To av de sårede var hun med på å gjemme i rocketeltet på Utøya. Flere ganger var massemorderen like i nærheten og hun brukte anledningen til å se nøye på ham.

— Jeg tenkte at jeg skulle se ham, vite hvordan han så ut. Hvis han kommer seg fra øya, så skal jeg vite hvordan han så ut. Han skal ikke slippe unna, tenkte jeg, forteller Hovland i vitneboksen.

Hun hørte så mange skudd at hun forsto at mange var truffet. Da hun og de to sårede gjemte seg i rocketeltet, hørte hun Behring Breivik utenfor.

— Vi hørte skrittene og at de var rolige. Jeg merket at han hadde ikke dårlig tid, han går bare rundt her og tar det han finner, tenkte jeg, fortalte Hovland (17) da hun torsdag forklarte seg i retten.

«Du skal se død ut»

Hun varslet de andre i teltet.

— Jeg sa i teltet at han er utenfor. Jeg sa til M (navnet på en skadet, red.anm.) «du skal se død ut».

En av de sårede var skadet i hodet. Hovland kunne en del førstehjelp fra før av og hadde allerede forbundet en gutt som hadde skuddskader i låret, men var usikker på hvordan hun skulle håndtere en hodeskade og ringte 113 for å få råd.

Etter en lang, lang stund kom en politimann inn i teltet og spurte om hun med hodeskaden var bevisst. Hovland fryktet at han var massmorderen.

— Enten dør vi eller så er han ekte, tenkte jeg.

Måtte stole på ham

Hun tenkte på hva hun skulle svare ham.

— «Hva er det siste jeg skal si før jeg dør», tenkte jeg. Jeg studerte ham, M lå helt livløs og gutten satt livredd ved siden av meg. Jeg måtte stole på ham.

Politimannen skjøt ikke, men sa «nå blir dere reddet». Etter dette var Hovland med på å frakte de skadede bort fra Utøya.