Norge

Keiser Claudius’ superhavn

I mer enn 500 år var Portus Romas navlestreng. Fyrtårnet var kanskje høyere enn det i Alexandria. Hele anlegget var mye større enn Colosseum.

Maleriet av Romas superhavn, bygget av keiserne Claudius og Trajan, henger i kartrommet i Vatikan-museet i Roma. Fyrtårnet sees til høyre med en kjempestatue innenfor. Den ytre havnen ble bygget først, over 50 år senere kom den indre havnen til venstre. Proporsjonene i bildet er feil, da den nærmeste moloen var mye lenger enn den bakre. Foto: CATO GUHNFELDT

  • Cato Guhnfeldt

Havnens fulle navn var Portus Augusti Ostiensis. Den blir Romas nye superhavn etter at den opprinnelige havnebyen Ostia ved munningen Tiber litt lenger sør er blitt for trang og overfylt. Store skip kan heller ikke seile opp elven. Dermed beslutter keiser Claudius (som styrte 41–54 e.Kr.) å bygge Romas nye havn Portus. Gjennom den skal romerne motta korn fra Egypt, elfenben fra Kartago og slaver fra hele Romerriket, foruten olivenolje, tekstiler, glass, bygningsstein og erobrede skatter.

Året er 42 e.Kr. Noen få kilometer nord for havnebyen Ostia begynner tusenvis av slaver på oppgaven med å skape keiserens nye, kunstige superhavn. Delvis graver de, delvis utnytter de kystens naturlige formasjoner. I tillegg lager slavene to kanaler som knytter den nye havnen til elven Tiber. Arbeidene tar hele 22 år, de blir først ferdige i år 64 under keiser Nero (styrte 54–68 e.Kr.). To år tidligere blir imidlertid 200 skip som har søkt tilflukt i havnen, ødelagt under en storm — muligens en tsunami, kanskje skapt av den samme seismiske katastrofen og vulkanutbruddet fra Vesuv som ødelegger Pompeii det året.

Claudius’ mektige fyrtårn

Lenge før sjøfarende oppdager land, ser de Portus’ fyrtårn, som markerer innseilingen til havnen. Bak fyrtårnet kan det ha stått en kjempestatue på et eget fundament midt i innseilingen. Kjempestatuer som viser den regjerende keiser som gud, har imidlertid en tendens til å bli revet ned av etterfølgeren.

Ifølge de romerske forfatterne Suetonius og Cassius Dio befinner fyrtårnet seg på en kunstig øy som skaper to innseilingsleder, en på nordsiden, en på sørsiden. Deler av fyrtårnets fundament kan ha bestått av et senket skip som keiser Caligula (styrte 37–41 e.Kr.) i sin tid hadde brukt til å transportere en obelisk fra Egypt til Roma. I tillegg bringer lektere store steiner som blir dumpet opp på hverandre for å skape ikke bare øya fyrtårnet står på, men også fundamentene for kjempestatuen og moloene. Enkelte kilder opplyser at flere gamle skip blir fylt med sement og senket som del av moloenes fundamenter.

Keiser Claudius’ mektige fyrtårn ved Portus vises i denne veggmosaikken fra de første århundrer e.Kr., med skip under seil i forgrunnen. Merk flammen på fyrtårnets topp som kunne sees av sjøfarende på lang avstand. Foto: CATO GUHNFELDT

Claudius lar fyrtårnet oppføre etter forbilde av fyrtårnet i Alexandria, kjent som en av verdens høyeste bygninger. Det har en brennende flamme om natten for å lede sjøfarere mot havnen. Men som keiser ønsker Claudius neppe å la sitt fyrtårn bli lavere enn forbildet. Egypt er tross alt bare en provins under Roma som forsyner romerne med korn.Det er antydet at fyrtårnet i Alexandria var mellom 120 og 137 meter høyt. Hvor høyt Claudius’ fyrtårn var, vet man ikke. Trolig var det høyere enn fyrtårnet i Alexandria, skjønt fravær av sikre kilder gjør at spørsmålet må stå ubesvart. Men tårnet kunne sees fra Roma by og må ha vært imponerende. Etter ferdigstillelsen blir tårnet avbildet i mosaikk på vegger og gulv, i relieffer, på mynter, på gravmonumenter og i graffiti.

Les også: Ostia — Romas Pompeii

Den første havnen

Claudius' fyrtårn skiller seg fra forbildet i Alexandria ved at det er bredere og har flere etasjer, hver ny etasje/seksjon litt smalere enn den under. Bildene antyder opptil seks etasjer med flere åpninger i form av store, buede åpninger, rektangulære dører, firkantede vinduer.

Byste av keiser Claudius som lot Romas superhavn oppføre i årene 42–64 e.Kr. Bysten ble funnet i 1779 og viser Claudius med et sivilt diadem av eikeblader. Bysten viste opprinnelig hans nevø og forgjenger keiser Caligula, men ble endret etter dennes død til å vise Claudius. Utstilt i Vatikan-museet. Foto: VATIKAN-MUSEET

Første seksjon bærer neppe vekten av alle seksjonene eller etasjene over. Snarere kan det ha vært flere tårn bygget utenpå hverandre ut fra flere årsaker: Tårnet vil bli sterkere, det vil skille seg mer markert fra forbildet, og det vil kanskje bli lettere å frakte brensel til tårnets topp.Innseilingene på hver side av fyrtårnet fører inn til et ytre havnebasseng beskyttet av to ovale moloer. Her kan store skip losse sine varer eller ta imot last. På landsiden ligger bebyggelse og tårn fire–fem etasjer i høyden. Her er mottakskontorer, lagerhaller, innkvartering for byråkrater og havnearbeidere med tilhørende boligkvarterer for familier lenger bak — inkludert gravplasser. Fra Portus blir varer fraktet videre til Roma på vogner eller på lektere på Tiber, begge deler trukket av okser. I tillegg anlegger Claudius en ny 24 kilometer lang vei, Via Portuensis, fra den nye havnen inn til Roma.

Ikke bare handelsvarer og slaver, men også myriader av ville, eksotiske dyr, løver, strutser, krokodiller og elefanter kommer etterhvert til havnen. For Portus står ferdig anlagt 16 år før verdens største amfiteater Colosseum innvies i Roma i år 80 e.Kr. Bare under åpningslekene det året blir 9000 dyr drept. Nesten alle ankommer via den nye superhavnen. Herfra skipes også romerske soldater ut for å erobre og kontrollere det enorme riket.

Trajans sekskantede havnebasseng

Portus får en renessanse under keiser Trajan (styrte 98–117 e.Kr.). I år 103 lar han bygge nok et havnebasseng, sekskantet i formen, kalt Portus Traiani Felicis, innenfor den gamle havnen. Den nye havnen dekker et område på 39 hektar og er enda bedre beskyttet enn den første. Via en bred kanal blir de to havnene knyttet sammen. Trajans havnebasseng blir også omkranset av lagerbygninger og boliger, hvorav noen av bygningene fortsatt står.

Fyrtårnet og havnen krever vedlikehold. Skriftlige kilder forteller at fyrtårnet blir restaurert under keiser Antoninus Pius (styrte 138-161 e.Kr.). I årene 334–345 e.Kr. står konsul Lucius Crepereius Madalianus ansvarlig for å vedlikeholde Portus’ moloer, inkludert fyrtårnet, samt å drenere havnen.Portus får først bystatus under keiser Konstantin (styrte 306–337 e.Kr.) og har sin egen biskop i år 314. Havnebyen blir imidlertid ødelagt av invaderende gotere i 408, av vandaler i 455 og igjen erobret av gotere i 537. Portus forblir likevel lenge et viktig mottakssted før tilsig av slam på 700-tallet gjør Trajans sekskantede basseng ubrukelig. Fra 500-tallet gjenvinner Ostia i sør kortvarig noe av sin posisjon som havneby. Men Portus blir benyttet som havn så sent som i 879.

Rester av fyrtårnet er fortsatt synlig på 1400-tallet, selv på stor avstand fra sjøen. Etter 1483 opphører imidlertid all omtale av det. Men havneanlegget inkludert det sekskantede havnebassenget eksisterer i forfallen tilstand på 1500-tallet, også gjengitt i malerier og tegninger fra dette tidspunkt og 1600-tallet. Nå har imidlertid kystlinjen krøpet så mye lenger mot vest at den gamle havnen ligger helt avskåret fra havet. Tidlig på 1800-tallet er det gamle havneområdet blitt helt tildekket av jord og sand.

Flyplass og jernbanespor

Claudius og Trajans superhavn forsvinner likevel ikke for alltid. I årene 2001–2007, i forbindelse med byggearbeider i tettstedet Fiumicino og ved Romas hovedflyplass rett ved, som bærer samme navn, påviser arkeologer gjennom utgravninger og boringer de vestvendte ytterveggene til havnens to hovedmoloer.

I tillegg finner de øya der fyrtårnet i sin tid sto – ikke nøyaktig mellom moloenes to ender, men som ventet litt utenfor disse. Bygningsrestene befinner seg fra 3 til 15,5 meter under bakken. Det dypeste nivået var en gang sjøbunn.

I tillegg kan arkeologene for første gang utføre nøyaktige målinger av dette kjempeanlegget fra antikken. Havnen viser seg å dekke et 200 hektar stort område. Den nordlige moloen er 1600 meter lang, den sørlige 1320 meter lang. Enden av Fiumicino-flyplassens ene rullebane ligger i dag over restene av den nordlige moloen. På motsatt side følger dagens kystlinje omtrentlig traseen hvor restene av den sørlige moloen ligger under bakken.

I dag løper en jernbanelinje der romertidens skip i sin tid seilte inn i havnen på sørsiden av fyrtårnet. Innseilingen på nordsiden er tildekket av gårder og åkrer. Og over stedet hvor keiser Claudius mektige fyrtårn i sin tid sto, var det inntil nylig en opphuggingsplass for biler. Så ubønnhørlig kverner vår egen tid over fortiden.

Kilder: Vatikan-museet, Museo Ostia Antica, Portus-nettartikler, Wikipedia

Les også:

På Colosseums tribuner gjorde romerne det meste

Hadrians villa: Keiserens palassrevolusjon

Her gikk veien til London for nesten 2000 år siden

Les mer om

  1. Historie

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik kan du prøve deg som tungtvannshelt

  2. NORGE

    Han reddet nordmenn på sjøen, ble torpedert to ganger og levde livet med en granatsplint i ryggen

  3. NORGE

    Fortsatt bitterhet i Vestfold: Allierte bomber jevnet tettsted med jorden – rett før freden

  4. NORGE

    Da Maud møtte Fram

  5. NORGE

    Slik levde den norske overklassen for 1500 år siden

  6. NORGE

    Koronatilpasset markering av 75-årsdagen for frigjøringen