På ettårsdagen for ulykken der fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS, legges det frem to rapporter.

Først ut er Havarikommisjonen, som vil legge frem sin endelige rapport om kollisjonen mellom Norges største krigsskip og den 250 meter lange oljetankeren i Hjeltefjorden nordvest for Bergen.

Noen timer senere vil Forsvaret legge frem sin rapport om hva de har gjort for å hindre at noe lignende skal skje igjen.

Men hva kan vi få svar på? Etter alt å dømme, vil tre aktører ende opp med å dele skylden for ulykken.

KNM Helge Ingstad
Marius Vågenes Villanger / Forsvaret

1. Hva skjedde om bord?

Det er fortsatt en rekke spørsmål knyttet til hva som faktisk skjedde om bord på fregatten natt til 8. november i fjor.

  • Sjøforsvaret har mer enn antydet at besetningen som sto på broen, ikke hadde kompetansen til å håndtere situasjonen som oppsto. Hva skjedde på broen fra minutt til minutt?
  • Ifølge TV2 så foregikk det opplæring av et nytt mannskap den natten. Er det slik at mannskapet var en blanding av skipets egen besetning og fra allierte skip?

2. Påvirket vaktskiftet situasjonen?

Klokken 04, altså like før kollisjonen fant sted, finner normalt vaktskifte sted på broen på en fregatt. Dette utløser flere spørsmål.

  • Kan vaktskiftet ha påvirket situasjonen, var årvåkenheten redusert?
  • Var det mye prating på broen som tok konsentrasjonen fra folk?
  • Foregikk vaktskiftet på en annen måte enn normalt under et helnorsk tokt, fordi det var gjester om bord?
  • Manglet en av de to utkikkene da situasjonen oppsto, slik Bergens Tidende har omtalt?
  • Hvorfor fikk det påtroppende mannskapet feil situasjonsbilde av det avtroppende, og hvorfor klarte ikke det påtroppende teamet å justere dette?
Her kantrer KNM Helge Ingstad Slepebåtene forsøker å redde skipet morgenen etter kollisjonen.

3. Var det umulig å svinge unna?

Klokken 04.01 er det radiokontakt mellom Helge Ingstad og Sola TS, viser lydloggen. Fra tankskipet gis det beskjed til fregatten om å svinge unna for å unngå kollisjon, men krigsskipet svarer at de er for nær land.

  • Var krigsskipet for nær land?
  • Hvorfor klarte ikke fregatten med sine overlegne manøvreringsevner å unngå kollisjonen da besetningen på broen her ble klar over hva som var i ferd med å skje?
Til tross for sine overlegne manøvreringsevner klarte ikke krigsskipet å unngå kollisjonen med tankskipet. Hvorfor?
Terje Pedersen / NTB scanpix

4. Hvorfor seilte krigsskipet så raskt og uten AIS-sender?

Da krigsskipet beveget seg inn Hjeltefjorden, var det uten at den såkalte AIS-senderen var på. Denne sender informasjon om fartøyets identitet, posisjon, fart og kurs. Ettersom den ikke var på, var fregatten usynlig på AIS-skjermene til andre fartøy og heller ikke synlig på nettsidene til Marine Traffic.

Det er også stilt spørsmål ved farten Helge Ingstad hadde da skipet seilte inn i Hjeltefjorden.

  • Hvorfor holdt fregatten 17-18 knops hastighet i en seilingsled som Hjeltefjorden?
  • Baserte besetningen om bord på fregatten seg kun på visuell vurdering av situasjonen?
  • Dobbeltsjekket ikke besetningen med radar?
  • Helge Ingstad brukte selv AIS-senderen til å kartlegge andre skip, uten at den selv kunne bli observert. Kunne kollisjonen vært unngått hvis fregatten brukte AIS?
Tankskipet Sola TS
Jan Kåre Ness / NTB scanpix

5. Tankskip på feil kurs?

Klokken 04.02 seilte Sola TS inn i KNM Helge Ingstad. Krigsskipet ble truffet bak på styrbord side.

Kursen tankskipet hadde valgt er i strid med tanken om å separere trafikken i Hjeltefjorden, sa professor Trond Solvang ved Nordisk institutt for sjørett til VG i mai.

  • Hvorfor valgte losen/kapteinen om bord på Sola TS den kursen de hadde?
  • Regnet man med at andre fartøy i fjorden ville unngå skipet og la den dominere leden?

6. Full akterover?

Kort tid før de to skipene kolliderte, oppdaget mannskapet på Sola TS at de var på kollisjonskurs med et annet skip.

  • Var det mulig for tankskipet å påvirke kollisjonen, i det minste redusere kraften i sammenstøtet?
  • Slo tankeren fullt akterover, ble alt gjort om bord på Sola TS som teoretisk kunne gjøres for å unngå kollisjonen med krigsskipet?
Sjøtrafikksentralen på Fedje
Gorm Kallestad / NTB scanpix

7. Mistet man kontroll?

Flere har kritisert Fedje sjøtrafikksentral (VTS) for å ha sviktet natt til 8. november.

– De skulle aldri latt situasjonen utvikle seg til denne tragedien, sa mangeårig navigatør og fregattsjef Christian Irgens til Aftenposten.

  • Ifølge Havarikommisjonens foreløpige rapport virker det som at trafikkbildet den kvelden var «kritisk uklart for de involverte». Hadde Fedje TVS kontroll på fartøyene i Hjeltefjorden den natten?
Kommer det en overraskelse?
Lars Røraas /Sjøforsvaret

Spørsmålet er om man etter fredagens granskingsrapporter sitter igjen med det hele og fulle svaret. Både Havarikommisjonen og marinen har tidligere understreket at ulykken er mer kompleks enn det som har kommet ut.

Hva er det som ikke har kommet ut? Hvilke hittil ukjente faktorer har spilt en rolle i forbindelse med ulykken?

Denne uken ble det kjent at politiets etterforskningen av havariet neppe vil være ferdig i løpet av 2019. Politiet vurderer nå om Forsvaret og Kystverket skal gis foretaksstraff, meldte VG.

Det er forhold knyttet til drift, rutiner, opplæring og risikovurdering som gjør at politiet vurderer å straffeforfølge Forsvaret og Kystverket, ifølge avisen.