Klimaforsker, Meteorologisk institutt og NVE: Må regne med flere skred
Flom og jordskred rammet Sogn og Fjordane kraftig denne uken. Én person er antatt omkommet. Ekspertene venter flere skred i fremtiden.
Situasjonen er fortsatt ikke avklart etter en rekke jordskred ble utløst i Sogn og Fjordane tirsdag. Meteorologer og klimaforskere mener at uværet som rammet Jølster trolig ikke er en engangshendelse.
– Den type skred vi har sett nå er flomskred og jordskred, og skjer særlig i bratt terreng med mye løsmasser. Vi venter flere skred av denne typen, sier Hege Hisdal. Hun er hydrolog og seksjonssjef i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE).
Tirsdag ettermiddag og kveld gikk det en rekke ras i Sogn og Fjordane. Fem av rasene var av større karakter.
Hisdal forteller at grunne jordskred og flomskred i bratt terreng kan utløses av snøsmelting og store mengder regn.
– Været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred, forteller hun.
Ifølge Hisdal har både temperaturen og nedbøren økt de siste årene, og vil fortsette å øke.
– Vil få lengre regnsesong
– Vi kan ikke si at skredene i Sogn og Fjordane nå skyldes klimaendringer. Slike skred har vi hatt i alle tider. Men vi kan si at sannsynligheten for at slike skred skjer har økt, og vil fortsette å øke, sier Hisdal.
Hun forklarer at klimaendringer påvirker sannsynligheten for at slike skred og flommer skjer.
– Vil dette skje på sommeren eller ellers i året?
– Det skjer gjerne på grunn av mye regn kombinert med snøsmelting. Hvis man har stabile vintre, vil man ikke få slike skred da. Men sesongen for regn vil utvides, og man vil kunne få slike skred i større deler av året enn nå, sier Hisdal.
Hun legger til at det ventes flere episoder med intenst, kraftig regn i lokale områder i fremtiden. Totalt sett øker dermed både «skredsesongen» og sannsynligheten for skred, mener hun.
– Slike skred har skjedd på våren og sommeren før, men de er vanligst på høsten. Da har vi lange perioder der det regner mye, sier hun
Se ødeleggelsene i Sogn og Fjordane fra luften
Meteorologisk institutt: – Ustabile luftmasser gir mer regn
Vakthavende meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt forteller at uværet tirsdag ettermiddag skjer på grunn av endringene i lufttemperaturen de siste dagene.
– Vi har hatt mye veldig varm luft over Sør-Norge, som nå er erstattet med kald luft. Sonen imellom blir ustabil, og da får man disse kraftige regnbygene. Været beveger seg også langsomt, slik at man får mye nedbør over et lite område. Det er det som har skjedd denne gangen, sier Berger.
– Er dette et sommerfenomen?
– Så store temperaturforskjeller får du ikke på vinteren, så det som har skjedd nå kan man kalle det et sommerfenomen. Men det kan se ut som at vi må venne oss til å se mer av dette, sier meteorologen.
Hun forteller at konsekvensene av slike hendelser kommer an på hvor de skjer.
– Et tett bebodd område vil merke større konsekvenser enn et område langt til skogs, sier hun.
Bil bekreftet tatt av jordskred i Jølster – mann antas omkommet
Klimaforsker: – Konsekvens av klimaendringene
Klimaforsker Erik Kolstad arbeider for NORCE og forskningssenteret Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen.
– Dette er en veldig tydelig konsekvens av klimaendringene, sier han.
Kolstad forklarer at når temperaturen øker, holder luften på mer fuktighet. Da regner det mer enn det ville gjort hvis det var kaldere, og derfor får man nedbørsrekorder.
– Den varme luften kommer av global oppvarming, og været man opplever nå skjer oftere og oftere. Sånn sett er dette helt etter manuskriptet, sier Kolstad.
Han mener også at risikoen for styrtregn, som har utløst flomskredene og jordskredene i Sogn og Fjordane, øker på sommeren.
– Jo høyere temperaturene er, jo mer øker faren for at slike ting skjer. Paradoksalt er både tørkesommeren i fjor og styrtregnet i år et tegn på og en konsekvens av global oppvarming, sier han.
Ble fanget mellom to elver – reddet med gravemaskin
Størst risiko i Sør-Norge
– Hvor ille kan man vente at det blir?
– Det er veldig lokalt, og vil variere fra sted til sted. Det kommer ikke bare an på nedbørsmengdene, men også naturen i området, opplyser klimaforskeren.
Han forteller at man på Vestlandet må forberede seg på mer flom på høsten, men at man også vil få episoder på sommeren som nå.
Østlandet, som har høyest risiko for flomepisoder på våren når snøen smelter, vil imidlertid få færre slike hendelser på våren, men mer styrtregn på sommeren.
– Ettersom det blir varmere vil man få mindre snø som smelter. Men dette er også knyttet til hvert enkelt vassdrag. I for eksempel Gudbrandsdalen venter man en nedgang i slike flom- og skred-episoder, mens man andre steder kan få en økning, sier Kolstad.
Han legger til at konsekvensene gjerne også er større i bratte fjellsider.
