Norge

Det blir tøffere bølger i Nord-Norge når isen smelter. Men bølgene i Sør-Norge blir snillere.

En varmere klode fører til store endringer i bølgehøyden på havet. Det blir dramatisk for land som allerede trues av høyere hav.

Hverdagsbølgene i Sør-Norge, som her på Lista, blir lavere. Men uværsbølgene blir som nå.
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Endringene blir størst på den sørlige halvkule, men også utenfor Norge vil det skje betydelige endringer de neste tiårene.

Det viser den første store studien av bølger og dønninger, kalt bølgeklima, som noen gang er gjennomført. Funnene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change. De norske bølgeforskerne Øyvind Breivik og Ole Johan Aarnes ved Meteorologisk institutt har deltatt.

Det er forsket svært mye på økt temperatur og økt luftfuktighet. Klimaforskerne er sikre på at det blir varmere og at det derfor blir mer vanndamp i luften. Men det er stor usikkerhet om hvordan dette vil påvirke vindsystemene, og til nå er det aldri gjort en global analyse av hva som vil skje med bølgene.

– Vår forskning viser til dels dramatiske endringer, sier professor Øyvind Breivik.

– Det er endringer i vindsystemene som gjør at bølgene forandrer seg, sier han.

Bølgeforsker Øyvind Breivik har sammen med et titall forskere rundt i verden konkludert med at issmeltingen i Arktis vil gi høyere bølger og dønninger i Norskehavet og Barentshavet.

Global oppvarming gjør at de store vindsystemene i atmosfæren forandres. Modellberegninger viser at det blir størst endringer på den sørlige halvkule, og minst i nord. Når vindene forandrer seg, forandres også bølgehøyder og dønninger.

Øyvind Breivik sier endringene i bølgehøyde for alvor vil slå til mot slutten av dette århundret, men at forandringer allerede observeres rundt i verdenshavene.

Dette er noen av konklusjonene i Norges nærhet:

  • Når sjøisen forsvinner i Arktis skjer to ting: Det dannes bølger der sjøen før var dekket av is, og bølgene i nord vil bli større fordi vinden får tak over større områder.
  • Det fører til større bølger og dønninger nord i Norskehavet og Barentshavet.
  • Bølgehøyden lenger sør i Atlanterhavet og Nordsjøen vil derimot bli mindre – bortsett fra når det er uvær. Da vil bølgehøyden være omtrent som nå.
En albatross flyter over dønningene i Sørishavet utenfor Antarktis. I fremtiden vil bølgene og dønningene bli høyere fordi temperaturforskjellen mellom land og hav vil øke.

– Utenfor Norge går vi derfor mot en fremtid med større variasjon mellom uvær og normalt vær, mellom storm og stille, sier Øyvind Breivik.

At stormbølgene ikke blir mindre betyr at installasjoner til havs må bygges like robust som nå. I nord må de bygges enda mer robuste fordi bølgene blir høyere og kraftigere.

Situasjonen på den sørlige halvkule blir mer dramatisk:

  • Antarktis er dekket av en enorm iskappe som vil forbli iskald selv om is smelter i ytterkantene. Når havområdene rundt varmes opp øker temperaturforskjellen. Derfor vil vindene i sør øke i styrke.
  • Det betyr mer uvær og høyere bølger i Sørishavet. Disse kan vandre tusenvis av kilometer, og gi høyere dønning langs kyster i både Sør-Amerika, Afrika og Asia.
  • Omtrent halvparten av verdens kyster vil oppleve høyere bølger og dønninger.
  • Det vil føre til økt erosjon, større flommer og skader på infrastruktur og ødeleggelse av naturområder som mangroveskoger.
Verdens mangroveskoger er allerede truet av fiskeoppdrett, utbygginger og høyere havnivå. Større og kraftigere dønninger fra Sørishavet vil ramme mangroveskoger helt opp til ekvator.

– Dette kommer på toppen av at havnivået øker, og mange land vil få enda større utfordringer med å tilpasse seg klimaendringene. Mye av verdens kystlinjer er svært sårbare for høyere bølger og dønning, sier professor Øyvind Breivik.

Neste uke legger FNs klimapanel frem en spesialrapport om klimaendringer i havet og verdens isdekte områder. Den siste bølgeforskningen blir ikke med i panelets rapport, men vil være en del av grunnlaget for neste hovedrapport om klimaendringene fra klimapanelet i 2022.

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klima
  3. FNs klimapanel
  4. Global oppvarming