Norge

Slik ble Iran landet «alle» hater

For å finne svaret på hvorfor Iran av mange anses som en pariastat, er det åpenbare utgangspunktet den iranske revolusjonen i 1979.

Den amerikanske ambassaden i Teheran har vært stengt siden revolusjonen i 1979. Nå er utsiden full av antiamerikanske veggmalerier. Klikk for å se flere.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist
Iranske kvinner på vei for å markere en av årsdagene for okkupasjonen av USAs ambassade.
Dette piggtrådfylte Iran-kartet er malt på USAs ambassade.
Slik ser den amerikanske ambassaden ut i dag.
Symbolbruken er tydelig.
2. november i år ble det presentert to nye «Død over Amerika»-sanger her, 34 år etter at den amerikanske ambassaden ble stormet.
Det er ikke fredsduer som flakser på ambassadeveggen.
Sorgtungt veggmaleri.
Også heltene har fått sine veggmalerier. Her er ayatollah Ruhollah Kohomeini, det islamske Irans første leder.
Ayatollah Ali Khamenei (t.v.) og ayatollah Ruhollah Khomeini sammen med en frivillig soldat.
Maleriet av sataniske krefter som forsøker å ødelegge islam, kom opp etter revolusjonen i 1979.
Avdøde ayatollah Khomeini er portrettert på en rekke høythengende veggmalerier.
Jubel i Iran da Iraks diktator Saddam Hussein ble tatt i 2003. Khomeini i bakgrunnen.
Revolusjonsromantisk veggmaleri i Teheran.

Den 1. februar det året kommer ayatollah Ruhollah Khomeini tilbake til Iran etter 14 år i eksil, knappe to uker etter at sjahen er blitt tvunget til å forlate landet. Trykket fra flere millioner ekstatiske tilhengere er så stort at han må oppgi forsøket på å kjøre bil fra flyplassen inn til sentrum i Teheran. Han blir i stedet fløyet med helikopter inn til den iranske hovedstaden. I løpet av et par år blir all opposisjon ryddet til side, og Khomeini og hans folk gjennomfører den islamske revolusjonen, et helt nytt konsept i verdenshistorien.

Se de anti-amerikanske veggmaleriene i bildespillet over.

Mistro mot Vesten

Noe av grunnlaget for selve revolusjonen, folkets misnøye med sjahens vestliggjøring kombinert med et undertrykkende regime, får mange til å slutte opp om Khomeinis linje: hverken øst eller vest, men en islamsk revolusjon.

Iranerne husket hvordan den populære statsministeren Muhammad Mossadegh i 1953 var blitt fjernet ved et CIA og MI6-støttet kupp etter at han hadde nasjonalisert oljeindustrien.

Les også

USAs ambassade i Iran ble angrepet i 1979. Én gang i året åpnes dørene igjen.

— Folk så sjahens vestligorienterte politikk og autoritære styre som to sider av samme sak, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens Institutt.Da den dødssyke sjahen fikk lov til å komme inn i USA i oktober 1979 for å få behandling, fremprovoserte det en gruppe studenters okkupasjon av den amerikanske ambassaden i Teheran. Okkupasjonen varte i 444 dager og hadde alvorlige følger for forholdet mellom USA og Iran.

Saddams angrep

Tidlig i den nye republikkens historie skulle det også skje noe som bidro til å radikalisere Iran. I nabolandet Irak ville diktatoren Saddam Hussein benytte seg av kaoset i Iran til å tilrive seg landområder Irak mente var deres, og de gikk til krig i september 1980. Til tross for at de var den angrepne part, opplevde iranerne å få hele verden mot seg.

— Alle stormaktene unntatt Kina støttet Saddam, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Les også

Ber Iran om hjelp til å finne USA-borger

Hva velger så Iran å gjøre? Jo, de gir aktiv støtte til grupper som Vesten har oppfattet som terrorgrupper. I andres øyne kan de kanskje oppfattes som frihetskjempere, i strid med en annen erkefiende, Israel. Sett fra Irans perspektiv bidrar de til å frigjøre de undertrykkede, samtidig som de skaffer seg en mulighet til å drive asymmetrisk krigføring mot de militært overlegne fiendene USA og Israel. Dermed blir for eksempel Hizbollah i Libanon en del av Irans forsvarsstrategi.— Israel skal vite at dersom de slår til mot Iran, risikerer de å bli angrepet av Hizbollah, sier Selvik.

Et av de viktigste instrumentene for presteveldets forsvarsstrategi blir Revolusjonsgarden, som blir opprettet allerede i 1979. Styrken er i dag en av Irans største maktfaktorer, med 125.000 soldater, i tillegg til den paramilitære Basij-styrken med 90.000 personer.

De sataniske vers

Mot slutten av 80-tallet lå det egentlig an til at Iran var i ferd med å legge doktrinen om å bidra til global islamsk revolusjon bak seg, men så får ayatollah Khomeini øynene opp for protestene mot Salman Rushdies bok Sataniske vers . Fire måneder før sin død utlyser han en fatwa om at forfatteren og alle som bidrar til at boken utgis, skal drepes. Dermed blir Iran de neste årene forbundet med morderiske angrep på bokens utgivere, deriblant William Nygaard, som så vidt overlever et attentat her i Norge 11. oktober 1993, samtidig som landets statsminister, Hasjemi Rafsanjani, ønsker å føre en moderat politikk.

— Det er ganske typisk for Iran at landet synes å gå i flere retninger samtidig, sier Selvik. - Det er alltid vanskelig for en moderat regjering å få full kontroll i eget hus.

Jakten på en atomkapasitet

Med vestlig hjelp hadde iranerne allerede under sjahen jobbet med å utvikle et kjernefysisk program, angivelig bare til sivile formål. Ut på 80-tallet kan det nye presteregimet ha lagt grunnen for å utvikle atomvåpen.

Les også

Iran-avtalen kunne røket i siste sekund

I 1987 fikk Iran kontakt med nettverket til Abdul Qadeer Khan, den pakistanske atombombens far. Der fikk de tilgang til tegninger og deler, blant annet anrikingsteknologi, som kan brukes til både sivile og militære formål. Blant det som gjør det vanskelig for iranerne å hevde at de kun har hatt sivile ambisjoner, er et anlegg i Parchin, hvor det mistenkes at Iran kan ha forsket på implosjon med høyeksplosivlinser i et testkammer, samt et anlegg i Lavizan-Shian, hvor det mistenkes at Iran kan ha forsket på kjernevåpendesign.— IAEA er nærmest sikre på at Iran forsket på kjernevåpendesign før 2003. Byrået forsøker fremdeles å få Iran til å legge flere kort på bordet. Siden IAEA ikke har vært i stand til å avkrefte påstandene, er det vanskelig å utelukke at enkelte av aktivitetene er videreført, sier forsker Hege Schultz Heireng ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). - Samtidig er det viktig å understreke at ingenting tyder på at Iran har tatt en beslutning om å utvikle kjernevåpen, og det er ingen tegn på at Iran har anriket til våpenkvalitet.

Krigen alle vil unngå

Avtalen i Genève som i forrige uke ble inngått mellom Iran og verdens mektigste stater om å bremse det iranske atomprogrammet, har gitt håp om at man skal kunne unngå en krig. Det er også håp om at man skal kunne bygge videre på det klimaet som er skapt for å få slutt på krigen i Syria, en krig som i stadig økende grad blir sett som en krig mellom islams to hovedretninger, sjia og sunni.

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, vinker til sine tilhengere foran et portrett av forgjengeren, ayatollah Ruhollah Khomeini.

To menn har dominertIran har siden revolusjonen i 1979 hatt en serie presidenter som i vekslende grad har vært regnet som moderate eller konservative. Men siste ord har hele tiden ligget hos landets religiøse toppledelse.

Allerede før revolusjonen utviklet ayatollah Ruhollah Khomeini teorien om at de religiøse ledernes råd skulle avgjøre politikken, og han sørget for at ordningen ble satt ut i livet etter revolusjonen, med seg selv som øverste leder.

Mannen som egentlig lå an til å overta etter Khomeini, var storayatollah Hussein-Ali Montazeri. Men da Montazeri våget å kritisere den brutale forfølgelsen av opposisjonen, ble Khomeini rasende og tok skritt for å skaffe en annen avløser.

Les også

Statoil avventende til muligheter i Iran

Den daværende presidenten, Ali Khamenei, hadde egentlig ikke tilstrekkelig teologisk grunnlag til å bli landets øverste leder, så Khomeini tok initiativ til at grunnloven ble endret, slik at kravene ble slakket på.Ali Khamenei har vært Irans øverste leder i snart et kvart århundre, og han er rangert som nummer 23 på magasinet Forbes' liste over verdens mektigste personer.

— Khamenei etablerte seg raskt som den første blant likemenn. Han er den viktigste enkeltaktøren i Iran, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI. - I forhandlingene om atomprogrammet er det han som trekker de røde linjene for hva de kan gå med på.

Les også

  1. Israel mener verden er blitt farligere med Irans atomavtale

  2. Ingen trampeklapp etter historisk avtale

  3. Historisk enighet om atomavtale med Iran