Statoil kan selge seg ut av In Amenas

Professor Klaus Mohn tror ikke virksomheten i Algerie er uunnværlig for Statoil.

Fem nordmen ble drept i terroraksjonen mot gassanlegget.
  • Marius B. Staveli
  • Erlend Skarsaune
  • Ola Myrset

Åtte måneder etter angrepet i In Amenas nøler Statoil fortsatt med å sende tilbake sine medarbeidere til landet. Så langt er sikkerheten vurdert å være for dårlig, og selskapet vil ha garantier for de ansattes trygghet før de sendes tilbake.

Når Statoils styre og ledelse torsdag får rapporten etter granskingen av angrepet i Algerie, blir en av hovedoppgavene å vurdere sikkerheten i landet opp mot inntektene produksjonen gir, skriver Aftenbladet.no.

8,3 milliarder

Statoil går ikke ut med økonomisk informasjon om driften i enkeltland. Aftenbladet har derfor regnet ut hvor mye selskapet tjente på virksomheten i Algerie basert på tilgjengelige tall.

Les også

Statoil-sikkerhet får kritikk

Aftenbladets beregninger viser at Statoil tjente drøyt 3 milliarder kroner på virksomheten ved In Amenas-anlegget i 2012. Tallene er basert på Statoils egne tall for produksjonen ved anlegget. Det er lagt til grunn at Statoil i gjennomsnitt fikk en pris på 2,2 kroner per standard kubikkmeter gass i 2012. Prisen er hentet fra Statoils årsrapport.

Ved In Salah-anlegget lenger vest i Algerie tjente Statoil 5,3 milliarder kroner. Totalt omsatte dermed selskapet for drøyt 8,3 milliarder i det nordafrikanske landet i 2012. Inntektene er beregnet før kostnader og skatt.

— Vil holde tett

Klaus Mohn er professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger. Han har tidligere mange år bak seg i Statoil, og arbeidet i selskapet da det gikk inn i Algerie i 2003.

Mohn tror ikke eierandelene i Algerie er uunnværlige for Statoil, og sier det derfor kan tenkes at Statoil nå ser etter muligheter for å selge sine andeler i landet.

— Mitt inntrykk er at den strategiske betydningen av Statoils virksomhet i Algerie ikke er uvurderlig. Derfor kan det ikke utelukkes at selskapet vil avslutte sin virksomhet i landet, og spesielt dersom granskingsrapporten avdekker forhold som gjør det vanskelig å få sikkerheten opp på et tilfredsstillende nivå, sier Mohn.

Les også

Granskningen av In Aménas er klar på torsdag

Professoren peker imidlertid på at Statoil vil være svært forsiktige med å gå åpent ut med et slikt ønske, fordi det vil bli vanskelig å selge dersom Statoil vurderer sikkerheten som for dårlig.

— Interessen i markedet vil påvirkes av en slik konklusjon, og eventuelle planer om salg vil derfor neppe bli annonsert offentlig. Selskapet må enten finne en kjøper som ser verdier Statoil ikke ser eller har lavere krav til sikkerhetsmessige forhold, sier han.

- Hvem kunne være interessert i å kjøpe slike eierandeler?

— Det er vanskelig å spekulere, men det er for eksempel ikke utenkelig at kinesiske selskaper kan være interessert, mener Mohn.

De siste årene har kinesiske aktører investert store beløper i afrikansk infrastruktur og næringsvirksomhet.

- Mindre viktig

Oljeanalytiker Trond Omdal i Arctic Securities er enig med Mohn. Også han har bakgrunn fra Statoil.

Les også

Sigarettselger ga terroristene detaljert informasjon

— Statoil har betydelige verdier i Algerie. Samtidig er nok den strategiske viktigheten vurdert lavere i dag enn da Statoil gikk inn i Algeriepå grunn av begrensete muligheter for videre vekst og fordi algeriske myndigheter tar mye av oppsiden gjennom skattesystemet. Hvis noen ønsker å kjøpe til en akseptabel pris, er det derfor ikke usannsynlig at Statoil vil selge sine eierandeler, sier Omdal.

Torger Reve er professor i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han peker på at avveininger mellom risiko og avkastning er noe alle selskaper foretar.

— Som hovedregel kan man si at høy risiko gir høy avkastning. Statoil gjorde ikke noe galt i Algerie, men ble angrepet. Samtidig kan man stille spørsmålet: Burde de vært til stede i et område med så høy risiko? Og det er klart at det går en grense. Hvor den grensen går, er det opp til eierne, styret og ledelsen å avgjøre, sier Reve.