Få barn ber om hjelp fra voksne når de hetses på nett
Bare halvparten av barn som opplever noe ubehagelig på nett, snakker med voksne om det, viser ny undersøkelse. – Mange tror at foreldre ikke tar netthets seriøst, sier youtuber Fredrik Glittum (19), som ble hetset som 15-åring.
«Bare gå og drep deg selv.»
Slik lød en av de mange hetsende kommentarene Fredrik Glittum fikk da han som 15-åring begynte å legge ut videoer på videostrømmingsplattformen Twitch.
– Jeg fikk veldig mange stygge kommentarer i begynnelsen. Det gikk på utseende mitt, personligheten min og på kvaliteten på videoene jeg la ut, sier Glittum.
Ifølge ferske tall fra forskningsprosjektet EU Kids Online har 22 prosent av barn mellom 8 og 17 år opplevd noe de synes var ubehagelig på nett, det siste året.
I Medietilsynets rapport om barn og unges medievaner er tallet på barn som har opplevd å bli mobbet eller at noen har oppført seg dårlig mot dem på nett, enda høyere, på 28 prosent.
7 prosent har mottatt hatytringer, som defineres som hatefulle meldinger eller kommentarer av diskriminerende art rettet mot gruppen eller religionen man tilhører.
Men bare drøyt halvparten av barna som opplevde hatytringer eller noe ubehagelig på nett, snakket med voksne om det, viser tallene fra EU Kids Online, som blir presentert under Forskningsdagene i Oslo mandag.
– Gir runn til bekymring
– Det overrasket oss at det er færre som går til voksne når de opplever ubehagelige ting på nett, enn da vi gjennomførte tilsvarende undersøkelse i 2010. Det gir grunn til bekymring, sier professor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.
Hun forsker på barn og nettbruk og er prosjektleder for EU Kids Online. Staksrud mener det er oppsiktsvekkende at bare 9 prosent av barna oppgir at de snakket med læreren sin om nettproblemene.
– Det har stort sett vært rundt 16 prosent som har svart at de snakket med læreren sin siden vi startet med den første undersøkelsen i 2003. Nå er andelen nesten halvert, sier Staksrud.
– Det er overraskende med tanke på hvor mye det er jobbet med nettkompetanse i skolen.
– Alvorlige saker
Fredrik Glittum er ikke overrasket over at mange barn ikke sier fra til voksne når de opplever å få stygge kommentarer og meldinger på nett. Selv snakket han mest med kompiser.
– Mange tror at foreldre ikke tar det seriøst. Jeg snakket ikke med mamma og pappa om det fordi de i utgangspunktet ikke syntes noe om at jeg laget videoer.
19-åringen forteller at han fort ble vant til ufine kommentarer og lærte seg å ikke ta dem innover seg.
– Jeg klarer å heve meg over det meste. Men det har vært noen kommentarer som er kjipe å få.
På Youtube-kanalen sin «Glizze» har Glittum vært åpen om netthets og mobbing i barndommen. Det har gjort at han har fått mange henvendelser fra barn som ønsker råd om hvordan de skal takle ubehagelige kommentarer og meldinger.
– De trenger noen å snakke med, og jeg har prøvd å svare så godt jeg kan. Men i vår merket jeg at jeg fikk så mange henvendelser som jeg følte var såpass alvorlige at jeg ikke kunne håndtere dem.
Glittum henviser nå barn som tar kontakt med ham, til Mental helses hjelpetelefon.
Slik får du hjelp
På hatytringer.no, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets side for nettmobbing, gis det følgende råd om hva barn og unge som opplever netthets, bør gjøre:
- Oppsøk hjelp
Det er viktig at du sier ifra så tidlig som mulig slik at du blir tatt vare på og får hjelp til å stoppe de hatefulle ytringene. - Lagre meldingen eller bildet
Lagre meldingen eller bildet slik at du kan vise til andre hva du er blitt utsatt for. - Rapporter hendelsen
Mange nettsider har rapporteringsfunksjoner. Du kan rapportere uavhengig om ytringen bryter med nettstedets retningslinjer eller er ulovlig. Om nettsiden ikke lar deg rapportere, kan du kontakte den som eier domenet, på Who is-databasen. - Snakk med noen du stoler på
Det er viktig at du ikke holder dette for deg selv. Det er viktig at du snakker med noen du er trygg på. Dette kan for eksempel være en forelder, en trener, en venn, en lærer eller andre som jobber på skolen.
