Norge

1864: Krigen som krympet Danmark

Slaget ved Dybbøl 18. april 1864 kalles stormen mot Dybbøl. Den danske hæren led et knusende nederlag i krigen mot Preussen og Østerrike. Etter slaget var 379 danske soldater drept, 920 såret og 646 savnet. Høyt til hest skuer den prøyssiske general von Goeben (Karl Dobry) og Den røde prins (Banaby Metschurat) over likhaugene som fraktes vekk. Foto: PER ARNESEN

Årstallet 1864 er like viktig for danskenes selvforståelse som 1814 er for nordmennenes.

  • Liv Berit Tessem

Mens vi har feiret Grunnlovens 200-årsjubileum lokalt og nasjonalt, har danskene produsert sitt dyreste TV-drama noensinne for å lage en ny fortelling om tapet i krigen om hertugdømmet Slesvig for 150 år siden. Mandag kveld starter krigsdramaet på norsk TV 2.

Den norske skuespilleren Jakob Oftebro har en av hovedrollene i serien, som soldaten Laust. Selv om den høster ros for gode skuespillerprestasjoner, vakre landskapsscener og flott musikk, er diskusjonen om TV-serien så intens at den er døpt den 3. slesvigske krig – om hvor store kunstneriske friheter en regissør kan ta for å skape interesse for et historisk TV-drama.Serien har også en parallell historie i nåtid som knytter an til Danmark som en moderne militærmakt og innsatsen i Afghanistan.

ANMELDELSE AV TV-SERIEN 1864:

Les også

Kjedelig krig

Danmark krympet til en småstat

— Det er bra at vi har en grundig debatt som stimulerer til at flere interesserer seg for vår historie, men slik serien ruller over TV-skjermen, kan den også virke fordummende fordi kravet til kunstnerisk frihet og dramaturgi forenkler historien, sier historiker Rasmus Glenthøj ved Syddansk universitet. I vår ga han ut boken Sønner av de slagne , om hva nederlaget i krigen mot prøysserne og østerrikerne førte til da den danske helstaten mistet to femtedeler av sitt landareal og en tredjedel av befolkningen.

Jakob Oftebro spiller storebror Laust, som kjemper i krigen sammen med sin lillebror Peder (Jens Sætter-Lassen). Begge blir satt på sterke prøver knyttet til krig og kjærlighet. Foto: PER ARNESEN

Slik TV-serien fremstiller begivenhetene, virker det som om det var menneskelig dårskap som førte til krigen. De nasjonalliberale politikerne, som i 1849 hadde kjempet frem en liberal, dansk grunnlov, presenteres som forrykte nasjonalister. Men hele kongeriket lot seg begeistre av krigshissende nasjonalisme og støttet krigen for å bevare hertugdømmet Slesvig som dansk landområde.

Nederlaget i 1864 har gitt danskene en feilaktig oppfatning av sin egen historie som en lilleputtnasjon

— Det er stor forskjell på hvordan disse to store, nasjonale jubileene preger hvert sitt land. I Norge er 1814 årstallet som gir landet større selvstendighet, en fortelling om mer frihet frem mot innføringen av parlamentarismen i 1884 og unionsoppløsningen i 1905. Dette har gitt nordmenn en oppfatning av at de er et folk som får til det de selv vil, de kan utforme sin fremtid, sier Glenthøj. - Krigen i 1864 førte til at Danmark ble redusert til en småstat, det ble en kollektiv, mental nedtur som førte til en nasjonal identitetskrise.

Drømmen om en nordisk føderasjon

Men den unge historikeren mener at 150-årsjubileet har gjort tiden moden for å endre denne forståelsen:

— Nederlaget i 1864 har gitt danskene en feilaktig oppfatning av sin egen historie som en lilleputtnasjon, vi har hatt skylapper som har gjort det vanskelig å forstå vår egen historie og vår lange, felles historie med Norge.

Ny historieforskning knyttet til de to store jubileene i Norden i 2014 viser at ideen om skandinavismen hadde mye større betydning enn hva vi i dag er klar over:

• I 1814 var den overordnede planen til den dansk-norske tronarvingen Christian Frederik at han skulle bli konge over hele Norden. Idet planen hans falt, fikk den på nytt feste i Sverige, og ideen om et forent Norden fikk ytterligere kraft med striden rundt Italias samling.

• Så sent som i 1863 var den norsk-svenske unionskongen Karl XV på besøk hos kong Frederik VII i København for å drøfte en skandinavisk føderasjon med ham som konge, fordi det også i Danmark var sterke krefter som ønsket en felles, nordisk konge etter den barnløse, danske kongen.

Mens det i løpet av året brygget opp til krig, lovet både Stortinget og Riksdagen politisk og militær støtte til Danmark mot prøysserne, forutsatt at Frankrike eller Storbritannia ville bistå danskene. Det skjedde ikke, og i Danmark ble tapet av hertugdømmet Slesvig forsterket ved at hele landet følte seg sveket av sine skandinaviske brødre.

Et nytt Danmark blir til i fellesskap

50 år tidligere hadde Danmark mistet Norge, den danske gullalderen var over.

— Etter nederlaget samlet danskene seg og sto sammen om en nasjonal gjenoppbygging der det ble viktig å skape avstand til Tyskland og skape en felles, dansk identitet, sier Glenthøj. - Det ble satt i gang prosjekter med landgjenvinning, velferdsstaten og et nytt Danmark vokste frem. Kongehuset, trass tyske aner, ble populært fordi kongeparet inntok rollen som Europas svigerforeldre og ble sentrum for Europas monarkier.

3011WEBdanmark-LZ1dO7uT_0.jpg

Overmot og overmakt

Historien om Danmarks nederlag i 1864 er lite kjent for nordmenn flest. Her er kortversjonen:

UTGANGSPUNKT

Den danske helstaten var en eneveldig, flernasjonal stat som besto av kongeriket Danmark pluss hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenburg. Mens Slesvig var urdansk land, var de to andre hertugdømmene medlemmer av Det tyske forbund, en løs sammenslutning av fyrstedømmer. Europa etter Wienerkongressen 1815 var fyrstenes, ikke folkets. Likevel vokste liberale og nasjonale strømninger og i 1848 skyllet en revolusjonsbølge over kontinentet. I Danmark falt eneveldet, landet fikk en liberal grunnlov, helstaten brøt sammen og landet fikk to regjeringer, i København og Kiel. Striden sto om hertugdømmet Slesvig.

Den 1. slesvigske krig (1848-1851) var en blodig og bitter borgerkrig mellom de to delene av helstaten. Stormaktene med Russland i spissen ville slette alle spor av revolusjon og stoppe borgerkrigen. En dansk, konservativ regjering måtte akseptere internasjonale avtaler som innebar at Slesvig ikke skulle knyttes til kongeriket, og helstaten ble gjenopprettet.

Kong Frederik VII Foto: WIKIMEDIA COMMONS

Fra 1857 styrket den nasjonale stemningen seg i København. Kravet var kontroll over Slesvig, slik at elven Eider skulle være grensen i sør. I november 1863 proklamerte en ny forfatning at kongeriket skilte ut Holsten og Lauenburg. Kong Frederik VII døde uventet, og etterfølgeren – slesvigeren Christian IX – advarte mot krig. KRIGENS GANG

Oldtidsvollen Danevirke utenfor Slesvig by var kongerikets sørligste forsvarsgrense. Den prøyssisk-østerrikske hær erobret Danevirke i starten av februar og tvang den danske hæren til retrett Prøysserne gikk over grensen og rykket mot Fredericia uten at stormaktene Russland, Frankrike eller Storbritannia reagerte.

Sønderborg ble rasert i begynnelsen av april. Dybbøl ble beleiret og falt i et stormangrep 18. april.

Stormaktene startet fredsforhandlinger i London 20. april, 12. mai ble det inngått våpenhvile. Danskene avviste alle krav om deling av Slesvig, og da våpenhvilen utløp 29. juni, inntok prøysserne øya Als. Nye kamper fulgte, og i København ble den nasjonalistiske stemningen snudd til frykt. Nye fredsforhandlinger i Wien i oktober førte til danskene mistet alle tre hertugdømmene.

ETTER KRIGEN

Fredsavtalen hadde en passus om at nordlige deler av Slesvig kunne bli dansk dersom det var flertall blant befolkningen. Slesvig ble innlemmet i Preussen i 1867, men ved valget til Det nordtyske forbunds Rigsdag var det et klart dansk flertall i Nord-Slesvig. Etter første verdenskrig ble det holdt folkeavstemning om tilhørighet, og 75 prosent av nord-slesvigerne stemte for innlemmelse i Danmark. Krigen skapte sår blant befolkningen som det har tatt flere generasjoner å lege.

Les også:

Kampen om rollen i «1864»

Jakob Oftebro sultet seg inn i rollen som tropesyk slavedriver i Afrika

200 ting det er kult å kunne om Grunnloven

Les mer om

  1. Historie