Norge

Disse landene kan overvåke din nett- og telefonbruk

Når du besøker en nettside, sender en e-post eller ringer en venn i utlandet kan i verste fall både svensk, britisk og amerikansk etterretning fange opp alt du gjør i løpet av millisekunder.

  • Fredrik Hager-thoresen (grafikk)
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

— Folk flest har en ganske blind tillit til at myndighetene alltid opptrer korrekt.

Det sier Jon Wessel-Aas, partner i advokatfirmaet Bing Hodneland og personvernaktivist.

Edward Snowdens overvåkingsavsløringer føyer seg inn i rekken av lignende saker det siste tiåret. Selv om avsløringene er gjort i utlandet, er de også relevante for nordmenn. Likevel er det ingen politisk debatt om saken her hjemme, tross at det i for eksempel i Tyskland og USA har fått stor oppmerksomhet.

— Det man har sett i offisielle undersøkelser og kartlegginger, er at folk i det gamle Øst-Europa er langt mer skeptiske, jevnt over, enn hva vi er i Vest-Europa. Det handler om at det lever i folks minner hvordan den typen overdreven kontroll kan misbrukes, sier Wessel-Aas.

Har du tips til denne saken? Send e-post til Aftenpostens journalister eller send inn tips til vår krypterte varsletjeneste.

«Alt» går via Sverige

— Informasjon som er på nett, er pr. definisjon på avveie, sa Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til Aftenposten tidligere i sommer.

Nesten all kommunikasjon som krysser landegrenser, enten den foregår via internett, fastlinjetelefoner eller mobil, sendes verden rundt i fiberoptiske kabler. Disse kablene kan avlyttes – og mye tyder på at dette nå gjøres i et omfang som verden aldri har sett maken til.

Det finnes fire «hovedveier» for kommunikasjon ut av Norge: en sjøkabel til England, to til Danmark, og en landforbindelse til Sverige. I praksis går så å si all kommunikasjon mot utlandet gjennom sistnevnte.

Kablene disse andre landene kan tappe informasjon fra, inneholder:

  • Telefonsamtaler til personer i utlandet både fra fastlinjer og mobil. Også sms-er og mms-er kan fanges opp.
  • E-poster, avhengig av hvem som er mottaker og i hvilket land serverne til epost-tilbyderen står.
  • Internettrafikk: for eksempel hva du skriver på Facebook, hvilke nettsider du surfer på og hva du søker etter på Google.
    Kontakter du for eksempel en venn i USA, fanges kommunikasjonen i verste fall opp av minst tre etterretningstjenester: først den svenske, deretter den britiske og til slutt den amerikanske. Det aller meste av kommunikasjonen av Europa som går til USA, går nemlig via Storbritannia.
Les også

Tyskerne raser over overvåking, mens nordmennene slumrer

Man kan altså plukke opp informasjon om hvem du er, hva du gjør, og hvem du kommuniserer med, i tillegg til hvor og når kontakten finner sted.Trolig er det flere enn svenskene, britene og amerikanerne som opererer på denne måten. Det som er helt sikkert, er at vestlige etterretningstjenester, inkludert den norske, deler informasjon med hverandre.

Sverige mest åpne

Britene har forsvart seg med at de ikke gjør noe ulovlig, og at spionasjen har hindret alvorlig kriminalitet. Obama har også forsvart praksisen fra USAs side.

Svenskene har, i motsetning til andre land, hatt en åpen prosess rundt avlyttingen. Og om de følger loven, lytter de bare etter spesielle ord og uttrykk, eller bestemte IP-adresser og telefonnumre. De håver ikke inn alt de finner, slik som britene gjør, ifølge Snowdens avsløringer.

Før den såkalte FRA-loven ble vedtatt i den svenske Riksdagen, sa utenriksminister Carl Bildt:

— Loven vil skape åpenhet om hvordan dette fungerer, og vi får nå legitimert en overvåkning mange land gjør allerede, men i det skjulte.

bloggen sin skrev han:

— Jeg er overbevist om at vår lov kommer til å bli en foregangsmodell for andre land i kommende år.

- Demokratiet ikke statisk

Internettekspert Gisle Hannemyr forklarer at det ikke er vanskelig for de hemmelige tjenestene å sette opp en såkalt «y-kobling» på en fiberoptisk kabel.

– Signalene går både dit de skal, pluss at det går en kopi av alt materialet et annet sted.

Les også

- USA avlyttet EUs kontorer

Selv om USA ikke er avslørt gjennom Snowdens dokumenter på samme måte som britene, er Hannemyr sikker på at amerikanerne gjør det samme. Norge er han mer usikker på.— Men det er ikke så mange kabler som går gjennom Norge, og E-tjenesten har ikke lov til å spionere på norske borgere.

Advokat Jon Wessel-Aas tror folk flest ikke bekymrer seg nevneverdig for massiv overvåkning fordi vi i stor grad kjøper argumentasjonen om at de som ikke har noe å skjule, heller ikke har noe å frykte.

— Det pussige er at den typen ting som vi ser i USA og tildels i Europa med datalagring, er tiltak som jeg tror de aller fleste ville reagere på dersom det ble innført og brukt i undertrykkende regimer.

— Jeg mener at det har å gjøre med at folk har et statisk perspektiv på demokrati. Folk tenker: «Vi har demokrati, derfor tåler vi visse inngrep». Men et demokrati er ikke en statisk ting, det er en dynamisk størrelse; en sum av en masse funksjoner og prosesser som blant ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og personvern.

- Skremmende at folk gir blaffen

Tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, etterlyser svar fra Regjeringen om sommerens overvåkingsavsløringer påvirker også Norge.

Georg Apenes, tidligere direktør i Datatilsynet.

— Det er oppsiktsvekkende hvor nedtonet avsløringene til Edward Snowden er i valgkampen og den politiske debatten i Norge. Ingen av partiene har engasjert seg i saken, sier tidligere direktør i Datatilsynet og mangeårig politiker i Høyre Georg Apenes.- Justisminister Grete Faremo bør fortelle oss hvilke kanaler vi kan risikere å bli overvåket, enten det er kriminelle eller ulike staters etterretning. I stedet forsøker Regjeringen å bagatellisere spørsmålet bort.

Apenes viser til at den teknologiske utviklingen forandrer hele vår måte å kommunisere på.

— Da er det svært alvorlig at vi ikke kan kommunisere uten at storebror følger med. Spørsmålet er hvordan denne overvåkingen vil kunne påvirke den helt grunnleggende kontakten mellom mennesker i vårt samfunn.

— Det er skremmende å se hvordan folk flest gir blaffen. De tenker at overvåkingen gjør verden tryggere, og dermed bryr vi oss ikke.

- Amerikansk lovgivning er fulgt

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth, svarer på kritikken i en e-post til Aftenposten:

— Norske myndigheter har allerede hatt samtaler med amerikanske myndigheter etter at PRISM-programmet ble kjent, og vi ønsker videre kontakt om denne saken. Jeg er også glad for at EOS-utvalget vil se nærmere på dette, skriver Lønseth i e-posten.

— Amerikanerne har invitert til videre samtaler på ekspertnivå. USA har forsikret om at overvåkningen har skjedd innenfor rammen av amerikansk lovgivning, skriver han.

Kilder: Telegeography.com, Post- og teletilsynet, Telenor, TDC, Electronic Frontier Foundation, The Washington Post, The Guardian, Der Spiegel, The New York Times, VG Helg

Les også

  1. Kongressen avviser å begrense NSAs virksomhet

  2. Staten en stor hacker?

  3. Vennskapelig spionasje