar og arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen, fortsetter den hemmelige tjenesten.

Under her kan du se essensen i hva de mener.

– Det virker som E-tjenesten er veldig lite fornøyd med denne meldingen, Eldbjørg Løwer?

– Det er nok mulig, men samtidig kan det være nyttig for dem, med hensyn til troverdigheten rundt at alt de gjør skal være lovlig begrunnet, svarer hun til Aftenposten.

E-tjenesten vil ikke kommentere mer

Aftenposten har sendt flere detaljspørsmål til E-tjenesten, men har ikke fått svar på disse. Noe av det vi har spurt om er følgende:

  • Hvor lenge E-tjenesten har brukt metoden med å lagre metadata.
  • Er det slik at E-tjenesten kan finne metadata ved
    hjelp av selektorer på alle kommunikasjonsformer som krysser norske landegrenser?
  • Om de også har lagret data om hvor vedkommende er når kontakten med utlandet skjer.
  • Hvor lenge informasjonen lagres.

Det eneste E-tjenesten vil si via Forsvarets pressevakt er at siden saken er til politisk behandling, ser de det ikke som naturlig at E-tjenesten kommenterer saken.

– Viser at EOS-utvalget gjør jobben sin

Ove Skåra er kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, personvernets vaktbikkje i Norge.

– Dette er viktig og det viser at EOS-utvalget gjør jobben sin, er hans kommentar til rapporten.

Han mener også at det ikke er «bare bare» at det er metadata som lagres.

– Det kan si vel så mye om at man kartlegger sosiale relasjoner enn om man hører på en telefonsamtale mellom to personer.

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Overvåking
  3. Terrorberedskap
  4. Stortinget

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lovforslaget om E-tjenesten kan gjøre kontrollarbeidet vårt vanskeligere

  2. NORGE

    Utvalget som skal kontrollere de hemmelige tjenestene, er sterkt kritisk til ny etterretningslov

  3. NORGE

    Utvalg sier ja til overvåking av all internett- og teletrafikk som krysser Norges grense

  4. NORGE

    NRK: Her kan E-tjenesten overvåke nordmenns telefonsamtaler og sosiale medier-bruk

  5. NORGE

    Dramatisk oppgjør mellom Norges hemmelige tjenester: PST og E-tjenesten dypt uenige om ny overvåkingslov

  6. NORGE

    Slik kan overvåking av norsk datatrafikk stoppe IS-terror i Norge