Norge

Hanseater avslørt av avfallet

Hanseatene slo seg fast ned i Bergen allerede i 1250-årene. I århundrene som fulgte ble de helt dominerende innenfor særlig byens tørrfiskhandel. Men hanseatene etablerte også en havnestasjon lenger sør, ved Avaldsnes på Karmøy.

Omrisset av et 22 meter langt skip som før det sank brant ned til vannlinjen, er funnet i havnen i Avaldsnes. Det kan være et skip fra Gdansk som i 1430 sank i havnen, omtalt i et hanseaterbrev. I bakgrunnen skimtes ballaststein og rester av keramikk.
  • Cato Guhnfeldt

Nå mener marinarkeolog Endre Elvestad ved Stavanger Museum at han har funnet havnens avfallsdynge, og det i et omfang som tyder på en stor og omfattende virksomhet som nok også inkluderte kjøp og salg av varer gjennom mange tiår.

— Vi har lenge vært klar over at det lå kulturlag i havnen, sier Elvestad.

— I fjor grov vi en sjakt ned gjennom lagene for å se hvor dypt de gikk. Til vår store overraskelse var lagene tilsammen hele en meter tykke og lå i en utstrekning tilsvarende en fotballbane. Vi snakker om kolossale mengder avfall fra en stor bosetning. Funnet overgår selv mine villeste fantasier.

En avlang vinkrukke hentes opp fra sjøbunnen ved Avaldsnes.

Tysk keramikkI sommer avslørte C-14-dateringer at avfallet stammer fra siste halvdel av 1300-tallet og første halvdel av 1400-tallet. Det er snakk om mye slakteavfall i form av dyrebein, lærrester etter sko— og all slags skinnproduksjon, store mengder treflis, middelalderkeramikk, tauverk, ballaststein, til og med en kanonkule av stein. Mye av keramikken som stammer fra vinkanner og drikkebegre er typisk hanseatiske i stil og kan være produsert i Siegburg i Tyskland. Til arkeologenes glede ligger kulturlagene helt urørt.

- Keramikken viser med all tydelighet at hansasenteret Notau (også skrevet Nothauw, Nothow o.l.) lå ved Avaldsnes, sier Elvestad.

— Kulturlagene er avsatt i løpet av en 70- til 90-årsperiode. Vi vet at hanseatene befant seg på Avaldsnes fra cirka 1350. Og de vokste seg så sterke at de snart satte seg opp mot kongene i Norge og Danmark. I 1368, under krigen mellom det nyetablerte, hanseatiske forbundet og de nordiske kongene, brant de ned kongsgården på Avaldsnes. Dette skjedde altså i forkant av den perioden avfallet stammer fra.

Krigen mellom hanseatene og kongerikene i nord endte med fredstraktat rundt 1370 hvoretter hanseatenes privilegier ble gjenopprettet.

Hvor lå Notau?

Hanseatene etablerte sin havnestasjon i ett av landets største "veikryss" – nettopp der hvor den innaskjærs sjøveien nordover langs vestkysten, kalt Norwegen og som er opphavet til navnet Norge, startet.

- Det stemmer at Notau lå i Karmsundet selv om de skriftlige kildene ikke sier nøyaktig hvor, sier professor i historie ved Universitetet i Bergen, Knut Helle.

— Rett utenfor Avaldsnes middelalderkirke ligger to øyer, i dag kalt Bukkøy og Fårøy. Bukk er det samme som naut. En av forklaringene på navnet Notau kan være at det på nedertysk er en omskrivning av Nautøy, og at dette er et eldre navn på Bukkøy. Vi vet også fra skriftlige kilder at en bergensfarer fra Lübeck i 1425 testamenterte to tønner tjære til en bygning på land ved Notau. Var det en bygning på stedet, var det trolig også flere. Havnestasjonen ble benyttet på vei til og fra Bergen til å søke ly for uvær, vente på strøm og vind for å seile videre samt proviantere, sier Helle.

Store mengder slakteavfall i form av dyrebein er funnet på bunnen av havnen i Avaldsnes, trolig fra siste del av 1300-tallet, begynnelsen av 1400-tallet.

I det hanseatiske skriftet Den Norske So skrevet på tysk av en ukjent tysker i 1584 står det at hanseatenes fjerde "kontor", en form for utenriksstasjon og sammenslutning av kjøpmenn, i Norge først lå i Notau før det ble flyttet til Bergen pga. av sjørøvere. Hanseatenes tre andre "kontorer" lå i London, Brügge i Belgia og Novgorod i Russland.

— At hanseatenes norske "kontor" først lå i Notau før det kom til Bergen er galt og helt utenkelig. "Kontoret" ble etablert i Bergen allerede rundt 1360, sier Helle.

Det kan forøvrig tilføyes at Notau dukker først opp som "Note" i 1539 på svenske Olaus Magnus' sjøkart Carta Marina, plassert nettopp ved Karmøy. På hollandske kartverk er "Notuwe" plassert nord på Karmøy fra 1588.

Et stort mysterium

Funnet av avfallsberget i sjøen utenfor Avaldsnes reiser imidlertid et stort spørsmål. For hvor har bygningene, boligene, verkstedene og lagerhusene som har bidratt til så mye avfall, stått?

- Vi har ennå ikke funnet noen spor etter hanseatisk bebyggelse på land. Det er det store mysteriet oppi alt dette, sier Elvestad.

— Men bebyggelsen må ha ligget der. Man slaktet nemlig ikke dyr om bord i skipene og lempet restene over ripa. Det meste av avfallet må ha blitt rodd ut fra land. Allerede til neste år håper vi å kunne foreta en større undersøkelse, følge avfallet inn mot land for å få en pekepinn om hvor vi bør lete etter bebyggelse. Men da trenger vi sponsorer.

En typisk hanseatisk kogge som ble brukt til å hente særlig tørrfisk i Bergen fra slutten av 1100-tallet.

SkipsfunnIfølge Elvestad er det ikke ofte skriftlige kilder og funn passer så godt sammen som i dette tilfellet. Blant annet heter det i et hansabrev fra 1400-tallet at en skipper fra Gdansk mistet skipet sitt i Notau i året 1430. Undervannsarkeologene fra Stavanger har ganske riktig funnet et stort skip i sjøen ved Avaldsnes, hele 22 meter langt, og som ut fra dendrokronologi, dvs. årringedatering og årringemønster, ble bygget i Polen rundt 1390.

— Vi har konstatert at skipet har brent, trolig ned til vannlinjen før det sank. Det ligger på bare halvannen meters dybde, opplyser Elvestad.

Hvis Notau ble plaget av sjørøvere, skjedde det faktisk også i Bergen. Før og etter år 1400 herjet bl.a. de såkalte "Fetaljebrødrene", tidligere mannskap på "lovlige" kaperskip, som sjørøvere langs kysten. Og både i 1393, 1428 og 1429 raidet sjørøvere Bergen, i 1428 faktisk med støtte av hanseatenes og holstenernes flåter. Det kan tyde på ulike allianser blant hanseatene, og som ikke alltid var like enige. Kanskje brant skipet som sank ved Avaldsnes som følge av angrep av sjørøvere?

Om avfallsfunnet sier Elvestad:

- Det spesielle i denne saken er at det har vært en voldsom, stor aktivitet på et sted hvor det ikke fantes noen middelalderby. Og det er svært uvanlig.

cato.guhnfeldt@aftenposten.no

Les også

Norsk sjøfartskultur en hit i Frankrike