Norge

Får skyte ett skudd hver tredje dag

Evnen til å skyte og treffe betyr liv eller død for soldater i strid. Men i år får soldater i hæren bare skyte ett skudd hver tredje dag. Og det skal bli verre.

Flere norske hærsoldater får i gjennomsnitt skyte færre enn ett skarpt skudd om dagen under førstegangstjenesten. Streng ammunisjonsbruk rammer også 2. bataljon, der denne soldaten er fotografert under en vinterøvelse i mars. Anton Ligaarden, Forsvarets mediesenter

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Oberstløytnant Trond Haande (t.v.) har fått trangere ammunisjonskår enn forgjengeren Lars Lervik. Tanja Renate Aakerøy, Hæren

— Uten skytetrening som en viktig faktor blir Forsvaret som en speiderleir, sier oberstløytnant Bjørnar Eriksen i Brigade Nord.

Han er sjef for 2. bataljon, den største avdelingen i Hæren for vernepliktssoldater. Han forventer at ammunisjonskvoten bare blir mindre.

Milliardinnkjøp får konsekvenser

Fredag sendte Regjeringen ut melding om at denvil investere 2,8 milliarder kroner i Forsvaret. Det er penger som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bevilger til planlagte utbygginger, som på Ørland der de nye F35 jagerflyene skal ha base.

Nye og svært kostbare våpen fører til at Forsvaret må spare penger på annet hold.

Som ammunisjon.

Overfor Aftenposten beskriver kilder i Forsvaret at mengden av skytetrening i flere avdelinger ligger kritisk lavt.

At hærsoldater får skyte 120-140 skarpe skudd totalt under året de er på førstegangstjeneste. Det vil si gjennomsnittlig ett skudd hver tredje dag.

- Får ikke god nok opplæring

På spørsmål bekrefter Bjørnar Eriksen at også han sliter med ammunisjonskvoten.

— Den situasjonen vet jeg alt om. Vi har for lite ammunisjon. Det er generelt, over hele linjen, sier Eriksen.

- Hvor lite ammunisjon er det snakk om?

— Det varierer fra avdeling til avdeling. Uansett er det ikke nok ammunisjon til å følge skyteprogrammene soldatene skal gjennom.

Det å kunne skyte er helt grunnleggende for en soldat, konstaterer bataljonsjef Bjørnar Eriksen i 2. bataljon i Brigade Nord. Audun Braastad/Forsvarets mediesenter

— Hva betyr dette for opplæringen av soldatene?

— De får ikke god nok skyteopplæring. En soldat må treffe det man skyter på. Jo mer trening, jo bedre blir du. Du får mer selvtillit i strid. For å utdanne kampavdelinger er man helt avhengig av ammunisjon. Alt vi driver med handler om å beherske våpensystemer.

- Hvilke avdelinger er det som rammes?

— I praksis alle utenom spesialsoldatene. Det prioriteres hardt.

- Hva med 2. bataljon?

— Vi står ikke øverst på prioriteringslisten.Utfordringen vår er at vi driver med vernepliktsoldater. De må ha en utdanning som henger på greip for å komme videre, skyteprogrammet inkludert.

- Så skyteprogrammet henger ikke på greip nå?

— Vi har ikke nok ammunisjon til å gjennomføres et fullgodt skyteprogram. Og når grunnutdanningen blir for dårlig blir problemet med videre. Helt opp til den skarpeste delen av Forsvaret.

Soldater fra 2. bataljon under øvelse med politiet i Harstad. Når skytetreningen blir ufullstendig svekkes soldatenes selvtillit, mener sjefen for bataljonen. Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

— Hva er forklaringen?

— Dette handler om ressurser, økonomi og prioriteringer.Det er det som ligger i bunn.

Regner med ytterligere forverring

- Er du lovet en bedring i tiden som kommer?

— Det ligger heller an til en forverring.

- Hvor lenge har situasjonen vært slik?

— Situasjonen er forverret i år. Kurven peker nedover.

- Får soldatene i det hele tatt skutt på automat, altså serier av skudd?

— Akkurat det er ikke så viktig. Det er mer en nærstridssak. Det viktige er å skyte som lag, i tropp og som kompani.

- Alt i alt, hvor viktig er skyteopplæringen for det å bli soldat?

— Det å skyte og kommunisere er helt grunnleggende. Soldater må ha evnen til å skyte, og treffe, på motstandere. Annen opplæring går bra. Men uten den faktoren blir vi jo en speiderleir.

- Må skille mellom volum og kvalitet

At Forsvaret ikke lenger skal forberede vanlige hærsoldater på oppdrag i Afghanistan er en viktig årsak til at ammunisjonsbudsjettet justeres, sier pressetalsmann John Vegar Gystad på vegne av ledelsen for Hæren.

— Vi er kjent med at det er misnøye i Hæren rundt dette. Men under forberedelse til Afghanistan ble det brukt store mengder ammunisjon til det som kalles operasjonsspesifikk trening. Nå er vi mer tilbake på grunnleggende opplæring, sier Gystad.

Blir det dokumentert at skytemålene ikke nås vil Hærens ledelse jobbe for å øke kvoten, sier talsmann John Vegar Gystad. Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter

— Vi forsøker å budsjettere riktigere. Vi har hatt en ramme på 300 millioner kroner til ammunisjon, men har ofte tatt ut bare 180 av dem. Nå anmoder vi offiserer på sjefsnivå om eventuelt å bruke mer av en type ammunisjon og mindre av en annen. Men blir det dokumentert at målene for skytetrening ikke nås vil hærledelsen jobbe for å skaffe mer penger til ammunisjon.

- Forsvaret har selv konstatert at soldater under utdannelse i Norge har lidd under Afghanistan-oppdraget. Er det sulteforingen fra denne tiden som nå gjøres til et normalforbruk?

— Jeg er ikke helt enig i det. Vi må komme bort fra volum og over på kvalitet. Vi prøver å utfordre organisasjonen på det å utdanne gode skyttere innenfor strammere rammer. Det vet vi at er en utfordring.

- Blir man en god skytter med 120-140 skudd gjennom førstegangstjenesten?

— Der tallet er så lavt tror jeg ikke at avdelingslederne har gjort en god nok jobb med å omdisponere mellom ammunisjonstypene. Men, man må være veldig varsom med å forveksle volum med kvalitet. Man kan gjerne skyte 200 skudd på en dag uten å lære noen ting, sier Gystad.

Profesjonelle prioriterer stridsvogn

Telemark bataljon er Norges største profesjonelle hæravdeling. I lange perioder har de vært i Afghanistan, og skal på kort varsel kunne rykke ut på nye oppdrag.

Men under trening hjemme blir ammunisjon nå begrenset også her.

— Vi får tildelt en ammunisjonsmengde, i praksis en sum penger. Innenfor dette kan vi omfordele ammunisjon ut fra hva som er tilgjengelig på lager, sier oberstløytnant og bataljonsjef Trond Haande.

Oberstløytnant Trond Haande (t.v.) har fått trangere ammunisjonskår enn forgjengeren Lars Lervik. Tanja Renate Aakerøy, Hæren

— I år har vi prioritert knallhardt ut fra oppdrag og krav. Ut fra de målsettinger jeg er pålagt er ammunisjon til våre hovedkampplattformer, blant annet stridsvogner og CV90 stormpanservogner, prioritert.

- Har du nok ammunisjon til forsvarlig opplæring?

— Vi opprettholder det vi kaller «påkrevd operativt nivå» på de viktigste våpensystemene. Får jeg mindre til ammunisjon nå, er jeg ikke i stand til å tilfredsstille kravene som settes til meg.

- Er det bekymringsfullt når offiserer som skal utdanne vernepliktsoldater sier at skytetreningen blir for dårlig?

— Åpenbart. Det er ikke til å legge skjul på at vi erfarer at skyteutdanningen i vernepliktsavdelingene har mangler. Da må vi selv drive utdanning som tilhører førstegangstjenesten.

- Hvor avgjørende er beherskelsen av håndvåpen for soldatene?

-I Afghanistan viste det seg å være noe av det aller viktigste. Men med tanke på andre trusselbilder Norge kan stå overfor er tyngre våpensystemer de primære, sier Haande.

  1. Les også

    Slik ble soldathverdagen deres

  2. Les også

    Forsvarssjefen: Forsvaret har for få soldater

  3. Les også

    Vil ha egne helikoptre for spesialsoldatene

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Som forsvarssjef: Heimevernet bør kuttes til 30.000 soldater. Som pensjonist og Sp-medlem: De må ha minst 45.000.

  2. NORGE

    Nå er hver tredje 19-åring som kalles inn til førstegangstjeneste en kvinne

  3. A-MAGASINET

    Unge norske soldater skulle stå vakt for freden. De ble kastet inn i en heksegryte

  4. NORGE

    Dagbok fra helvete

  5. NORGE

    Klassene i barneskolen eser ut

  6. NORGE

    Slik overlister du høstørreten