Norge

- Haster med å få på plass virkemidler for det vi ser

Radikalisering til ekstrem islam skjer nå i hele Norge, ifølge PST-sjef Benedicte Bjørnland. Hun mener det haster med å få på plass lokale virkemidler for å stoppe utviklingen.

Etter at flere unge fra Bærum har reist til Syria, og noen blitt drept der, har kommunen økt innsatsen mot radikalisering. Den samarbeider tettere med en rekke organisasjoner, deriblant moskeene. Det mener Al-Noor-moskeen er positivt. Forstander Nadeem Shad (t.v.) og imam Syed Ashraf vil spre budskapet til unge og voksne om et fredelig islam. Jan T. Espedal

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

— Det er geografisk spredt over hele landet hvor vi har etterretning og opplysninger om at det pågår radikalisering, og at det er personer og miljøer som ønsker å dra til Syria og Irak, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland i et intervju til Aftenposten.

Les også:

Les også

Slik rangerer PST Syria- krigerne ut fra terrorfare

-Brukes kynisk

Benedicte Bjørnland, PST-sjef. Signe Dons

Fortsatt er det nye personer som reiser fra Norge til Syria og Irak, tre år etter at borgerkrigen startet. Ifølge PST har 50-60 personer reist fra Norge til Syria og Irak.Bjørnland påpeker at sosiale medier er et av verktøyene som i større grad enn før bidrar til at radikaliseringen skjer fra gutte— og jenterommet, og ikke nødvendigvis i noe fysisk miljø.

— Sosiale medier brukes kynisk fra dem som ønsker å bidra til radikalisering, som har et budskap de ønsker å formidle. Terrororganisasjonen ISIL skiller seg fra andre ved å være ytterst profesjonelle på dette med å bruke sosiale medier, sier Bjørnland.

Les også:

Les også

Pågrepet for terror i London: - Er mentor og rådgiver for norske islamister

— Kritisk til kommuner

Inntrykket til PST-sjefen er at enkelte kommuner ikke arbeider med radikaliseringsproblematikk i det hele tatt. Slik svarer hun på spørsmålet om det er mulig å vinne kampen mot radikalisering.

— Jeg tror vi kan gjøre bedre arbeid enn det vi gjør i dag. Det er eksempler på godt forebyggende arbeid, for eksempel i Oslo. Mens inntrykket er at enkelte andre kommuner ikke arbeider med problematikken i det hele tatt, sier Bjørnland.

-En vei å gå

— Sjansene for å lykkes vil antagelig øke hvis lokale kommuner og lokalt politi gir arbeidet høyeste prioritet og understøtter med ressurser, sier hun.

- Gjøres dette arbeidet godt nok i kommunen i dag eller er det mangler, slik du ser det?

— Jeg tenker at der har man en vei å gå. Familien, at man får med seg trossamfunn på veien, lokalmiljø, at folk er i arbeid, at det er mindre timer å sitte foran den dataskjermen, at man får noen korrektiver på en arbeidsplass og på en skole er viktig. Det haster med å få på plass en virkemiddelpakke for det vi ser ute i lokalsamfunnene nå, sier Bjørnland.

Les også:

Les også

Dette er Profetens Ummah i Norge

— Har snudd 40–50 i Bærum

Bærum kommune mener de nå gjør det som PST-sjefen etterlyser.

-Vi har greid å snu 40–50 unge i alderen 15–18 år som vi fryktet skulle havne i klørne på ekstreme salafister, sier Ikhlaque Chan, daglig leder ved Marie P familie- og aktivitetssenter i Bærum kommune.

Han har sett flere unge muslimer forlate et trygt liv i Bærum for jihad i Syria for jihad og kjente flere av dem som døde der.

Etter at to unge søstre dro til Syria i fjor høst, har Chan og Bærum kommune intensivert arbeidet mot radikalisering. Nå er det tettere dialog og samarbeide med de muslimske miljøene, ikke minst foreldre.

Chan har besøkt de videregående skolene i kommunen.

-Før var kontakten ofte preget av enveisdialog. Det nye er at kommunen nå inkluderer foreldre, lytter til deres bekymringer og bruker deres ressurser. De gir uttrykk for at de føler seg nyttige.

Les også:

Les også

PST: Flere reiser til Syria fra andre deler av landet enn Østlandet

-Vet lite om slam

Bærums største moské, Al-Noor på Skui, er enig. Forstander Nadeem Shad konstaterer at det ikke var mye kontakt med kommunen før de to søstrene forsvant til Syria.

-Hvis IS fulgte reglene i islam, ville de vært fredelige, sier imam Syed Ashraf i Al-Noor-moskeen i Bærum. Han appellerer til foreldre om å passe på barna sine så de ikke blir radikaliserte og voldelige. Jan T. Espedal

Det skapte økt bevissthet om radikalisering,. Nå har Al-Noor startet samlinger for gutter og unge menn annenhver onsdag, en gruppe for jenter er på trappene. Målet er å spre kunnskap om et sant og fredelig islam.-Mange som har reist til Syria, vet lite om islam. Islam står for fred, ikke krig. Det er galt å dra til Syria, sier Shad.

Moskéens imam, Syed Ashraf, benyttet eid ved ramadans slutt til å gi det samme tydelige budskapet.

-Jeg sa at foreldre må passe på sine unge så de ikke reiser for å krige og begå voldshandlinger. Ingen må bli med i denne ulovlige organisasjonen IS. Mange ga uttrykk for at de likte det jeg sa, sier imamen.

Alternativer til ekstremisme

Bærum kommune har utarbeidet en egen handlingsplan mot radikalisering, og i tillegg har den sammen med foreldregrupper og innvandrerorganisasjoner utarbeidet en veileder som skal spres via skoler, foreninger og foreldre.

Foreldre har vært med på å beskrive tegn på at unge står i fare for å havne i ekstreme miljøer:

  • Foreldrene har ikke kontakt med skolen, barnas venner eller foreldrene til barnas venner.
  • Barna unngår kontakt med foreldrene.
  • Barna har ting som foreldrene ikke har gitt penger ting.
  • Barna kommer ikke hjem til avtalt tid, har mye fravær, endrer oppførsel, er i Oslo uten at foreldrene vet hvorfor.
    — Mange av de unge som var og er i faresonen, føler ikke tilhørighet til Norge. De har klassekamerater, men ikke norske venner. De har ikke jobb, ikke skoleplass, ikke plass på fotballaget. Vi ønsker å gi dem alternativer, sier Chan.

I praksis betyr det hjelp til å begynne på fotball, spille sjakk, få sommerjobb, ekstrajobb, leksehjelp, se at økonomien ikke skal stå i veien for å bli aktive i samfunnet.

- Hvordan kan dere måle at dere lykkes?

— Det kan måles ved at 40–50 ungdommer som har leflet med ekstreme miljøer, nå går på skole, ikke lenger har fravær, har fått andre fritidsaktiviteter. Foreldrene deres viser interesse for arbeidet mot radikalisering, moskeene setter i gang dialog med sine medlemmer. Det er målbart, sier Chan.

-Hinsides urimelig

Helge Eide, områdedirektør i KS, sier at kommunene i dag driver med generell forebygging for å motvirke ekskludering og for å inkludere alle.

— Men i det øyeblikket man begynner å snakke om spesifikk forebygging mot ekstremisme i form av potensiell terrorfare, er det hinsides urimelig å tro eller forvente at enhver kommune er bygget opp for å takle det.

— Det krever en kunnskapsbase som baseres på forskning, og som det er vanskelig å se at noen andre enn staten selv, og gjerne PST, kan ta ansvar for, sier Eide.

-En utfordring

Norsk-chileneren Bastian Alexis Vasquez fra Skien er blant de nordmennene som har kjempet lengst i borgerkrigen i Syria. En propagandavideo han la ut på nettet tidligere i sommer, ble klarert på høyeste hold i terrororganisasjonen ISIL, etter det Aftenposten erfarer. Al Hayat

Bjørnland er enig i at det er en utfordring at de såkalte førstelinjetjenestene i lokalsamfunnene ikke vet hva de skal se etter-Og der har PST en rolle, å bidra til fenomenforståelse. Hvordan skjer et radikaliseringsløp? Det er ikke noen fast oppskrift på det, men det er noen stolper du kan huke av på, noen ting du kan se etter og der har vi en tydelig rolle i å bidra med kunnskap om det. Og det skal vi også gjøre, sier PST-sjefen.

— Ingen fasitsvar

Bjørnland mener barnevern, det ordinære politiet, lokal kommune med sine skoler fra ungdomsskole til videregående, Nav, lokalt helsevesen, kriminalomsorg, religiøse trossamfunn, frivillige og familie er sentrale aktører i den såkalte førstelinjetjenesten mot radikalisering.

Men PST-sjefen har ingen fasitsvar på hva en kommune bør gjøre i arbeidet mot radikalisering.

— Det må være de lokale kommunene som utvikler den verktøykassen. Men det kan for eksempel innebære dialog med personen man er bekymret for, og at for eksempel skole eller arbeidsplass sammen med lokalt politi, barnevern eller Nav lager en forpliktende plan for oppfølging av personen, sier hun.

— Man lykkes ganske godt med å forebygge høyreekstrem virksomhet. Jeg vet også at man har lykkes i utlandet med at religiøst kyndige går inn og korrigerer rene feiltolkninger av religiøse skrifter, hvor man legitimerer vold med hjemmel i religiøse skrifter, sier Bjørnland.

-Der ønsker man ikke landets sikkerhetstjeneste

- Flere har kritisert PST for ikke å gjøre nok, ikke gripe inn før det er for sent, ikke kunne forhindre at unge personer drar til kamphandlinger. Er det en kritikk med rette?

I vår døde Egzon Avdyli (25) fra Bærum i Syria. Han skal ha vært i det krigsrammede landet i overkant av tre måneder før han ble drept. Stein J Bjørge

— PST er ikke noen førstelinjetjeneste. Det er et forbud mot at vi skal følge med på personer uten at det foreligger voldelige intensjoner. Det å følge med et radikalt ungdomsmiljø, uaktet tilhørighet enten religiøse, radikale eller politisk radikale, nei vi skal ikke være der, sier PST-sjefen.- Hvor disse tidlige bekymringene oppstår har vi ikke "verktøy", der ønsker man ikke å ha landets sikkerhetstjeneste. Vi retter oss kun mot dem som er potensielt farlige. Er en person "over terskelen" i den forstand at vi vurderer at vedkommende har en voldelig intensjon, vil vi imidlertid selvfølgelig aggere, sier hun.

Les også:

  1. Les også

    Land etter land vil stramme grepet for å stoppe Syria-farere

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syriakrigen

Relevante artikler

  1. NORGE

    Imam om Manshaus: – Han er en fiende av islam og menneskeheten

  2. NORGE

    Tolv personer etterlyst av PST for IS-tilknytning

  3. NORGE

    Imamen etter angrepet: – Jeg er fremdeles redd

  4. VERDEN

    Her kan fremmedkrigere miste statsborgerskapet. Og imamene må bevise at de er moderate.

  5. NORGE

    PST med ny trusselvurdering: Mulig at norske høyreekstreme vil prøve å gjennomføre terrorangrep det neste året

  6. NORGE

    PST: Slik forsøker andre land å rekruttere agenter og kilder i Norge