Norge

PST-sjefen: Helt på sin plass å informere offentligheten om terrotrusselen

Men PST-sjef Benedicte Bjørnland sier man kan fort ende med å gå terrorister sitt ærend.

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Aftenpostens livestudio: Ingen endringer i trusselbildet mot Norge
    Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått kritikk fra dansk hold for å gå åpent ut i offentligheten med terrortrusselen mot Norge.

Hans Jørgen Bonnichsen, som frem til 2006 ledet det operative arbeidet i det danske PST, Politiets Efterretningstjeneste (PET), sa fredag til den danske avisen Berlingske Tidene at den norske åpenheten har gitt terroristene en seier når frykten sprer seg i befolkningen.

— Man kan jo se at dette allerede har satt Norge i en sjokk- og alarmtilstand. Man stabiliserer det omdømmet terroristene gjerne vil ha, nemlig et omdømme som noen man skal frykte og som kan angripe hvert øyeblikk, sa Bonnichsen til Berlingske.

Han mener traumet etter terrorangrepet 22. juli 2011, og kritikken av myndighetenes håndtering av det, er forklaringen på åpenheten.

Les også:

Les også

Dansk polititopp slakter PSTs håndtering av terrortrusselen

PST-sjef: Underlig

PST-sjef Benedicte Bjørnland, svarer slik på kritikken fra Bonnichsen til Aftenposten.

— Jeg synes det er underlig at en tidligere operativ sjef uttaler seg om en sak i Norge når han ikke kjenner saksgrunnlaget, sier hun.

- Var det riktig av dere å gå ut i offentligheten på den måten dere gjorde torsdag?

— Man kan fort ende med å gå en terrorist ærend, men samtidig tenkte vi, basert på den informasjonen som forelå, at det var helt på sin plass å informere offentligheten om en svært alvorlig situasjon, sier Bjørnland.

— Vi ville ikke gjort jobben vår som sikkerhetstjeneste om vi ikke hadde informert, sier Bjørnland til Aftenposten.

- Har opptrådt riktig

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener, gitt de premissene vi har opplysninger om, at PST, Politidirektoratet og justisdepartementet har opptrådt riktig.

Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Bendiksby, Terje

— Det er endel premisser som må forutsettes her, blant annet at beredskapen måtte heves og at det ble en omfattende utplassering av væpnet politi. Det ville folk reagere på. Da var det helt nødvendig med informasjon om bakgrunnen for denne endrede beredskapen, sier Gule. Han sier det er vanskelig å se at norske sikkerhetsmyndigheter kunne unnlate å si noe om hva slags trussel man sto overfor.

— Alt annet enn en betydelig grad av åpenhet ville gjort spekulasjoner og rykter helt uunngåelig. Da er det bedre at myndigheten har kontroll med informasjonen, sier Gule.

Les også:

Les også

Krisepsykolog mener mediene skaper angst etter trussel

— Etterlyser evaluering

Gule mener imidlertid at forutsetningen er at PSTs vurdering er riktig.

— Og det er det gode grunner til å anta, sier han.

Gule mener PST, Politidirektoratet og justisdepartementet må være villige til å bli evaluert av en uavhengig gransking.

— Det er naturlig når man gjennomfører en så omfattende, kostbar og samfunnsmessig krevende beredskapsheving som det man har gjort. Da kan man også få bedre besvart om man skremte folk mer enn rimelig var, eller om man gikk ut med for mye informasjon, sier Gule.

Tror man har lært

Magnus Ranstorp, internasjonalt anerkjent terrorismeforsker ved den svenske Försvarshögskolan og leder av arbeidet med fremmedkrigere i EUs Radicalisation Awareness Network (RAN), sier til Aftenposten at han tror myndighetene har lært noe av situasjonen.

Magnus Ranstorp, terrorforsker ved den svenske Försvarshögskolan

— For at man skal kunne vurdere om det var en riktig beslutning å gå ut på denne måten, må man sitte på den informasjonen myndighetene har. Det kan være lett å være kritisk utenfra og med fasiten i hånden, sier Ranstorp til Aftenposten. Han mener likevel at man i fremtiden skal tenke på «jojoeffekten» en slik situasjon gir, der trusselbildet i offentligheten går opp og ned.

— Jeg tror man har lært seg noe av denne situasjonen, både hva man har gjort bra og hva man gjorde dårlig. Det viktigste er at man har vært åpne om det som foreligger. Trusselvurdering er ingen eksakt vitenskap, og man må være ydmyk på at man ikke har hele bildet, men jobber med fragmenter av informasjon, sier Ranstorp.

- Jeg synes det er underlig at en tidligere operativ sjef uttaler seg om en sak i Norge når han ikke kjenner saksgrunnlaget, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland om kritikken fra dansk hold. Foto: NTB Scanpix

Relevante artikler

  1. NORGE

    Benedicte Bjørnland lover å bli en lyttende politidirektør

  2. NORGE

    PST: – Trusselbildet i Norge uendret etter Nice-terroren

  3. NORGE

    PST-sjef Benedicte Bjørnland kan bli politidirektør

  4. NORGE

    PST advarer om press fra russiske agenter

  5. NORGE

    Etter bombealarmen på Grønland: – Folk må si fra!

  6. NORGE

    Avtroppende PST-sjef om etterforskningen av Waras samboer: – Har noen triste dimensjoner