Utenriksministeren: Norge «jobber aktivt» for å finne løsninger for de norske barna i Syria
Norge har bedt om hjelp til å kontakte norske IS-kvinner og deres barn i leire i Syria.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) samarbeider nå tett med tolv europeiske land for å finne mulige løsninger rundt barna til IS-kvinnene.
Fredag møtte hun Sveriges utenriksminister Margot Wallström. Like etter møtet skrev Wallström på Facebook at svenske barn om mulig skal føres til Sverige, etter individuelle vurderinger.
– Kan du være like tydelig som din svenske kollega?
– Vi står på den linjen statsminister Erna Solberg har uttalt. Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut disse personene. Men vi jobber aktivt med å se på mulige løsninger. Vi har nær dialog med andre land og med norske og utenlandske humanitære organisasjoner. Bekymringen for barna er fremdeles veldig sterk, understreker Eriksen Søreide til Aftenposten.
Hun understreker at sikkerhetssituasjonen i Syria fortsatt er krevende, med risiko for kidnapping og terroranslag.
Trønderkvinne (32) blant de siste ut av IS-staten. Aftenposten møtte henne i Syria: «Den beste tiden i mitt liv»
– Hvis dere finner en måte å hente ut barna, ønsker dere å hente dem hjem til Norge?
– Nå handler det først og fremst om å få oversikt over situasjonen, og deretter vurdere aktuelle løsningsalternativer.
– Hva konkret består samarbeidet av?
– Nær dialog og løpende kontakt, særlig med de nordiske landene, men også med øvrige europeiske land. Vi utveksler vurderinger og erfaringer. Alle land har utfordringer med å fastslå personenes identitet og hvordan man eventuelt kan hente dem ut. Spørsmålet om å hente ut kun barn eller barn og mødre diskuteres i flere land, bekrefter Eriksen Søreide.
– Det kan fremstå som om dette er enklere enn det er. Men svært få barn er kommet ut fra Syria og Irak ved hjelp av et lands myndigheter. Om det virker som om norske myndigheter ikke foretar seg noe, så er det ikke riktig, understreker utenriksministeren.
Kan bistå med å bringe beskjeder ut fra leiren
Norske organisasjoner etterlyste søndag tydeligere signaler fra regjeringen i saken. I et møte med Utenriksdepartementet fredag fortalte de om hva de kunne bidra med, i Norge og internasjonalt.
– Så langt har det vært klare begrensninger i hva humanitære organisasjoner har kunnet bidra med, sier Eriksen Søreide.
Hun kontaktet i forrige uke Peter Maurer, sjefen i det internasjonale Røde Kors-komiteen, om eventuell bistand til DNA-testing av norske IS-kvinner og deres barn.
Når barna fra IS kommer hjem | Reidar Hjermann
– Maurer var klar på at de ikke kan bistå med DNA-testing eller bringe beskjeder fra landenes myndigheter inn i leirene. Dette har med deres uavhengighet som humanitær aktør å gjøre. De kan derimot bidra med å bringe beskjeder ut, men da må personene det gjelder selv ønske det.
– Hvilke andre konkrete henvendelser har dere gjort til andre organisasjoner?
– Vi ser etter ulike alternativer, men DNA-testing har vært særlig viktig. Vi er avhengige av det for å kunne fastslå identitet. tillegg har vi også ønsket hjelp til å komme i kontakt med norske statsborgere. Det er stor usikkerhet om antallet. Flere kan være andre steder enn i leirene, også i andre land enn Syria, forteller Eriksen Søreide.
Usikkerhet rundt antall barn
PST har tidligere opplyst at minst 40 barn med rett til norsk statsborgerskap befinner seg i det tidligere såkalte kalifatet i Syria og Irak.
– Hvor mange barn har dere oversikt over?
– Vi vil ikke gå ut med tall, det er stor usikkerhet knyttet til tall. Vi vet om to kvinner med tilsammen tre barn i leiren Al-Hol, øst i Syria. Men det kan være flere.
Et av de tre barna som utenriksministeren uttaler seg om, skal ha en alvorlig lungesykdom. Utenriksministeren ønsker ikke å uttale seg om hvordan Norge forholder seg til dette barnet. Hun viser til at Norge i forrige uke ga ytterligere 35 millioner til helsehjelp i leiren.
