Utvalg foreslår færre timer i tysk, fransk og spansk i videregående
Utvalg foreslår å kutte antall timer med fremmedspråk i videregående. Lederne for fransk- og tysklærerforeningene er redd det vil gjøre at norske elever ikke kommer opp på et godt nok språknivå.
– Det var det beste året i livet mitt. Vi bodde i hver vår tyske familie og lærte veldig fort å snakke tysk i hverdagen, forteller Arthur Svidal Llewelyn.
Sammen med Nora Eriksen og Simon Kvalheim tok han et år som utvekslingselev i Berlin i andre klasse på videregående. De mener det skal mye øving til for å kunne bruke et språk godt. De synes det er synd om det blir færre timer med tysk, fransk, spansk eller andre fremmedspråk i videregående, slik Lied-utvalget foreslår i sin rapport, Med rett til å mestre.
– Da vil vi ende opp med nesten ingenting. Hvis man først skal lære et språk, må man ha nok tid til undervisning i faget. Jeg er så glad for å ha lært et språk så godt, sier Nora Eriksen.
Foreslår eksamen i kroppsøving, musikk og kunst og håndverk for ungdomsskoleelever
– I strid med målet om å lære ett fremmedspråk godt
Det regjeringsoppnevnte Lied-utvalget skal foreslå endringer i den videregående opplæringen. Utvalget foreslår følgende endringer for fremmedspråkene:
- Antall timer med fremmedspråk reduseres. Utvalget går ikke nærmere inn på hvor stor reduksjonen skal være.
- I dag er det et krav at elever som ikke har fremmedspråk på ungdomsskolen, skal ha tre år med fremmedspråk på videregående. Utvalget foreslår at det skal kreves bare to år.
Andrea Vaske, leder i Tyskforum, som er norske tysklæreres forening, mener det er helt bakvendt å kutte ned på antall timer i et samfunn der internasjonale relasjoner er viktigere enn noen gang.
– Lied-utvalgets forslag strider mot myndighetenes uttalte mål om at norske elever skal lære seg å snakke minst ett fremmedspråk godt nok, ved siden av engelsk. For å komme opp på et visst nivå kreves det også nok timer med øving og undervisning, sier Vaske.
– Mister en avgjørende dimensjon
Et av argumentene for å redusere timetallet i fremmedspråk er at norske elever trenger å lære mer engelsk. Vaske mener det ikke er et godt nok argument for å redusere antall timer i andre fremmedspråk.
– Elevene er omgitt av engelsk hele tiden. Selv om man i flere sammenhenger kan bruke engelsk som et felles språk på tvers av land, så mister man en avgjørende dimensjon. Kulturforståelse er en essensiell del ved kommunikasjon og en viktig del ved fremmedspråkundervisningen, sier Vaske.
«Uskikkelighetstrend» blant unge over hele landet
– Elevene bør ha fem år med ett fremmedspråk
Ingvild Nielsen, leder i Fransklærerforeningen i Norge, mener norske elever allerede får få timer med fremmedspråk.
– Det vil være uheldig om det blir enda færre. Norge har behov for språkkompetanse utover engelsk. Interkulturell kompetanse er viktig i vårt globaliserte samfunn, sier Nielsen.
Hun mener det også vil være synd å fjerne det tredje året med fremmedspråk på videregående for elever som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen. Dette kan føre til at antall elever som velger fremmedspråk på ungdomsskolen, synker, tror hun.
– Vi i språkforeningene mener det bør være obligatorisk med fremmedspråk på ungdomsskolen, og at man må fjerne muligheten til å skifte språk underveis. Elevene bør til sammen ha fem år med ett fremmedspråk når de går ut av videregående, sier Nielsen.
Lied: – Norske elever lærer for lite engelsk i dag
Ragnhild Lied sier forslagene om redusert timetall i fremmedspråkene må ses i sammenheng med blant annet behovet for økte engelskkunnskaper.
– Vi fikk mange innspill om at man må slippe krav til fremmedspråk helt. Det mener vi er uheldig. Samtidig har det vært et veldig tydelig krav fra mange parter at elevene lærer altfor lite engelsk i dag. Norske elever slutter med engelsk allerede etter første klasse på videregående. Når de begynner på høyere utdanning, er det mange som har svake formelle engelskkunnskaper, sier Lied.
Hun påpeker også at utvalget mener myndighetene bør gjøre kravene i påbygging etter yrkesfag mer lik kravene som stilles i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
– Det er ikke krav til fremmedspråk for elever som tar påbygg etter yrkesfag i dag. En del elever velger å ta yrkesfag med påbygg for å slippe dette kravet. Derfor mener vi kravene bør bli likere. Samtidig er det naturlig å stille krav til fremmedspråk for enkelte av yrkesfagene, for eksempel reiseliv, sier Lied.
– Vi foreslår dessuten at elevene skal få mer tid til å fordype seg i fagene de velger, og det betyr at de som velger fremmedspråk, skal få mer tid til det faget, sier Lied.
