Norge

Mer til dataovervåking for å stoppe spionasje og terror

Utgiftene til Politiets sikkerhetstjeneste PST øker kraftig med 9,9 prosent. Årsaken er utvidede fullmakter til dataovervåking.

Bevilgningene til PST øker med 9,9 prosent i årets statsbudsjett. Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

  • Per Anders Johansen
    Journalist

Regjeringen begrunner økningen med at PST trenger mer data «for å hindre terror, spionasje, sabotasje og utenlandske påvirkningsoperasjoner i Norge».

  • Budsjettet til PST øker til 982 millioner kroner, en økning på 9,9 prosent fra saldert statsbudsjett 2019. Dermed har bevilgningene til PST økt med 50 prosent på fem år.
  • Antallet ansatte i PSTs sentral enhet har økt med 135 fra 2013 til 2019.

Regjeringen mener økningen er nødvendig «for å styrke PSTs evne til å innhente informasjon i det digitale rommet».

I revidert nasjonalbudsjett i år fikk PST 162 millioner kroner mer for økt dataovervåking.

Regjeringen viser dessuten til at PST trenger mer penger for å styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Utenlandsk etterretning, ekstreme islamister og høyreekstreme

Etterretningstjenester fra flere land forsøker å rekruttere kilder og kartlegge personer og virksomheter i 2019.

«Trusselaktørene opererer i økende i grad i det digitale domenet. Verktøyene for å utøve trusler blir flere, mer avanserte og enklere tilgjengelige for statlige og ikke-statlige aktører», ifølge Justisdepartementet.

«Det krever at PST utvikler både kompetanse og kapasiteter på dette området».

Moskeen i Bærum, som ble utsatt for terrorangrep i august. Hans O. Torgersen

Ekstreme islamister utgjør fortsatt den mest alvorlige trusselen mot Norge, ifølge Justisdepartementet, som viser til at enkelte ekstreme islamister har pekt ut Norge som et legitimt mål for terror.

Justisdepartementet advarer også mot at mange fremmedkrigere og andre terrordømte vil bli løslatt fra fengsler i Europa i tiden fremover.

«Etter fullført soning skal disse personene reintegreres i samfunnet. Kapasiteten og intensjonene deres kan derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko», skriver departementet.

I tillegg har trusselen økt fra høyreekstreme i Norge, ifølge PST. Justisdepartementet viser til terrorangrepet mot moskeen i Bærum som et eksempel på at de høyreekstreme utgjør en alvorlig trussel.

«Dette er et nettverk som står sammen i et ønske om å beskytte den hvite europeiske rasen og kulturen med voldelige midler», skriver departementet i forslaget til statsbudsjett.

Nye overvåkingsmetoder

Stortinget vedtok i 2016 flere nye overvåkingsmetoder for politiet og PST, blant annet datainnbrudd, hacking, utvidet bruk av skjult kamera, lettere kontroll av e-post.

PST og politiet fikk også større muligheter til å overvåke mobiltelefoner og utføre romavlytting.

Flere av disse metodene er meget ressurskrevende, og krever nytt datautstyr, utvikling av programvare og flere ansatte med høy teknisk kompetanse.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. PST
  2. Terror
  3. Spionasje
  4. Radikalisering
  5. Statsbudsjettet 2020

Relevante artikler

  1. NORGE

    PST presenterer ny trusselvurdering

  2. KOMMENTAR

    Dette bør du frykte mer enn terror

  3. VERDEN

    Økt fare for høyreekstrem vold: Et «like» kan være nok

  4. NORGE

    PST mottok tips om terrorsiktede Philip Manshaus (21) for ett år siden, men fant ikke grunnlag for å følge opp tipset grundigere.

  5. VERDEN

    De er fiender. Men høyreekstreme og islamistiske terrorister tenker likere enn de tror.

  6. NORGE

    Siktede latterliggjøres for «forfeilet terrorhandling»