Benedicte snører joggeskoene. Hun tar på den hvite uniformen, fester hestehalen og gjør seg klar for ettermiddagsvakt. Men etter rapporten og samtale med noen av kollegene, får sykepleieren en uggen følelse i magen. Det er en slags uro i avdelingen. Noe mer enn den vanlige spenningen før en vakt.

40 minutter ute i vakten gir Benedicte en urolig beboer en beroligende pille. Den hjelper ikke. Litt senere står en kollega i døren til vaktrommet. Hun er livredd. Pasienten har tatt halsgrep på henne og dratt henne inn på rommet sitt. Han låste døren. Hun sto der uten alarm. Så spurte han: «Er du redd nå?»