Norge

Forskere: Kanskje må vi øke drivhuseffekten med vilje

Mens de fleste klimaforskere og ingeniører bruker all tid på å begrense global oppvarming, jobber noen med en plan for det motsatte.

Vulkanen Tambora på øya Sumbawa i Indonesia eksploderte 10.april 1815. det førte til hungersnød over store deler av verden. Hva gjør vi når det skjer igjen?
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Går det an bevisst og raskt å øke drivhuseffekten for å unngå global nedkjøling og hungerskatastrofe etter et eventuelt nytt gigantisk vulkanutbrudd et eller annet sted på kloden?

Ja, i prinsippet, mener forskere ved CICERO i Norge og University of Reading i Storbritannia som onsdag publiserer det oppsiktsvekkende resultatet i anerkjente «Geophysical Research Letters».

Ideen er å bevisst tilføre atmosfæren store mengder kortlivede klimagasser.

Året uten sommer

  1. april 1815 eksploderer vulkanen Tambora på øya Sumbawa i Indonesia. Vanvittige mengder lava velter ut i havet og himmelen blir fylt av aske og svovel. Noen tusen dør med én gang, men flesteparten av de drøyt 70.000 ofrene sulter i hjel i månedene og årene etterpå.

Aske— og svovelskyen sprer seg over hele kloden og fører til akutt global klima-nedkjøling. Nord-Amerika og Europa rammes hardt, og 1816 er kjent som «året uten sommer». Det blir stor svikt avlingene og husdyr dør som fluer. Det ender i den verste hungerskatastrofen i det 19. århundret.

Tambora-utbruddet var tre ganger så stort som Pinatuba-utbruddet på Filippinene i 1991 og det største utbruddet på nesten to tusen år.

Vil skje igjen

Det er umulig å si når verden igjen vil oppleve et slikt gigantisk utbrudd. Men når det skjer, vil det kunne få samme effekt som i 1815 – enorme mengder aske vil bli spredt over hele kloden med rask nedkjøling og endret nedbørsmønster som resultat. Korn- og risproduksjon kan knele over hele verden, med omfattende hungersnød som resultat.

Forskningsleder og atmosfæreforsker Jan S. Fuglestvedt ved CICERO – Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo, har ledet forskningen.

— Det forskes mye på bevisst manipulering av klimasystemet for å begrense global oppvarming. Men så vidt vi vet er det ikke forsket på om vi kan gjøre det motsatte etter et stort vulkanutbrudd. Og ja, vi fant ut at er teoretisk mulig, sier Fuglestvedt.

Se video fra #klodenvår-serien under her:

Svært risikabelt

De kortlivede drivhusgassene må designes slik at de forsvinner fra atmosfæren omtrent i samme tempo som svovelen og asken fra vulkanen forsvinner. Dermed kan man unngå at de har en lang oppvarmende effekt, slik at de ikke fremskynder den langsiktige globale oppvarmingen som følge av våre utslipp av klimagasser som har lang levetid i atmosfæren.

— Vil det ikke være ganske risikabelt å tilføre atmosfæren store mengder svært potente klimagasser?

-Jo, absolutt. Men de så lenge de er svært kortlivede og vil oppholde seg i atmosfæren i kort tid vil effekten være kortvarig. Jeg understreker at vi ikke nå anbefaler at dette skal gjøres. Dette er bare et første innspill til hvordan verden kan agere ved et stort utbrudd, sier Jan S. Fuglestvedt.

– Vi må tenke gjennom dette, så vi ikke gjør noe overilet når situasjonen oppstår.

Forskerne har brukt en klimamodell for å simulere effekten av å tilføre store mengder kortlivede klimagasser.

Les også

Klimapanelet: Vi må fjerne CO2 fra atmosfæren

«Vi anbefaler ingenting»

Klimaforsker Bjørn H. Samset ved CICERO sier simuleringene viser at dette er teoretisk mulig å gjennomføre.

— Men resultatet fra en enkelt modell er kun en første indikasjon. Det viktigste for oss har vært få i gang en debatt om hvorvidt det er mulig og om det er riktig å utvikle strategier for hvordan verden skal møte en akutt nedkjøling fra et eventuelt nytt stort vulkanutbrudd, sier samset.

- Hva slags kortlivede klimagasser er det snakk om?

— Vi har lett blant de syntetiske klimagassene vi kjenner i dag, sier Fuglestvedt. –Alle de produseres jo for å ha mest mulig av den ønskede effekt, men minst mulig drivhuseffekt. Men det kan være mulig å produsere kortlivede gasser med kraftig drivhuseffekt, sier han.

- Kan man ikke bruke CO2 og metan?

— Nei. Vi understreker meget sterkt at det ikke er en del av løsningen. Det er kraftige drivhusgasser, men har lang levetid. Deler av et CO2-utslipp vil forbli i atmosfæren i mange hundre år, mens effekten av et vulkanutbrudd kun varer noen få år, sier forskningslederen.

— Det er viktig å understreke at risikoen for fremtidige vulkanutbrudd ikke rettferdiggjør dagens menneskeskapte utslipp av drivhusgasser som CO2 og metan," sier Fuglestvedt og Samset.

Les også:

Les også

  1. Dette er Europas verste «skorstein» akkurat nå

  2. Voldsom kosmisk solstorm forbløffer astronomene

  3. Fortsetter letingen på vulkanen i Japan