Reagerer sterkt på holdninger til jøder

OSSE-delegasjon er bekymret over nordmenns syn på Israel og jøder. En fersk rapport kritiserer politiets innsats mot hatkriminalitet, og Norges forbud mot jødisk og muslimsk slakt av dyr.

I sommer besøkte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Norge for å undersøke hvordan det sto til med integrering og toleranse i verdens rikeste land, særlig i etterkant av 22. juli.

OSSE-delegasjonen fikk seg noen overraskelser, selv om de ikke ligger skjul på at Norge "er en eksemplarisk stat når det gjelder menneskerettigheter og likhet":

• Noe av det som forbauset OSSE mest i Norge, var nordmenns syn på Israel og Midtøsten-konflikten.
• Delegasjonen reagerer også kraftig på hvor lite politiet gjør for å bekjempe hatkriminalitet i Norge.
• Samtidig konkluderer rapporten med at det er på høy tid at Norge opphever kosher-forbudet fra 1929.
• OSSE reagerer også på "tallrike" eksempler på diskriminering av muslimer innen arbeidsliv og boligmarked.

Skjevt syn på Midtøsten

I sin Norges-rapport reagerer OSSE-delegasjonen særlig på holdningene til jøder. En undersøkelse i regi av Holocaust-senteret tidligere i år viste at 38 prosent av befolkningen mener Israels behandling av palestinerne er sammenlignbar med handlingene til nazistene. 12,5 prosent ga uttrykk for sterke antijødiske holdninger.

OSSE-delegasjon mener dette er "urovekkende", og advarer mot at sterke antiisraelske holdninger kan utvikle seg til en form for antisemittisme.

Les også

Mener Rajas oppvekst ikke er representativ

"Utenriksministeren bør fremme en sivilisert diskusjon om Midtøsten-konflikten, og reagere overfor dem som i debatten demoniserer staten Israel", konkluderer OSSE.

— Dette er et alarmerende resultat ikke bare for Norges lille jødiske miljø, men også for ledere i regjeringen som gjennom sin hyppige kritikk av Israel kan ha bidratt til dette, sa OSSEs representant for bekjempelse av antisemittisme i Europa rabbi Andrew Baker under et OSSE-møte i Warszawa i begynnelsen av oktober.

Politiet

OSSE-delegasjonen er også kritisk til at politiet gjør for lite for å kartlegge omfanget at hatkriminalitet og rasistisk motivert vold.

De tolker de lave tallene som om politiet ikke har kommet langt nok i å ta denne typen kriminalitet på alvor.

Samtidig etterlyses økt støtte til å styrke sikkerhetstiltakene rundt det jødiske miljøet i Norge.

- En flekk på Norges rykte

Ett av tiltakene OSSE-rapporten foreslår, er å oppheve forbudet mot rituell slakting av dyr – "halal" og "koscher" – slik både muslimer og jøder er pålagt å gjøre etter sin religion.

I Norge er det forbudt å slakte dyr uten bedøvelse ut fra dyrevernhensyn.

OSSEs delegasjon mener forbudet er et gufs fra mellomkrigstiden, og mener det ville være en "viktig symbolsk handling" å oppheve 1929-forbundet. OSSE viser til at både samer og jegere – motsetning til muslimer og jøder – har fått unntak fra reglene.

"En fortsettelse av forbudet vil med sikkerhet være en flekk på Norges rykte for å vise toleranse og inkludering", skriver OSSE.

En kazak, en ire og en rabbi

Delegasjonen som besøkte Norge er håndplukket av formannen i OSSE, Irlands utenriksminister Eamon Gilmore. Hensikten er å fremme toleranse og bekjempe rasisme, fremmedfrykt og diskriminering mot muslimer, jøder og kristne:

• Ambassadør Adil Akhmetov fra Kasakhstan, et land som har utmerket seg med høy korrupsjon og manglende demokrati.
• Rabbi Andrew Baker, internasjonal direktør i American Jewish Committee.
• Den pensjonerte høyesterettsdommeren Catherine McGuinness fra Irland.
  Delegasjonen besøkte Norge i fem dager, og møtte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen og 44 representanter for ulike organisasjoner, kirkesamfunn og offentlige etater.

Tidligere i år har de også rettet hard kritikk mot forholdene i Ungarn for jøder og romfolket, og fremveksten av det høyreekstreme partiet Jobbik.

Frykter for sikkerheten til jøder i Norge

Det Mosaiske Trossamfund må bruke halvparten av medlemsinntektene på rene sikkerhetstiltak som følge av faren for angrep på jøder i Norge.

- Det er viktig for oss hvis OSSEs rapport kan få ting til å skje i Norge. Norske myndigheter legger ellers stor vekt på OSSE og våre internasjonale forpliktelser, sier forstander og leder av Det Mosaiske Trossamfund Ervin Kohn.

- OSSE uttrykker bekymring for jøders sikkerhet i Norge, og mener mer må gjøres?

- Vi er engstelig for koblingen mellom penger og jøder. Vi er takknemlig for at vi fikk 7 mill. kr til skallsikring av våre bygninger fra Regjeringen. Men slik situasjonen er i Norge nå bruker vi nesten halvparten av medlemmenes midler til adgangskontroll og sikkerhet. Det er dessverre helt nødvendig i dag.

Det lille religiøse samfunnet har bare 720 medlemmer.

- Vi alene kan ikke ta hele ansvaret for å ivareta vår sikkerhet, sier Kohn.

Kohn er glad for at OSSE-delegasjonen tar så klart til orde for å oppheve forbudet mot kosher-slakting.

- Det er utrolig at et forbud som ble innført på antisemittiske premisser i 1929, fortsatt gjelder. Dette har ingenting med dyrevern å gjøre. Det er ingen tvil om at dette er en av de få skamplettene i norsk lov.

- Hva har vi gjort galt i Norge når det fortsatt er så mye antisemittisme?

- Det holder ikke å snakke om Holocaust alene hvis du skal bekjempe antisemittisme. Vi må gripe det annerledes an. Det er kanskje rart at jeg som førstegenerasjon etter overlevende fra Holocaust mener dette. Men det er vel så viktig med undervisning om jødisk historie, tradisjon og kultur, som viser at jøder er en naturlig del av Europas historie, sier Kohn.

«Religiøse orgier»

«Vi har ingen forpliktelser til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter».

Slik formulerte leder for Bondepartiet — Jens Hundseid - hvorfor det som i dag er Senterpartiet - gikk inn for at koscher slakting burde være forbudt i Norge i 1929.

«Vi har ikke invitert jødene hit til landet og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier», fortsatte Bondeparti-lederen. Ved en senere anledning gjorde han det klart at «en god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet».

Forbudet ble vedtatt i Norge i 1929, fire år før Nazi-Tyskland innførte et tilsvarende forbud.

- Alarmerende

- Dette er et alarmerende resultat ikke bare for Norges lille jødiske miljø, men også for ledere i regjeringen som gjennom sin hyppige kritikk av Israel kan ha bidratt til dette, sa OSSEs representant for bekjempelse av antisemittisme i Europa rabbi Andrew Baker under et OSSE-møte i Warszawa. Han viste til HL-senterets undersøkelser som viser at mange nordmenn sammenligner Israel med Nazi-Tyskland.

Taus minister

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen vil ikke kommentere rapporten eller svare på OSSE-kritikken fra Norge.

«Når det gjelder Norges Midtøsten-politikk må du kontakte UD, og med hensyn til halal kjøtt og ulike slaktemetoder er dette Landbruks- og matdepartementet sitt område», svarer kommunikasjonsrådgiver, Alexandra R. Tufteland i en e-post.

- Viktig innspill i pågående debatt

- OSSEs rapport er et viktig innspill i den til stadighet pågående debatten om antisemittisme i Norge og diskusjonene om jødisk praksis, sier leder for Holocaust-senteret Guri Hjeltnes.

Hun mener det er særlig viktig å kartlegge hatkriminalitet, og gi større forståelse for en av de minste minoritetene i Norge. HL-senteret viser til det pågående Dembra-prosjektet som et godt eksempel, som skal øke bevisstheten om spørsmålene.

- De holdningene og fordommene vi fant i vår rapport understreker behovet for økt kunnskap om jøder og jødedom, sier Hjeltnes.