Stortingsutvalg: PST lagret info om 120 personer ulovlig

Det kommer frem i årsrapporten til EOS-utvalget som ble lagt frem torsdag.

Marie Benedicte Bjørnland, sjef for PST, får kritikk på flere punkter fra EOS-utvalget

Onsdag la Regjeringen frem sin stortingsmelding om terrorberedskap. Der foreslo de å gi PST mye videre fullmakter til registrering og overvåkning enn i dag. Og dagen derpå kommer avsløringen om at 120 personer er lagret ulovlig i registeret til PST.

Det er EOS-utvalget som skriver det i sin årsrapport for 2012. Utvalget er oppnevnt av Stortinget og kontrollerer etterretnings-, overvåknings— og sikkerhetstjenestene i Norge.

Har du tips om denne saken? Kontakt journalisten eller tips anonymt på Aftenpostens varslerportal

Blant annet ble en telefonliste hvor det var informasjon om rundt 100 personer lagret. Der stod det telefonnummer, relasjon til den som hadde listen, samt at det var notert fødselsnummer og adresse på noen.

Les også

Journalister var ulovlig overvåket

PST skal når noen har vært registrert i fem år, uten at det har kommet noen nye opplysninger, vurdere om det fortsatt er nødvendig å lagre informasjon om de registrerte. I flere tilfeller hadde de ikke gjort det.Og en del av dem ble også slettet etter at EOS-utvalget påpekte at de måtte gjøre det. Blant dem var det personer som det var registrert med opplysninger fra mange tiår tilbake — det eldste tilfellet var 72 år gammelt - altså helt tilbake til krigen.

Sjekket ikke om det fortsatt var nødvendig å lagre

Utvalget kritiserer også PST for at de for enkelte kategorier ikke har gjort noen systematisk sjekk av personer etter fem-årsregelen.

PST forklarer at for den største kategorien gjelder «personer som alltid vil være av interesse for PST. På denne måten vil femårsregelen aldri direkte slå inn»

Det står ikke i rapporten hvilke personer dette gjelder. Men PST har nå ifølge EOS-utvalget, endret sine rutiner på dette punktet.

Informasjon lagret utenfor registre

Eldbjørg Løwer, leder for EOS-utvalget, mener at det mest alvorlige de fant var informasjon som var lagret hos PST utenfor registeret hvor de skal føre informasjonen.

— Det var noe PST ikke var klar over og som vi fant. Det som er alvorlig er at om informasjonen ikke er søkbar, kan man heller ikke kontrollere informasjonen.

Eldbjørg Løwer, leder av EOS-utvalget.

Løwer sier hun ikke vet om det har vært bevisst at informasjonen ikke er lagt inn i registeret.— Vi har ikke oppdaget noen forsøk på at de har forsøkt å holde ting skjult for oss, legger hun til.

- Hvordan synes du de hemmelige tjenestene skjøtter arbeidet sitt?

— Jeg vil ikke gi noen terningkast. Men vi blir tatt i mot og det er et spenningsforhold mellom oss - og det skal det være.

Økning av skjult overvåkning av «ikke-mistenkte».

Aftenposten skrev i fjor vår at PSTs skjulte overvåking i forebyggende øyemed hadde økt. Det betyr altså overvåking av ikke-mistenkte, det vil si personer PST «har grunn til å undersøke.» Utvalget skriver at dette har økt ytterligere i 2012.

De advarer mot at forutsetningen for at PST fikk lov til å drive skjult overvåkning av ikke-mistenkte skulle være et «smalt supplement, som kun skal brukes ved forebygging av de mest alvorlige straffbare handlingene.»

LES OGSÅ:

Les også

PST har aldri før overvåket så mange uten mistanke

Dette er altså snakk om overvåkingstilfeller som er godkjent i retten.

Utvalget skriver også at de har merket seg at PST har drevet skjult kameraovervåking mot for eksempel inngangsdører. Dette mener utvalget er privat område, og de tviler på om denne praksisen er i samsvar med straffeprosessloven.

E-tjenesten overvåker flere nordmenn

EOS-utvalgets rapport forteller også at stadig flere nordmenn blir overvåket av E-tjenesten i utlandet.

«E-tjenesten har opplyst at dette har sammenheng med en endring av terrortrusselbildet mot Norge. Mens trusselen tidligere i hovedsak kom utenfra, har man i den senere tid registrert en økning i antallet ekstreme islamistiske personer i Norge som har reist til konfliktområder og deltatt i annen virksomhet i utlandet relatert til militante islamistiske grupper.»

De viser også til at det ble satt i gang overvåkning om et norsk selskap i utlandet. Det var fordi E-tjenesten trodde det var et utenlandsk selskap.

Les også

Bekymring i Europa for Syria-reiser

Lagret info om journalister

I Etterretningsbataljonen, som ligger under Forsvaret, dro utvalget på et uanmeldt tilsyn. Der fant de ut at det varlagret informasjon om to VG-journalister.

Utvalget slo fast at bataljonen ikke hadde lov til å lagre slik informasjon.

«Det er svært uheldig om man på bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.», slår utvalget fast