Norge

Legeforeningen: Klart imot aktiv dødshjelp

Strider med de etiske reglene nedfelt i legeyrket, mener leder Trond Markestad.

Leder av Rådet for legeetikk Trond Markestad stiller seg svært kritisk til legeassistert dødshjelp. Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings sakkyndige organ i spørsmål vedrørende legeetikk i Norge. Foto: Pressebilde UIB

  • Siri Færden

Den Norske Legeforeningen melder klar tale i debatten om legeassistert selvmord bør tillates av norske myndigheter, etter at man i England har foreslått å legalisere praksisen ved sykehusene.

— Vi er klart imot. Legeforeningen ser ikke noen prinsipiell forskjell mellom aktivdødshjelp (eutanasi) og legeassistert selvmord. Begge disse strider med våre etiske regler, sier leder for Den Norske Legeforening Trond Markestad.

Aktiv vs. passiv

Eutanasi, eller aktiv dødshjelp av (gresk eu god og thanatos død, «behagelig død») går ut på å fremskynde en persons død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse. Eutanasi kalles tidvis også assistert selvmord.

Passiv dødshjelp er uklart begrep, men det vanlige er å oppfatte det som å la være å gi livsforlengende behandling.

— Passiv dødshjelp er noe helt annet - det er vi for. Dette er helt noe som er helt akseptabelt hos døende, sier Trond Markestad.

Ikke skade

Den hippokratiske ed er den sentrale tekstsamlingen i medisinen, og står for det teoretiske grunnlaget for over 2.000 års legepraksis . Prinsippet om å ikke skade står sentralt.

— Legeassistert selvmord og eutanasi står også i strid med den gamle hippokratiske ed om å hjelpe mennesker å ta sitt eget liv, sier Trond Markestad.

Ikke være til bry

Sentralt i betingelsene for assistert dødshjelp er at pasientens beslutning skal være selvstendig og ikke ha fremkommet etter press fra andre. Den største pasientgruppen som ønsker legeassistert dødshjelp er ofte eldre mennesker med dårlig fysisk og psykisk helse.

— En av våre største betenkeligheter er nettopp at gamle, ensomme og syke mennesker skal be om hjelp til å avslutte livet fordi de føler at de er til byrde for andre mennesker og samfunnet. I land som aksepterer legeassistert selvmord, er fysisk smerte langt nede på listen over begrunnelser for å ønske hjelp til å dø. Ønsket om å ikke være til bry for andre står øverst. Hvem kan viteom det ikke ligger en følelse av press bak ønsket om å hjelp til å dø?, sier Trond Markestad.

Inkonsistent

I retningslinjene for forslaget om legeassitert selvmord legger det engelske utvalget vekt på at pasienten skal være informert og selv skal utføre dødshjelpen, uten hjelp fra andre. Et prinsipp som i utangspunktet ikke strider i mot et av grunnprinsippene i medisinsk etikk: respekten for pasientens autonomi.

— Poenget bak legeassistert selvmord er selvmotsigende. Hjelpen skal være selvbestemt, men samtidig skal leger bestemme om begrunnelsen er god nok, mener leder for Den Norske Legeforening Trond Markestad.

  1. Les også

    Britisk utvalg: Leger må få hjelpe syke å ta sitt eget liv

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Aktiv dødshjelp kan gjerne dekkes av sportsjournalister. Men da bør de gjøre et skikkelig håndverk | Morten Horn

  2. NORGE

    Legeforeningen provosert over regjeringens brosjyre. – Vi har plikt til å hjelpe dem som trenger det

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 3. mai

  4. DEBATT

    Legeetikk er ikke markedsstyrt

  5. KOMMENTAR

    Aktiv dødshjelp: Da jeg sto i det pasientrommet, var jeg kristen, og helt sikker. Nå er jeg ateist, og full av tvil.

  6. A-MAGASINET

    Med en gin tonic hjalp hun moren sin med å dø