Norge

I flere år holdt politiet det hemmelig. Nå er antall varsler om bruk av falske basestasjoner i kraftig vekst.

Mobilovervåking: For første gang gir norske myndigheter en oversikt over hvor ofte de bruker falske basestasjoner i løpet av et helt år.

Hver gang myndighetene setter i gang en operasjon med mobilovervåking i et område, skal de etter loven varsle til tilsynsmyndighetene. I den perioden kan man sette opp og bruke overvåkingsutstyret et ubegrenset antall ganger. Montasje av Per Byhring, Aftenposten

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

Ved hjelp av de hemmelige senderne, som opptrer som falske basestasjoner i mobilnettene, kan Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og norsk politi overvåke mobilaktiviteten i et område.

Norske myndigheter holder hemmelig når og i hvilke områder de setter opp mobilovervåking i Norge. Derfor kommer det nå et tenkt eksempel:

Forestill deg en vanlig vinterlørdag i Oslo sentrum, for eksempel på Oslos paradegate Karl Johan. Tusenvis av mennesker går forbi på Egertorget i løpet av noen timer.

I en sidegate står en bil parkert. I den sitter for eksempel Oslo-politiet eller Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Tenk deg at de skrur på en liten sender, en falsk basestasjon.

Utgir seg for å være en ordinær stasjon

Med et tastetrykk vil den såkalte IMSI-catcheren utgi seg for å være en ordinær basestasjon i mobilnettene til for eksempel Telenor eller Telia.

Den falske basestasjonen utkonkurrerer alle andre basestasjoner i området. Telefonene kobler seg på.

Overvåkerne kan nå se hvilke telefoner som er aktive i området. De kan følge bevegelsene til enkeltpersoner og samle data over mobiltrafikken i området de overvåker.

Avhengig av utstyret som brukes, kan identiteten til opptil 1000 mobiltelefoner registreres i et område i løpet av minutter.

  • Securedrop - Aftenpostens nye tjeneste for varslere

Kraftig vekst i overvåkingsvarsler

Hver gang myndighetene setter i gang en operasjon med mobilovervåking i et område, skal de etter loven varsle tilsynsmyndighetene.

Før Aftenpostens artikler om mobilovervåking i 2014, var den offisielle versjonen fra norske myndigheter at dette utstyret ikke ble brukt i det hele tatt av politiet eller PST.

Kun ett varsel kom inn, fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Nå er bildet et helt annet.

I fjor kunne Aftenposten for første gang presentere et større innblikk i norske myndigheters hemmelige mobilovervåking i løpet av et år.

Tall som inntil da hadde vært unntatt offentligheten, viste at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ble varslet om opprettelse av såkalte «mobilregulerte soner» i 35 tidsperioder i 2015.

Tallene for 2016 viser imidlertid en kraftig vekst i varslingen. I fjor fikk Nkom 71 varsler om oppretting av falske basestasjoner fra politiet, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Mener alt varsles nå

Einar Lunde, avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sier den lovpålagte varslingen ikke kom i gang før etter Aftenpostens saker om mobilovervåking i 2014/2015.

Ifølge Lunde er det derfor først gjennom varslingene i fjor man får et reelt bilde av omfanget av bruken av falske basestasjoner fra myndighetene.

– Varslingen kom ikke fullt på plass før i 2016, så jeg vil ikke lese dette som noen vekst i bruken fra 2015, sier Lunde.

– Mener du all bruk av mobilovervåking nå varsles som den skal?

– Vi har god interaksjon med politiet, PST og NSM nå og har ingen opplevelse av at bruken ikke rapporteres inn. Vi føler oss trygge på at dette gjøres, sier Lunde.

– Hva sier tallet på 71 varsler i fjor deg?

– Det viser at vi har å gjøre med en metode som er god å bruke i enkelte tilfeller, men som også kan være tung å bruke og som har sine begrensninger, sier avdelingslederen.

Det er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet som mottar varslene om bruken av falske basestasjoner. Her møter avdelingsdirektør Einar Lunde og assisterende direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther på vei inn i et hastemøte i Samferdselsdepartementet etter Aftenpostens saker om mobilovervåking i 2014. Jan Tomas Espedal

Innrømmet ukentlig bruk

I 2015 innrømmet Oslo-politiet overfor Aftenposten at for å overvåke mobiler, bruker de falske basestasjoner i gjennomsnitt én gang hver eneste uke.

I en etterforskning kan IMSI-catchere være et svært nyttig verktøy for å avsløre hvilke telefoner det kommuniseres med i et nettverk, i spesielle miljøer eller mellom personer man etterforsker.

Med en IMSI-catcher kan politiet eller PST også danne seg et bilde av hvilke personer som passerer i et område, eller hvem som er inne i en bygning.

Har politiet eller PST først fanget et IMSI-nummer fra en mobiltelefon, kan de etterspørre mer data fra teleselskapene.

Falske basestasjoner kan også brukes som et hjelpemiddel ved pågripelse og ransaking, hemmelig ransaking og romavlytting som ledd i en etterforskning.

Man kan også «ta ut» gitte telefoner man ønsker å blokkere, for eksempel i et rom.

– Vi bruker IMSI-catchere i snitt én gang i uken. Men utover det ønsker vi ikke å kommentere metodebruken vår, sa Einar Aas, politiinspektør og leder ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt til Aftenposten i 2015. Jan Tomas Espedal

Vet ikke hvor og når det brukes

I mars 2015 omtalte Aftenposten at norsk politi og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) drev mobilovervåking i strid med loven.

De unnlot bevisst å varsle tilsynsmyndighetene, slik loven krever, da de brukte falske basestasjoner til å overvåke mobiltelefoner i Norge.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa i 2015 at PST de siste tre årene har brukt IMSI-catchere «i overkant av 30 anledninger i Oslo-området».

Tilsynsmyndigheten vil ikke offentliggjøre hvor ofte utstyret brukes av de ulike etatene.

Det vil være «et potensial for skade på deres virksomhet i form av at det blir offentlig kjent hvilke nøyaktige kapasiteter som etatene hver for seg besitter», skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa i 2015 at PST de siste tre årene har brukt IMSI-catchere "i overkant av 30 anledninger i Oslo-området". Her sammen med Signe Aaling, politiadvokat i PST da de offentlig avviste at Aftenpostens funn i Oslo i 2014 viste noe mistenkelig. Borgen, Ørn / Aftenposten

Politiet: Varsler all bruk

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker ikke å kommentere egen bruk av falske basestasjoner i fjor.

På spørsmål fra Aftenposten om hvor ofte de bruker falske basestasjoner og om bruken har økt de siste årene svarer Einar Aas, politiinspektør og leder ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, slik:

– Vi varsler alt til Nkom. For øvrig ønsker vi ikke å kommentere metodebruken.

Informasjonssjef Trond Øvstedal i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier følgende om deres bruk.

– De gangene det er behov for å bruke denne type utstyr, rapporterer vi det til Nkom. Vår aktivitet er utelukkende knyttet til sikring av møterom i forbindelse med graderte møter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Mobilspionasje
  2. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  3. PST

Mobilspionasje

  1. NORGE

    Kraftig vekst i politiets rapportering om bruk av falske basestasjoner

  2. VERDEN

    Amerikanske myndigheter innrømmer funn av det de mistenker er falske basestasjoner i Washington

  3. NORGE

    Politiet øvde på overvåking med falske basestasjoner i Oslos gater. Da gjorde de en stor tabbe.

  4. NORGE

    Svaret på hva som skjedde med Anne-Elisabeth Hagen, kan ligge i denne boksen