Norge

Så lett er det å få falsk identitet i Norge

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
Dokumentgranskere ved Nasjonalt ID-senter - Erlend Magnus Gjølberg og Yoram Sandanger - undersøker et pass med falskt visum. Nå foreslår politiets egne ID-eksperter en rekke tiltak mot det som betegnes som et alvorlig og økende samfunnsproblem - falsk identitet.
  • Systemet vi har i dag, åpner for at utlendinger relativt enkelt kan operere med flere identiteter, sier leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan. - Svært bekymringsfullt, mener Justisdepartementet.

Når en utlending søker opphold i Norge, er en av de viktigste oppgavene for norske utlendingsmyndigheter å undersøke om vedkommende er den personen han eller hun utgir seg for å være.

Flere titusener utenlandske statsborgere har fått opphold i Norge de siste årene uten at utlendingsmyndighetene vet helt sikkert hvem de er.

Ekspertorganet Nasjonalt ID-senter ble opprettet i 2010 for å gi råd og hjelp til utlendingsmyndighetene. I en fersk rapport om «Biometri og identitet» foreslås en rekke tiltak for å gjøre noe som er i ferd med å bli et stort samfunnsproblem.

Les også:

Les også

Har slettet 70 falske barn i Folkeregisteret

For enkelt å lure systemet

— Systemet vi har i dag, åpner for at utlendinger relativt enkelt kan operere med flere identiteter, sier leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan.

— Vi er veldig bekymret for utfordringene vi står overfor når det gjelder falsk identitet, sier statssekretær i Justisdepartementet Pål K. Lønseth (Ap).

Han mener det er god grunn til å se på hvordan politiets arbeid med ID-spørsmål fungerer, både når det gjelder organisering, opplæring og verktøy.

— Dette er en akilleshæl for utlendingsforvaltningen, sier Lønseth.

Dette er en akilleshæl for utlendingsforvaltningen

En mann - ni identiteter

Historien til en kriminell iraker som har levd flere år i Norge og gjort en rekke lovbrudd, illustrerer problemet:

  • Irakeren har ett navn i Folkeregisteret.
  • I straffe- og politiopplysningsregisteret har han to helt andre identiteter.
  • I politiets saksbehandlingssystem har irakeren ytterligere to andre navn.
  • I den politioperative loggen står utlendingen med fire helt andre identiteter.
    Med ni ulike identiteter er det mye lettere for irakeren å jukse seg til videre opphold i Norge, begå trygdesvindel, skattesvik eller annen kriminalitet.

Her er hullene

Hovedproblemet er, ifølge Nasjonalt ID-senteret, at utlendingsmyndighetene mangler både kunnskap, verktøy og lovregler for å bruke biometri som fingeravtrykk og foto. Dette til tross for at dette er den sikreste måten å fastslå sikker identitet.

Resultatet er at utlendinger kan bli registrert med flere identiteter av norske myndigheter – uten at det oppdages.

  • En metode er å søke visum i Norge med én identitet og deretter få utdelt oppholdskort av norske myndigheter i et helt annet navn.
  • En utlending kan også få avslag på visum under én identitet og oppholdstillatelse i Norge under en annen identitet.
  • I flere tilfeller har folk søkt, fått tillatelse, og så latt en annen reise til Norge.
  • Svak kontroll gjør at flere også kan oppholde seg i Norge på samme identitet.
    Les rapporten her:
I rapporten "Biometri og identitet" peker Nasjonalt ID-senter på en rekke svakheter i hvordan utlendingsmyndighetene arbeider med å sjekke om utlendinger som kommer til Norge har riktig identitet.

Vil samle biometri i en database

Dette hadde ikke vært mulig hvis fingeravtrykk og andre biometridata for alle utlendingssaker var samlet.

Nå foreslår Nasjonalt ID-senter dette i en felles database med biometridata fra mellom 250 000 og 350 000 utlendinger årlig, som enten søker visum, beskyttelse eller opphold i Norge.

Dataene skal være tilgjengelig for raske søk for utlendingsmyndighetene.

Nytt pass med begrenset effekt

Ett av de viktigste tiltakene de siste årene for å løse problemet med ID-juks, var innføringen av nye pass i 2010. Passene har en chip hvor biometridata som fingeravtrykk, bilde og signatur er lagret.

Men av personvernhensyn har politiet i dag ikke lov til å samle dataene ett sted.

Dataene med fingeravtrykk og foto lagres bare i passet, reisebeviset eller oppholdskortet – og ikke i noen database.

I forrige uke foreslo også Skatteetaten drastiske tiltak for å gjøre noe med problemet.

Les også

Nordmenn kan bli delt opp i A- og B-lag

Bruker ikke utstyr

I 2011 ble det kjøpt inn fingeravtrykkslesere til alle landets politidistrikter.

Ett år senere er det nye utstyret ikke i bruk.

Ved ett av politidistriktene Nasjonalt ID-senter besøkte, sto åtte maskiner "stuet bort i kjelleren". Det viste seg nemlig at det nye utstyret ikke kunne brukes til å sjekke pass.

— Trege og utdaterte

Samtlige syv politidistrikter som ble intervjuet i rapporten, peker på mangelfull kunnskap og opplæring.

Politiets datasystemer blir beskrevet som "trege, utdaterte og upålitelige". "Den vanlige politibetjenten vet ikke noe som helst om kontroll av dokumenter", sier en av politikildene. Ofte lar politifolk være å ta fingeravtrykk fordi de ikke vet at det er lov, eller fordi utstyret ikke virker.

Mangler redskap

Nasjonalt ID-senter peker også på at norsk politi mangler håndholdt mobilt utstyr til å sjekke biometri-data, noe som er i bruk i flere andre land.

Dermed må politiets patruljer ta utlendinger inn til politistasjonen for å gjøre biometriske søk. I praksis dropper de ofte det.

Utrykningspolitiet, som daglig sjekker 2500 sjåfører på norske veier, sjekker nesten aldri om identitetspapirene er riktige.

Politiet mangler også verktøy for å kunne sammenligne foto. I dag må det gjøres manuelt, selv om det finnes rimelige metoder for å gjøre dette automatisk.

Listen over tiltak

Her er listen over tiltakene som Nasjonalt ID-senter foreslår for å gjøre det vanskeligere å lure til seg falsk identitet i Norge.

  • Opprette en felles nasjonal database for opptak og lagring av biometri i alle utlendingssaker.
  • Sørge for at ambassadene og politiet tar fingeravtrykk og foto første gang en utlending søker en form for opphold i Norge.
  • Gjøre det obligatorisk å sjekke biometri-data som første del av saksbehandlingen i utlendingssaker.
  • Innføre ID- og dokumentkontroll som fag for nye politifolk.
  • Utbedre dagens datasystemer, slik at politiet får færre og bedre systemer å forholde seg til.
  • Gi politiet raskere mulighet til å sjekke fingeravtrykk opp mot EUs nye visumdatabase.
  • Innføre håndholdt mobilt utstyr for å ta fingeravtrykk.
  • Bedre opplæring.

Les også

  1. Fant over 300 falske personer i skattelistene

  2. Foreslår å knytte bilde og fingeravtrykk til folkeregisteret

  3. Dette mener partiene om å dele nordmenn opp i «A- og B-lag»

- Systemet vi har i dag, åpner for at utlendinger relativt enkelt kan operere med flere identiteter, sier leder for Nasjonalt ID-senter Arne Isak Tveitan.