Norge

Fylkesnemndene behandler akuttplasseringer av barn fortløpende. Men saker om omsorgsovertagelser utsettes.

Saker som gjelder omsorgsovertagelser av barn, er utsatt i hele landet. Dermed kan barn måtte være i beredskapshjem eller på akuttinstitusjon over lengre tid.

Fylkesnemndssalene står tomme på grunn av smittefare under koronaepidemien. Forhandlingsmøter, for eksempel om omsorgsovertagelse av barn, er utsatt. (Arkivfoto) Foto: Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Torsdag fikk barnevernstjenestene i kommunene brev fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) om at økende psykisk og fysisk vold i familiene under koronakrisen vil være et «sannsynlig scenario».

I brevet listes det opp anbefalinger om hvordan barnevernet nå skal prioritere oppgavene sine. Mottak og håndtering av akutte henvendelser er prioritert.

Det er fylkesnemndene som fatter tvangsvedtak om at barn skal akuttplasseres hvis de står i fare for å bli «vesentlig skadelidende» ved å forbli i hjemmet.

Fylkesnemndene opprettholder beredskapen og behandler fortsatt akuttvedtak og klager på akuttvedtak innenfor lovens frister frem til 26. mars.

– Kan oppleves vanskelig for barn

Direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, understreker at det er den kommunale barnevernstjenestens oppgave å sørge for at barn og unge får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger.

– Å være akuttplassert er lite forutsigbart og kan oppleves vanskelig for barn, sier hun.

Forhandlingsmøter og samtaleprosessmøter er avlyst frem til 26. mars. Dette gjelder også for saker der barnet eller ungdommen er akuttplassert.

Direktøren for fylkesnemndene, Pernille Pettersen Smith, sier det kan oppleves vanskelig og lite forutsigbart for barn å være akuttplassert. Foto: Tor Stenersen

Når begjæring om omsorgsovertagelse av et barn eller tvangsplassering på institusjon av en ungdom er sendt fylkesnemnda, fortsetter akuttvedtaket å løpe til saken kan behandles.

I verste fall kan det ta mange måneder hvis forhandlingsmøtene i fylkesnemndene ikke kan gjennomføres. Da må barn fortsette å være i beredskapshjem og på institusjoner som er beregnet for akutte plasseringer.

Les også

Bufdir advarer mot økende grad av fysisk og psykisk vold i familiene under koronakrisen: «Destruktive handlingsmønstre kan eskalere».

Prøver å finne andre løsninger

Forhandlingsmøtene ligner på rettssaker der nemndleder, partene og deres advokater møtes. Det er disse møtene som er utsatt på grunn av smittevernhensyn.

Den største andelen av hovedsakene gjelder barn som barnevernet krever å overta omsorgen for. Det er rundt 1000 saker i året.

– Vi har særlig fokus på ungdom som er akuttplassert på institusjon, og som venter på å få saken avgjort av fylkesnemnda. Men foreløpig er det besluttet at det heller ikke i disse sakene skal gjennomføres forhandlingsmøte, sier direktøren for fylkesnemndene.

– Vi fortsetter å behandle hovedsaker som kan avgjøres skriftlig av nemndleder alene, enten etter beslutning fra nemndleder eller fordi partene samtykker til det.

Ifølge Pettersen Smith vet man lite om hvor lenge de strenge tiltakene som nå er innført, vil fortsette.

– Vi planlegger for at det kan ta lang tid før fylkesnemndene kan fungere som normalt. Vi ser derfor på hvordan vi kan høre barna på en sikker måte, og hvilke muligheter vi har for alternative løsninger til fysiske forhandlingsmøter og samtalemøter, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Barnevern
  3. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Koronaviruset

  1. NORGE

    Direkteblogg om korona

  2. DEBATT

    Vi har ingen funn som tyder på at barn går rundt og er «superspredere».

  3. VERDEN

    Stadig flere testes i USA – myndighetene sliter med å holde oversikt

  4. NORGE

    Etikkutvalg vurderer hvem i Norge som skal få koronavaksine først.

  5. NORGE

    Nav-sjefen ber langtidspermitterte vurdere nytt yrkesvalg

  6. VERDEN

    Landet har fått has på viruset to ganger. Velgerne belønner «redningskvinnen» med et historisk valgskred.