Brente seg på alpepenger

Nordmenn som har boliglån i sveitserfranc har til sammen tapt flere hundre millioner kroner.

Søndag feiret Sveits sin nasjonaldag, vel vitende om at pengene deres knapt noen gang har vært mer verdt. Fint hvis du har en hemmelig konto der. Men fryktelig dumt om du har lån i sveitsiske franc. Og det er det mange som har.

Les også:

I et kraftig forsøk på å stagge den galopperende sveitserfrancen har den sveitsiske sentralbanken nå kuttet renten og varslet at den vil pumpe ut ferske franc for å presse ned kursen. Sveits tar sikte på en rente så nær null som mulig.

Årsaken er at kursen «truer den økonomiske utviklingen» i landet. Sveitserfrancen er «massivt overvurdert», ifølge sentralbanken selv. Tiltakene har svekket franc-kursen mot euro med vel to prosent.

Taper penger

Fra Toten til Stavanger kan mange norske lånekunder bare krysse fingrene for at sveitserne lykkes. Bare i Sparebank 1 SR-Bank i Rogaland har 1600 kunder lån i sveitsiske franc. Til sammen skylder de 3 milliarder kroner.

— Den største andelen er privatkunder som har finansiert bolig eller deler av boligen sin gjennom valutalån. Historisk har en større andel rogalendinger hatt mer av lånene sine i utenlandsk valuta. En god del av disse har kommet i en situasjon der lånet har steget ganske kraftig, sier kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland.

Han sier at valutalånene ble tatt opp mens sveitserfrancen gjennomsnittlig kostet mellom 5,50-6,00 kroner. Nå er kursen nærmere 7 kroner.

— Over førti prosent av dem som har finansiering gjennom sveitserfranc har nå en saldo som er 20 prosent over hovedstolen, sier han.

Det betyr at den som har lånt 2 millioner, nå skylder 2,4 millioner.

Dyr uro

Det er uroen i Europa som medfører at mange nå har lån til pipen i alpepenger. For mens investorene rømmer fra mer risikable greske, spanske og italienske papirer, finner de en trygg havn for pengene i Sveits. På to år er sveitserfrancen gått fra å koste 5,7 norske kroner – til 6,91 kroner i går.

Det er dårlig nytt også på Toten, der valutalån har hatt sin tilhengerskare blant Nordea-kundene de siste 10–15 årene.

— Det har vært en gruppe som har fått med seg flere over tid, forteller avdelingsbanksjef Ola Holmstad i Nordea Vest-Oppland. Nå har Holmstad 50–60 kunder med lån i fremmed valuta.

— Historisk sett har det vært sveitserfranc og japanske yen. Euroen har også vært aktuell som lånevaluta i perioder. Men 60 prosent ligger nok i sveitserfranc, sier han.

Billig

Lån i valuta kan se fristende ut. Rentene kan være langt lavere enn med hjemlige lån. I Sveits er renten nå nesten null. Dermed betaler Nordeas kunder omtrent bare bankens eget rentepåslag på 1,25 prosentpoeng på sine lån, mens vanlige lånekunder betaler 3,5 prosent.

Men farene lurer: Om norske kroner svekker seg, stiger lånebeløpet tilsvarende. Valutakameratene på Toten har ifølge Holmstad fått 80.000 mer i lån for hver million de skyldte ved nyttår på grunn av svingningene. Kundene må betale inn økningen hvert kvartal.

Både Holmstad og Haugland sier kundene fortsatt klarer seg greit. Lite tyder på at valutauroen vil få store følger i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 1,3 prosent av husholdningenes gjeld i fremmed valuta.

Men det er i francens hjemland og landene rundt at den hete francen får økonomene til å svette:

Store tap

Den sveitsiske nasjonalbanken sliter, bare i første halvår hadde de 10,8 milliarder franc i tap, det aller meste på grunn av kursen.

Nå er den innenlandske prisveksten borte og den eneste eksporten som ikke er stagnert, er salget av klokker. I løpet av det siste halvannet året er prisen på sveitsiske eksportvarer steget med 20 prosent.

Tyske aviser rapporterer om stor økning i grensehandelen, ikke minst til glede for tysk dagligvarebransje. Selv næringsministeren i Sveits har rådet borgerne til å handle i utlandet hvis de sliter med økonomien.

Også turistnæringen sliter. Kjøpekraften til gjester fra euroland er falt med en fjerdedel de to siste årene, og hotellnæringen har særlig merket nedgang i antall tyske overnattinger.

Farlig for Ungarn

I Ungarn er 70 prosent av boliglånene i sveitserfranc. En midlertidig løsning for å forhindre at flere hundre tusen mennesker mister boligene sine er forhandlet frem: Bankene krever inn lånene med en fast fiktiv kurs, langt lavere enn den reelle, og så skal kundene betale differansen etter 2015, skriver den østerrikske avisen Der Standard.

Det offentlige hefter for dem som i fremtiden ikke klarer å betale. Det kan bli dyrt for den allerede gjeldstyngede ungarske staten.

Også i Polen, Tsjekkia, Romania og Kroatia har mange privatpersoner kostbare lån i sveitserfranc, og på grunn av fallende boligpriser står mange står i fare for å bli gjeldsslaver.

Har lånt 21 millioner i franc

- Jeg følger med, jeg har veldig mye aktivitet i Sveits. For meg er det ganske viktig, sier Lasse Kjus.

Den tidligere toppalpinisten er i dag tungt involvert i forretninger i alpene. Derfra drives merkevareselskapet LK International som selger Kjus-klær over hele verden.

- En utfordring

I fjor omsatte selskapet for 46 millioner sveitserfranc, eller 267 millioner norske kroner, målt med fjorårets gjennomsnittskurs. Ifølge Kjus har selskapet 55 ansatte, og fikk en omsetningsvekst i fjor på 9 prosent. Hva selskapet tjente i fjor, går de ikke ut med.

— De sterke valutasvigningene er en utfordring. Driftsmessig er det en kostnad med den sterke sveitserfrancen, men det gir ikke de store utslagene, sier han.

Selv tok han ifølge Dagens Næringsliv opp lån på 21 millioner kroner i sveitserfranc.

- Ikke spekulasjon

I fjor høst uttalte han seg positivt om utsiktene for at francen skulle falle. Hittil har den bare steget.

— Noen av lånene i sveitserfranc er ikke tatt opp på grunn av spekulasjon i valuta. Egentlig er det mest for at det skulle være en trygg havn og at jeg fikk en bra rente da jeg tok dem opp, sier han nå.

Pensjonert toppalpinist Lasse Kjus sier de sterke valutasvingningene er en utfordring. Han er i dag tungt involvert i forretninger i alpene, blant annet med selskapet LK International, som selger Kjus-klær.