Norge

Jakten på rasistvolden etter 22.juli

Er det sant at innvandrere ble banket opp etter at bomben gikk av 22. juli? Landets 27 politidistrikter har søkt i loggene og ikke funnet en eneste hendelse

22. juli 2011 ville jeg flytte fra Norge. Men i høst har jeg kjent noe nytt. Vi har begynt å åpne oss for hverandre, sier Houda Thaythay, som nå jobber nå for Antirasistisk Senter der Kari Helene Partapuoli er leder. Foto: Dag W. Grundseth

  • Kjetil Østli
  1. juli 2011 var Houda Thaythay så tidlig ferdig på et datakurs i Oslo at hun rakk fredagsbønnen. Den norskmarokkanske kvinnen hadde satt seg i moskeen noen få hundre meter fra Regjeringskvartalet da hun hørte et kraftig smell. Bygningen ristet, husker hun, flere skrek. Imamen beroliget: "Det var kanskje bare torden." Så, ny beskjed: "Forlat lokalene!"

Hvorfor? Hva skjer? De gikk usikre ut på gaten. Gasseksplosjon, sa noen. Bombe, sa andre. Uroen vokste da Houda og to damer gikk gjennom sentrum, mot bussen få minutter etter eksplosjonen. Utenfor 7 Eleven i Storgata sto flere samlet. Ifølge Thaythay pekte de på henne og venninnene i hijab, for så å rope: "Det er Al-Qaida som har gjort det! Det er Al-Qaida!"

Opplevde du eller var du vitne til rasistvold etter 22.juli? Kontakt Aftenpostens journalist her

— Det føltes som en anklage, sier hun. Som om de sa: "Vi" er angrepet av sånne muslimterrorister som "dere". Det er deres skyld!

Hun lette frem et velbrukt svar: Om gjerningsmannen kaller seg muslim, betyr ikke det at vi er som ham! Vi er også norske! Men hun sa det ikke. Hun ringte barna og ba dem dra hjem og låse døren. Så satte hun seg på bussen. En norsk kvinne stirret hatsk på henne, husker hun, blikket sa: "Du er ikke velkommen her." Houda Thaythay så ned. Hun husker at hun tenkte: "Dette vil bli ille. Vi må flytte ut av Norge."

Muslimer ble overfalt?

Norge var i sjokk. Politiet fryktet mer terror og ba alle forlate Oslo. Hvem kunne stå bak?

Islamister har historisk ikke vært en trussel i Vest-Europa. Men ser man på verden, ifølge amerikanernes årsrapport om terrorisme fra 2007, knyttes 25 prosent av alle terrordrap til ytterliggående muslimer. Etter 11. september 2001, Muhammed-striden og Norges militære bidrag i internasjonale konflikter, har fiendebildet forandret seg også her.

Derfor konkluderte mange raskt denne ettermiddagen: islamistisk terror. "Den muslimske terroristen" var så innarbeidet at selv nesten samtlige muslimer Aftenposten har snakket med i forbindelse med denne artikkelen, trodde jihadister sto bak.

Les også

Det verste var at jeg selv tenkte at det måtte være en muslim som sto bak

Det skulle gå over fire timer før vi fikk høre at gjerningsmannen var norsk og hvit. Fra disse timene kom stygge rapporter om nordmenns oppførsel.

Dagsavisen 25. juli: "Nå ligger dere jævla tynt an. Jeg hater dere, jævla negre",var beskjeden en somalisk mann fikk etter at bomben eksploderte, skriver avisen uten å oppgi kilde. Artikkelen fortsetter: På Facebook og Twitter kom historier om vold, trakassering, spytting og hets av folk med ikke-etnisknorsk utseende.

Aftenposten 26. juli: "Muslimer ble overfalt". — Noen muslimer er blitt direkte trakassert, noen har opplevd fysisk vold, uttalte generalsekretær Methab Afsar i Islamsk Råd Norge.

Overskrift på VG Nett 31. juli: "Muslimer ble jaget nedover gatene". Kilden til dette forteller også at en pakistansk venn av kildens nabo skal ha blitt dratt ut av en buss og banket opp av et norsk par. Dette er en historie som går igjen i ulike former.

Les også

Ekstrem islamisme fortsatt største trussel

— Etter terrorangrepet kom noen av de mørkeste holdningene frem, sa diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik til Aftenposten i romjulen. Hun fortsatte: - Vi har mye felles historie etter 22. juli. Fordommer, hets og fysiske angrep, som spesielt muslimer opplevde i timene før gjerningsmannen ble kjent, er også en del av denne historien. Slikt hat må vi bekjempe.

Aftenposten fulgte opp i en lederartikkel: "I disse timene ble fordommer synlige gjennom rasistisk hets og fysiske angrep mot spesielt muslimer."

Dette bildet forsterkes ytterligere: Interkulturelt museum (IKM) i Oslo har viet en utstilling til 22. juli-rasismen. På en av plakatene står det: "Fornærmelser, spytting og trusler. I timene etter terroraksjonen ble mange innvandrere overfalt av sinte nordmenn som lette etter syndebukker."

Norges sanne ansikt, et bilde på rasismen, ifølge noen. De alvorligste historiene har noe til felles: De kan være sanne, men de er udokumentert.

Politiet har ingenting

Aftenposten har kontaktet kildene til de mest medieomtalte episodene, og bedt om å få møte personene (også anonymt) som skal ha opplevd å bli jaget, banket eller fysisk trakassert. Det har vi ikke lyktes med.

En kilde sier at de to involverte i to stygge episoder ikke vil snakke med oss. Tre andre kilder sier de uttalte seg til mediene basert på hva de hadde hørt fra andre. En forsker sier hun uttalte seg på bakgrunn av hva hun hadde lest i avisene. Vi har bedt flere organisasjoner som jobber tett på minoritetsbefolkningen om hjelp. Folk i flere moskeer har forsøkt å hjelpe oss, også generalsekretæren i Islamsk Råd Norge har forsøkt, men ingen har klart å finne personene.

Alle har hørt noe. Men ingen har så langt knyttet navn til historiene.

"Hei. Jeg er 13 år og norsk muslim. Jeg føler det er min feil. Han sier han drepte alle de fordi jeg er her. Burde jeg flytte ut for å beskytte norske barn i fremtiden? Det er det jeg føler. Hilsen Sophia Adampour." Det skrev Sophia i et nettmøte på NRK, og satte ord på noe mange muslimer følte. Foto: Dag W. Grundseth

Det er 27 politidistrikter i Norge. Aftenposten har bedt dem søke i politilogger etter overfall/trakassering/vold mot innvandrere i timene etter 22. juli-eksplosjonen. Alle 27 har svart. Konklusjon: Politiet har ikke registrert ett eneste tilfelle. Hverken i anmeldelser eller i logger (hendelser som ikke trenger å bli anmeldt). Selv ikke politiet i Oslo har registrert vold mot innvandrere i disse timene.

— Det er tallenes tale. Ifølge vaktloggen mottok politiet ingen slike meldinger, sier kommunikasjonsrådgiver Roar Hanssen.

Det trenger ikke bety at vold ikke fant sted.

- Hatkriminalitet er underrapportert. I Sverige antar man at kun 15 prosent av tilfellene rapporteres, sier Kari Helene Partapuoli, leder av Antirasistisk Senter. - Vårt inntrykk er at mange ikke anmelder, fordi de regner med at politiet ikke tar saken alvorlig og at den bare blir henlagt, sier hun.

Roar Hanssen i Oslo-politiet svarer: - Det kan være underrapportering, men vi tar disse sakene alvorlig, og de blir etterforsket. I fjor fikk vi ingen klager på at saker med hatkriminalitet (på etnisitet) ble dårlig behandlet av politiet.

Så hvor ille er vi?

Ifølge Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS, 2010) plasserer Norge seg i den innvandringsvennlige delen av de 32 deltagerlandene på holdninger til innvandrere. Norge er på annenplass (etter Sveits) i troen på at innvandring er økonomisk bra for landet. Norge er på tredjeplass (Sverige på topp) i vilje til å ta imot innvandrere fra fattige land utenfor Europa. Tre av ti mener at Norge er blitt bedre å bo i som følge av innvandringen. Fem av ti svarer hverken bedre eller verre. 1,7 av ti svarer verre.

Ifølge en holdningsundersøkelse omtalt på TV 2 i 2006, tror vi at diskriminering er mer utbredt enn den kanskje er. Et av spørsmålene: Mener du personer med innvandrerbakgrunn blir diskriminert i Norge? Ja, svarte 57 prosent av den etnisknorske befolkningen. Blant muslimer svarte 46 prosent ja. Selv antallet som svarte "Nei, innvandrere blir ikke diskriminert", var høyere blant muslimer.

Les også

- PRIO-professor hevder Israel kan ha stått bak 22. juli

Likevel: Av de spurte muslimene mente hele 46 prosent at diskriminering forekom. Verst er det på arbeidsmarkedet (ved jobbsøk og forfremmelser). Navn som Ahmed har 25 prosents mindre sjanse til å bli kalt inn til jobbintervju enn Anders, ifølge en undersøkelse Aftenposten omtalte i forrige uke.

Vi spurte Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), som dokumenterer rasisme og diskriminering, om 22. juli-hendelser. De svarer: "Vi har ikke aggregert noe ift henvendelser ifm dette."

Ukvemsord

Antirasistisk senter har en egen "mottakskasse" for rasismehendelser. Ingenting ble rapportert der i dagene etter 22. juli, bekrefter leder Kari Helene Partapuoli.

— Men det skjedde mye, så det må ikke betviles. Ansatte og ungdom som brukte senteret 22. juli, gikk ut på gaten for å se, men fikk ukvemsord ropt etter seg og gikk raskt inn igjen. Flere ringte dessuten og skjelte ut faren min. De sa til ham at jeg var skyldig i at innvandrerne kom hit. Og en papirløs fra Iran vi kjenner, fortalte at han ble sparket på bussen da han ba om et sete, sier Partapuoli.

Iraneren skal ikke ha anmeldt dette. Vi har bedt Antirasistisk Senter om å sette oss i kontakt med iraneren, men de har ikke telefonnummeret hans og vet kun at han er på et mottak i nord.

Les også

Hver fjerde nordmann mener Norge har for mange muslimer

Diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har sagt at en latent rasisme veltet opp til overflaten. Vi har bedt om eksempler. Ombudets presserådgiver svarer i en e-post: "Jeg kan ikke finne noen henvendelser som gjelder dette. Kanskje føler mange at det de ble utsatt for av rasisme og hets etter bomben er lite i forhold til andres lidelser, og dermed ikke tar kontakt med oss." Men rådgiveren viser til hva ombudet i romjulen nevnte for Aftenposten: En pub (uvisst hvor) i Oslo skal ha hengt opp slagord mot muslimer. Og en etiopisk kvinne med et lite barn på armen opplevde å bli ransaket på bussen, som eneste person, etter at bomben smalt.

Vi vet altså ikke om muslimer, eller andre som ikke ser etnisk norske ut, ble jaget eller overfalt i timene 22. juli.

Men vi vet en del annet.

Fordommer

Twitter-melding 22. juli: En pakistaner går gjennom Sofienbergparken. Folk på hjørnepuben presterer å gi ham en Hitler-hilsen og rope skjellsord. Meldingen ble retweetet og plukket opp av mediene. Gutten som skrev den var vitne til hendelsen. Han er usikker på om det var skjellsord han hørte, sier han til Aftenposten, for han satt i en bil.

Men det er ikke nødvendig. En Hitler-hilsen er tydelig nok.

"Innvandrere dratt ut av pub"er en annen historie som har gått igjen. Etter at bomben smalt, skal et vitne ha sett tre hissige nordmenn angripe to innvandrere på Grünerløkka og dra dem ut av en pub. Vi har oppsøkt puben. To ansatte forklarer: "Det var innvandrerne som jobbet der som kastet ut berusede nordmenn. De laget bråk og ropte at innvandrere, som servitørene, brakte terroren hit."

Christian Armando Clementsen er norsk. På grunn av colombianske gener er han også mørk. Clementsen gikk forbi VG-bygget da bomben eksploderte. Da glass raste ned over folk på gaten, ga han trøst og førstehjelp til en skadet dame. Bildet av de to gikk som en farsott på nettet.

— Det rare var kommentarene under bildet. Flere uttrykte overraskelse og glede over at jeg som mørkhudet viste medmenneskelighet. Det skuffet meg. Er vi ikke kommet lenger? På nettet kommer folks fordommer rett på trykk. Kanskje er ikke fordommene dype, men de er der. Og de kom frem i de timene, sier han.

Kanskje ligger kjernen her. Ikke fysisk trakassering, men negative kommentarer: "Dette ser ikke bra ut for dere" (sagt til mørkhudet mann på restaurant). Eller: "Er det du som har bombet i byen?" (sagt til muslim på Narvesen.)

Muslim = terrorist

  1. juli klokken 19.25 intervjues NUPI-forsker Helge Lurås på NRK. Om mulig motiv svarer Lurås at det er naturlig at vi først tenker konflikt mellom Vesten og radikale former for islam, som følge av krigføring i Afghanistan, Al-Qaidas fokus på vesten og etterspill av 11. september. Og så kommer det: "Det betyr ikke at det er organisert gruppering. (Det) kan også være lokale grupper. Altså, type elementer i Norge, fra innvandrermiljøene som har antipati til det norske samfunnet."

Idet Lurås forlater studio, bekrefter NRK at politiet har pågrepet en person. Han snakket norsk og hadde nordisk utseende.

Typisk, sier Birame Diouf, fra kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene:

— Nesten alle innvandrere er mot vold, de fleste har rømt fra vold. Likevel blir vi identifisert med terrorister. Det er som om vi må bære verdens elendighet på våre skuldre. Skjer noe i Syria eller Irak, tvinges vi i Norge til å ta avstand. Derfor føler mange seg som en del av problemet. Se på 13 år gamle Sophia, som til flere medier etter 22. juli sa hva mange av oss tenkte: "Jeg er norsk, men fordi gjerningsmannen hatet muslimer, føler jeg at det er min skyld!"

Diouf opplevde selv ikke noe de timene. Men hadde terroristen vært en innvandrer, ville Norge blitt et helvete, tror han. - Det ville gått ut over muslimer, hinduer, kristne, ja alle som ikke ser norske ut. Nordmenn finner stadig en ny gruppe å frykte, og nå er islam/muslim den nye afrikaneren, sier Diouf.

  1. juli kom mye til overflaten på Siv Jensens Facebook-vegg. Jensen manet til nøkternhet, men ikke alle fulgte rådet hennes: "Nei folkens, no tar vi med hagla og melde oss på teatime!" var en av kommentarene.

Fortsatt nordmenns land

— Skjer det noe, skylder de på muslimer, sier Houda Thaythay.

— 22. juli orket jeg det ikke mer. Jeg kjenner mange som var frustrert: "Vi er også norske! Hvor mange ganger må vi si det?" Jeg har selv integrert meg. Jeg betaler skatt, snakker norsk, jeg er norsk! Da selv mine norske venner ble lettet over at terroristen var norsk, tenkte jeg: Dette er fortsatt nordmenns land, sier hun.

Houda begikk nesten samme feilen som en del nordmenn gjør: Mens de tenker at "alle muslimer er fundamentalister/terrorister", tenkte hun at "alle nordmenn er slemme".

— Jeg var i sjokk og sa til barna mine: "Vi må flytte!" De sa: "Har det rabla for deg?" Og BANG, så kom nyheten om at gjerningsmannen var norsk. Jeg ble hverken glad eller trist. Jeg ringte blodbanken for å gi blod til ofrene. Jeg ringte Antirasistisk Senter for å delta på Tea Time. Og i høst har jeg forandret meg. Jeg ser ekte kjærlighet fra nordmenn. Jeg var med på rosetog og kjente forbrødring. Det er håp, tenker jeg nå.

Rosenrød fremtid?

Ifølge SSBs "Holdninger til innvandrere og innvandring 2011" er Norge blitt mer innvandrervennlig de siste årene og især etter 22. juli.

For hvor mange land ville reagert like rolig på en bølge av overfallsvoldtekter, som den i høst, der nesten samtlige mistenkte har en annen hudfarge?

De yngste mellom 16 og 44 år er mest positive til "innvandrere". De over 67 år er mest skeptiske.

Så hvem er det vi snakker om? Er det de 15 prosentene som sa seg uenig i at innvandrere er en berikelse for Norge. Ni av ti mener innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Er det han tiende vi snakker om? Er det ubehagelig med hjemmehjelp eller nabo som er innvandrer? Nei, svarte 92 prosent.

  1. juli kom midt i undersøkelsen. Før angrepet var halvparten av de spurte uenig i at innvandring skapte utrygghet. Etter attentatet er hele 70 prosent uenig.

Men hvordan ville tallet vært om gjerningsmannen het Ahmed, ikke Anders?

Komiker og debattant Shabana Rehman spår håpefullt i tidsskriftet Samtiden: "Norske muslimer ville ha arrangert sitt rosetog de også, for å ta avstand fra jihadismens terror, og nordmenn ville sluttet seg til. Rasister ville det selvsagt ha vært, det er det alltid. Kanskje ville det også vært litt flere enn før. Men det store flertallet ville ha hentet frem det beste i seg. Vi ville fortsatt vært et land med den samme ånd som ungdommene på Utøya, der også muslimer ble drept."

Øyvind Strømmen, forfatter av Det mørket nettet , en bok om ekstremisme, er mindre optimistisk og viser til hva enkelte den 22. juli skrev på Facebook-sidene til profilerte FrP-politikere. Flere ga norske muslimer og sosialisters innvandringspolitikk skylden for terroren. Steng grensene! sto det, stopp innvandringen! Dette ville vi fått mye mer av om terroristen het Ahmed, tror Strømmen.

Men vi avslutter rosenrødt utenfor moskeen ved Lakkegata skole, der en gjeng menn venter på fredagsbønnen. Utseendemessig kunne de gått rett inn i en film om Taliban. Idet jeg skal intervjue dem, hører vi en buldrende lyd. Vi ser på hverandre uten å skjønne at lyden kommer ovenfra. Brått dundrer isblokker i fortauet mellom oss, biter av is treffer flere i beina. Vi blir skremte. Vi får sjokk. Så begynner vi å se på hverandre og le høyt.

Noen ganger er forbrødring latterlig enkelt.

  1. Les også

    - Vi muslimer er litt naive

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nordmenn er ikke blitt mer rasistiske. Vi er blitt mer sensitive for rasisme og diskriminering

  2. NORGE

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  3. SID

    Smerten ble sittende i kroppen. Og det vokste frem et hat i meg mot hvite mennesker.

  4. KOMMENTAR

    Det er farlig å nøre opp om muslimhat. Det er også farlig å mane frem bildet av en hatbølge mot muslimer.

  5. DEBATT

    Referanser til høyreekstremismen kan hindre arbeid mot en langt mer utbredt form for fiendtlighet

  6. SID

    Jeg som hvit person blir aldri behandlet urettferdig på grunn av hudfargen min