Norge

- Dette er veldig gode nyheter for Norge

At Jens Stoltenberg blir Nato-sjef er bra både for Norge og for Nato, mener professor Janne Haaland Matlary. - Han trenger å lære seg mer sikkerhetspolitikk, men har strategisk evne og innsikt, sier hun.

I Stoltenberg får Nato en leder som er offensiv og energisk i jobben, mener Janne Haaland Matlary. Foto: Trygve Mellvang-Berg , NTB Scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Dette er en av de desidert viktigste toppjobbene i vår del av verden. I synlighet kan den sammenlignes med det å være generalsekretær i FN, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

Ifølge Aftenpostens kilder har Jens Stoltenberg nå støtte fra de fire tyngste NATO-landene og kommer til å bli NATO-sjef i nær fremtid.

Janne Haaland Matlary, professor ved Universitet i Oslo og Forsvarets Høgskole, roser Stoltenberg.

– Han har stor autoritet, et meget godt omdømme internasjonalt og kommer fra et land med et tett og godt forhold til USA. Han trenger å lære seg mer sikkerhetspolitikk, men har strategisk evne og innsikt. Dette er veldig gode nyheter for Norge, som trenger NATO som sin sikkerhetsgaranti, og det betyr også at organisasjonen får en leder som vil være offensiv og energisk i jobben.

– Diplomatiets verden er veldig hierarkisk

Ifølge Haaland Matlary er det ikke faste krav til kvalifikasjoner eller bakgrunn for en generalsekretær i NATO.

– Nei, det har ofte vært tidligere utenriks— eller forsvarsministre, med bakgrunn fra diplomatiet. Den sittende sjefen, Anders Fogh Rasmussen, er tidligere regjeringssjef, og kan derfor ta direkte kontakt med statsledere, og det gjør han. Diplomatiets verden er veldig hierarkisk, han ringer folk på samme nivå fra sitt eget nettverk, og det vil også Stoltenberg kunne gjøre.

Matlary understreker at ikke alle er fornøyde med dette.

– I Brussel er ambassadørene misfornøyd med at Fogh Rasmussen ikke konsulterer dem. Jeg tror USA, som er den absolutt viktigste aktøren i NATO, vil ha en ny generalsekretær som også er tidligere regjeringssjef nettopp fordi man slik kan bevege seg på samme nivå som verdens statsledere, og derved sikre NATO innpass.

LES OGSÅ:

Les også

Ap ruster seg for exit-Stoltenberg

Viktig i krisetider

Kate Hansen Bundt i Atlanterhavskomiteen sier NATO-sjefen særlig har stor innflytelse i krisesituasjoner og i perioder hvor NATO gjennomgår viktige reformer.

Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité. Foto: Fotograf Sturlason

– Generalsekretæren leder det Nordatlantiske rådet som møtes to ganger i uken. Det består av landenes NATO-ambassadører, og det er disse som fatter vedtakene. Sånn sett er generalsekretæren mest en leder for et kollegium og organisasjonens ansikt utad. Han kan for eksempel ikke bestemme at NATO skal gå til militær aksjon, hvis et av medlemslandene bruker sin vetorett og sier nei.Hun understreker at NATO også har en militær del som står for den operasjonelle styringen av militære operasjoner.

Begge ledet koalisjonsregjeringer

Hansen Bundt sier Fogh Rasmussen har satt sitt preg på Nato.

– Ofte har NATO-sjefen blitt rekruttert blant utenriks— og forsvarsministere, men man har høyere rang dersom man har vært statsminister. Fogh Rasmussen har klart å slå igjennom med en del av sine egne prioriteringer. Han ledet reformprosessen frem til NATOs nye strategiske konsept, og dette var preget av Fogh Rasmussens møysommelige og inkluderende prosess.

Fogh Rasmussen ledet, i liket med Stoltenberg, en koalisjonsregjering.

– Det kan ha vært en viktig erfaring. NATO er blitt en stor organisasjon med 28 land som kan ha ulik oppfatning av helt grunnleggende strategiske spørsmål.

LES OGSÅ: Karrieren som ledet til toppjobb i NATO

Utfordringer for ny sjef

Hansen Bundt understreker at den nye NATO-sjefen står overfor store utfordringer.

– På toppmøtet i Wales i september skal det diskuteres en del vanskelige spørsmål. NATO skal hjem fra Afghanistan og vil for første gang på nesten 20 år ikke delta i noen militære operasjoner. Spørsmålet er hva man nå skal gjøre for å opprettholde felles fokus og evne til militær samhandling. Russlands annektering av Krim kan ha gjort det enklere å enes om at kollektivt forsvar av medemslandene fortsatt er en viktig oppgave for NATO, sier hun.

I tillegg kommer det en diskusjon knyttet til hvilke land som betaler for hva.

– Byrdefordelingen blir et stridstema. USA betaler for rundt 75 prosent av NATOs budsjett og vil ikke fortsette å gjøre det i fremtiden. Samtidig retter amerikanerne fokuset vekk fra Europa og mot Sørøst-Asia. Derfor synes det klart at Europa må gjøre mer, men der er den økonomiske krisen fortsatt ganske brutal, og vi kan ikke regne med at landene vil øke sine forsvarsbudsjetter.

LES OGSÅ:

Les også

«Jens skulle stelle hjemme, mens Jonas reddet verden. Nå blir det kanskje rollebytte»

Russland bra for Stoltenberg

Hansen Bundt sier Norges forhold til Russland kan tale for Stoltenbergs kandidatur.

– En viktig oppgave blir å få enighet mellom landene om hvordan man skal håndtere relasjonen til Russland. Norge har alltid hatt en dialogstrategi overfor Russland, selv da den kalde krigen var på sitt kaldeste. Dette er sentrale NATO-land som Tyskland opptatt av.

Hun påpeker også at Norge er eneste NATO-land som ikke har kuttet i forsvarsbudsjettet, men modernisert sitt forsvar de senere år.

– Vi har også vist at vi har klart å opptre militært profesjonelt og vist lojalitet ved å være med i Afghanistan og Libya. Det spiller en rolle.

– Vil Stoltenberg kunne bli en god NATO-leder?

– Han er en dyktig politiker med lang og mangfoldig erfaring. Har han støtte fra de viktigste landene, vil han helt sikkert håndtere jobben godt, sier Hansen Bundt.


English version of the original news article:

  1. Les også

    Norwegian ex-PM to be next NATO chief

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Stoltenberg er oppe til eksamen. Her er ekspertenes dom over NATO-sjefen

  2. VERDEN

    Med britene ute av EU må de jakte på andre toppjobber i Europa. Nå sikler de på NATO-sjefens jobb.

  3. NORGE

    Stoltenberg advarer NATO-landene mot å stanse økningen av forsvarsutgiftene

  4. VERDEN

    Koronakrisen kan føre til store forsvarskutt. Stoltenberg frykter at Natos fiender vil komme på offensiven.

  5. LEDER

    Aftenposten mener: NATO må vise styrke

  6. VERDEN

    Stoltenberg: – Jeg ser frem til å møte president Trump