«Kony 2012»-fenomenet: - Det spilles mer på følelser enn informasjon
Mener YouTube-fenomenet først og fremst handler om følelser og mediedekningens forsterkende effekt.
Videoen den amerikanske organisasjonen Invisible Children har laget for å sette fokus på geriljaleder Joseph Kony fra Uganda, har resultert i et voldsomt engasjement på sosiale medier og over 50 millioner visninger på YouTube i løpet av de siste dagene.
Først og fremst følelser
Thomas Wold, stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU, tror det er flere faktorer som kan forklare hvorfor Kony-videoen på kort tid har blitt sett over 50 millioner på YouTube
Wold peker på at selve retorikken og de fortellertekniske grepene i videoen er effektive, og at innhold som dreier seg om barn og dyr som bli mishandlet eller drept, tradisjonelt engasjerer sterkt.
Han ser heller ikke bort fra at det at mange har et bevisst forhold til hvordan man iscenesetter seg selv, og ønsker å fremstå på sosiale medier, spiller inn.
— Det er mer politisk korrekt å mene noe om barnesoldater enn hvorvidt det skal være paprika på pizzaen eller ikke, sier Wold.
En annen mekanisme og mulig delforklaring Wold trekker frem, er at mange rett og slett føler større trygghet i egen situasjon og eget liv ved å se at andre har det verre.
— På samme måte som folk på bygda får bekreftet at man har det tryggere og bedre når man hører om for eksempel en voldsbølge i hovedstaden, er det et ikke ukjent fenomen at folk i den vestlige verden kan oppleve en tilsvarende trygghetsfølelse når man blir eksponert for krig og sultkatastrofer andre steder i verden.
Hvorvidt Kony-kampanjen ender med at Kony blir tatt, stiller Wold seg heller tvilsom til.
— Mens terskelen er lav for å ”like” og poste på sosiale medier, er det erfaringsmessig de færreste som blir med til neste fase hvor det gjerne kreves mer aktiv deltagelse, sier Wold.
- Få afrikanere har fått det med seg
Professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo, Helge Rønning, som for tiden befinner seg i Mosambik, hadde ikke hørt om kampanjen og videoen da Aftenposten.no tok kontakt første gang.
- Det er ofte lett for oss å glemme at nettforbindelse og tilgang til sosiale medier er svært uvanlig de fleste steder i Afrika, sier Rønning.
Etter å ha sett gjennom videoen, er Rønning av den oppfatning at det i første rekke er det gripende og følelsesmessig sterke innholdet som kan forklare den voldsomme gjennomslagskraften.
— Dette er på mange måter et klassisk eksempel på hvordan det spilles på følelser og mindre på informasjon i sosiale medier, sier Rønning.
Selv om få afrikanere får med seg kampanjen, synes Rønning det er positivt at det settes fokus på Kony og andre glemte kriger og konflikter i Afrika. Med tanke på å skulle gi penger til kampanjen, understreker Rønning at han er tilhenger av å støtte allerede godt etablerte organisasjoner.
Journalistiske medier girer opp
Jens Barland, medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, mener at media selv spiller en ikke uvesentlig rolle i å spre innhold fra sosiale medier.
I det øyeblikk media tar tak i og skriver om et fenomen på sosiale medier, gires oppmerksomheten og spredning ytterligere opp. Nærmest som en spiraleffekt, sier Barland
Han peker på at sosiale og journalistiske medier flyter mer og mer sammen, noe som stiller store krav og utfordringer til journalister og redaksjoner. Ikke minst med tanke på at nyheter med opprinnelse i sosiale medier ofte har et stort innslag av følelser, som Barland skriver om i et blogginnlegg i journalisten.no.
- Det er viktig at media ikke lar seg fange av propaganda, men sørger for at saker fra sosiale medier blir gjenstand for grundig og kritisk journalistikk, sier Barland, som har medieerfaring fra blant annet Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Dagbladet .
