Norge

«Jeg spurte en norsk homofil kvinne, føler du at du er trygg? Hun sa nei.»

Homofile fra hele Europa er i Oslo for å feire. Det er alvor.

Anti-homokrefter må møtes og snakkes med, ikke imot, mener Sesange. Harde fronter nytter ikke.
  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist
Sesange besøker Oslo for å vise støtte til asylsøkere i Europa og til forfulgte i afrikanske land. Fra Restaurant Eik.

I Uganda risikerer homofile Edwin Sesange å bli fengslet eller drept. Han flyktet til London for å bedre rettighetene for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner (LHBT) i hjemlandet.

– Hjemlandet ditt er et av flere land hvor utviklingen for LHBT-eres rettigheter går i feil retning. Hva skjer?

– Myndighetene og anti-homobevegelsen samarbeider. Sistnevnte er ikke ansatt i det offentlige, men de har myndighetenes velsignelse til å utføre uformelle, men svært farlige, handlinger mot homofile.

— Gjelder dette kun homofile menn?

— Nei, og på mange måter er det verre for kvinner. Homofile kvinner blir voldtatt eller tvangsgiftet, eller begge deler, for å bli «kurert» for «sykdommen» sin. Om de så ikke endrer seg, vel, da lever de neppe lenge, og i alle fall ikke godt.

Kommentar:

Les også

Fra skam til stolthet

– Er det trygt å arbeide for homofiles rettigheter i London, og her i Oslo?

– Det er tryggere enn i Uganda, men vet du hva:

Jeg spurte en norsk homofil kvinne, føler du at du er trygg? Hun sa nei. Hun bor i trygge Norge, men føler seg ikke trygg. Religiøse krefter er sterke her.

– Og i London blir homofile asylsøkere bedt om å bevise at de er homofile. Hvordan skal de klare det? Kan du bevise at du er heterofil? Nei, og de kan heller ikke bevise sin legning. Så de blir deportert. Hva tror du skjer med en deportert homofil i Uganda? Hun eller han overlever ikke.

– Er situasjonen håpløs?

– Det er nettopp dét den ikke er, og det er nettopp det jeg arbeider for: Hvis homofile i Uganda ikke visste at det var håp, ville de ikke holdt ut. Det er derfor vi må protestere, være synlige, derfor vi må heve stemmen. Så de hører oss, både myndighetene, anti-homobevegelsen, men mest av alt: de som trenger håpet.

Les også:

– Om noen ønsker å bidra i kampen for homofiles rettigheter, hva kan de gjøre?

– Det er mange ting.

Signér kampanjer på nettet, donér til LHBT-organisasjoner, gå i protesttog, stem på partier som er homovennlige og som vil gi asyl til forfulgte LHBT-ere, bruk hashtags i sosiale medier.

– Alle kan bidra. Og snakk, snakk, snakk! Det finnes sterke anti-homokrefter. Bare ikke vær hard. Da kommer vi ikke videre.

– Hva mener du?

– Motstandere må snakke med hverandre, ikke mot hverandre. Det gjør motsetningene bare større. Harde fronter blir ugjennomtrengelige, det er det motsatte vi trenger.

– Er det farlig for deg å snakke med vestlige medier?

– Ja, men det er verdt det. Hvis jeg ikke gjør noe, hvem gjør noe da? Vi har en sjanse her i Europa for å forandre ting hjemme. Jeg ønsker å dra tilbake til Uganda, og kanskje kan jeg det en dag. Men da vil jeg dra tilbake uten frykten for å bli forfulgt.

Les også

  1. Store deler av kollektivtrafikken i Oslo vil være stengt i morgen

  2. Snakk med oss om homo-journalistikken!

  3. Fordommene lever

  4. Kom ut, kom hjem!

  5. Takker nei til jordbær med statsministeren

  6. Fjerner homofile fra likestillingsplan

  7. Heterofil og stolt av det!

  8. Norges Fotballforbund er eit førebilete, men ikkje eit godt eit