Norge

Fant Norges eldste skipslast under vann

Lasten fra et sunket handelsskip som man først trodde stammet fra middelalderen,viser seg nå å stamme fra vikingtiden. - Et utrolig sjeldent funn, sier arkeolog.

Dykker Erik Erland Holmen holder gevirdelen fra et reinsdyr som gjorde det mulig å tidfeste lasten med kvernstein ved innseilingen til Ulvøysund i Aust-Agder.
  • Cato Guhnfeldt

Deler av geviret fra et reinsdyr hjalp forskerne med å tidfeste det sjeldne funnet.

Restene etter vikingtidskipet og lasten ligger midt i innseilingen til Ulvøysund utenfor Lillesand.

— Skipsvraket er tidligere blitt rapportert av dykkere i Norsk Forlishistorisk Forening, men arkeologisk registrering ble først foretatt i fjor. Da fikk man klarhet i at en del av lasten består av ca. 25 små kvernstein laget for å male korn. Stedet der skipet i sin tid gikk ned er typisk for skipsforlis, en smal passasje mellom holmer, svært utsatt for sørvestlige vinder.

Daterte gevir

- Dette er et utrolig sjeldent funn, sier arkeolog ved Norsk Maritimt Museum, Pål Nymoen, som har stått bak undersøkelsen.

Les også

Fant hedensk helligdom uten sidestykke

— Kvernstein lar seg vanskelig datere, men mellom dem fant vi en avsagd del av et reinsdyrgevir. Dette er nå C14-datert. Analysen som forelå i forrige uke, tidfester forliset til første halvdel av 1000-tallet, det vil si helt på slutten av vikingtiden.Kvernsteinene er mindre såkalte håndkvernstein, i motsetning til de større vasskvernsteinene som det ble vanlig å eksportere på 1200-tallet. Steinene ligger på sand- og steinbunn på ca. 14 meters dybde.

Fordi de ligger oppå hverandre ser det ut som om lasten sank til bunns med skipet slik de lå stablet om bord. To kvernsteiner, hver på cirka 31 kilo, med diameter på rundt 40 centimeter, ble tatt på land for nærmere undersøkelse.

De er ubrukt, laget av granatglimmerskifer, og stammer trolig fra et bruddsted i Hyllestad i Sogn og Fjordane hvor det var kvernsteinproduksjon allerede i tidlig vikingtid.

Rester av lær

I sommer gjorde museet en mindre forskningsgraving på stedet. Målet var å finne ut om det under steinene lå rester av selve skipet, eller annet materiale som kunne dateres.

- Vi flyttet på en del av kvernsteinene og undersøkte fire kvadratmeter av sjøbunnen under disse. Rester av selve skipet ble ikke påvist, derimot fant vi lær, korroderte jerndeler og gevirdelen. Skipets størrelse kjenner vi ikke, men det var trolig et handelsfartøy, kanskje av skipstypen «knarr».

— Det er sannsynlig at steinene bare var en liten del av lasten som typisk på denne tiden kan ha bestått av blant annet pelsverk og huder, sier arkeologen.

Fordi den norske kysten er værhard, med voldsomme nedbrytningsprosesser, er det små muligheter for at organisk materiale bevares.

Funnet i Ulvøysundet viser at selv svært gamle forlis lar seg påvise gjennom systematiske søk etter den type eldre steinvarer på havbunnen.

- De senere år har vi derfor oppfordret dykkere til å være spesielt oppmerksomme på slike funn. Alle de meldinger om funn som vi har mottatt fra sportsdykkere i årenes løp utgjør en kulturhistorisk skattkiste.

— Vår mulighet for å drive forskning er helt avgjørende for å kunne omsette disse viktige funnene i ny kunnskap, sier Nymoen.