— Det er en farlig mafia som angriper barnebeskyttelse. De vil sverte den beste foreldregenerasjonen noensinne. Norske foreldre er slettes ikke trygghetstyranner, sier nestor i barnepsykologi, Magne Raundalen.
95 barneliv reddet
Raundalen minner om at i 1970 døde det 101 barn i trafikken, mens i fjor døde fire barn på norske veier.
— Hvem er det som har reddet disse 95 barnelivene mens trafikken har økt, jo det er dagens foreldre som helt klart er den mest opplyste generasjonen foreldre vi har sett, sier han.
De siste dagers debatt om trygghetstyranner og helikopterforeldre har provosert ham.
Tidligere denne uken hadde skribent og programsjef Karianne Bjellås Gilje en kommentar i Aftenposten med tittelen«Verdens undergang».
Trygghetstyranner
Gilje mener VG med sin barnehagegranskingsserie gjør seg til nyttige idioter for trygghetstyranner og helikopterforeldre, det hun beskriver som utrygge voksne som signaliserer til selvstendighetssøkende små mennesker at livet i grunn er for farlig til å leves.
Kommentaren har blitt hyppig delt og diskutert i sosiale medier blant annet.
— Hold hodet kaldt og hjertet varmt, fortsett å oppdatere fornuften. Ikke la deg gå varm av de stadige meldingene fra disse som prater om en ny foreldretype hver uke, enten det er bomullsgenerasjonen, panikkgenerasjonen eller curlingforeldrene, sier Raundalen.
LES OGSÅ : - Vil ikke polstre inn Oliver (2)
«Polstret barndom»
De siste tiårene har foreldre fått ulike merkelapper. Det snakkes og skrives mye om curlingforeldre, tigerforeldre og helikopterforeldre. Curlingforeldre «koster» vekk problemene for barna og lar barna ta over styringen i hverdagen. Tigerforeldre er ærgjerrige og presser barn til å bite tennene sammen og kjempe for å bli riktig god til noe. Helikopterforeldre sirkler over barna og griper inn mot alle som gir barna motstand.
Barna må herdes og lære seg å ta ansvar for eget liv og egne valg. Vibeke Glaser
Ekspertene har ulike meninger om dagens barndom kan betegnes som en «polstret barndom» der barna er omgitt av overbeskyttende foreldre og hvor foreldre må tørre å slippe opp mer og gi barna mer bevegelsesfrihet og ansvar.
LES OGSÅ:
Ingen tv, ingen kjøring til og fra aktiviteter. Det kalles minimalist- eller slow parenting.
Det beste fra to verdener. De unge asiatene er vinnerne i dagens Norge.
- Foreldretypene er karikaturer
Førsteamanuensis Vibeke Glaser ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheimsom har studert og skrevet mye om profesjonaliseringen av foreldrerollen.
— Jeg vil ikke si at dagens foreldre er trygghetstyranner, men mange er blitt nevrotiske. På bunnen skjuler det seg ofte mye frykt for at barna skal skades. Media må ta noe av skylden for at foreldre blir engstelige og opptrer overbeskyttende, sier hun.
— Disse foreldretypene er karikaturer. Samtidig gir de oss bilder på hvordan vi av og til opptrer og kanskje ikke ønsker å være, mener Glaser.
Akkurat det med karikaturer er Raundalen enig i.— Disse oppdragertypene er veldig populære, men de henger ikke på greip. Ja, det vil alltid finnes noen enkelteksempler som passer inn i kategoriene curlingforeldre, tigerforeldre, helikopterforeldre og Tårnfrid- og tidsklemmeforeldre, eller hva det måtte være. Men i den store sammenhengen er dette anekdoter og fantasiforestillinger, sier han.
- Hvordan skal foreldre best navigere og hvordan påvirker de ulike oppdragerstilene barna?
— For det første vil jeg si at foreldre er under sterkt press. Jeg er også selv forelder og vet hvor lett man kan komme til å overbeskytte fordi man nettopp vil det beste for sitt barn og vil unngå at de skader seg. Imidlertid er overbeskyttelse uheldig fordi man kan overføre sin egen angst til barna, sier Glaser.
Hvem er det som har reddet disse 95 barnelivene mens trafikken har økt, jo det er dagens foreldre. Magne Raundalen
— Når foreldre ordner alt rundt barnet utvikler de heller ikke selvstendighet. Barna må herdes og lære seg å ta ansvar for eget liv og egne valg. Dette er ganske enkelt sunn fornuft, legger hun til.
- Barndommen er friskmeldt
Glem oppdragerstilene, mener Raundalen.
— Det som utvikler barn er det daglige samspillet, enten det fabelaktige eller det alminnelige, på hjemmets lille scene. Det er erfaringene som bygger hjernen, de gode dialogene, samtalene, de gode bøkene, de gode fjernsynsprogrammene, idrett og friluftsliv. Det handler om hvilke goder vi vil påføre barnet og hvilke onder vi vil beskytte dem mot. Det er vår nasjons oppgave og den enkelte person og forelders oppgave, sier han.Han vil ikke ha tilbake noe fra barneoppdragelsespraksis fra tidligere tider.
— Den som vil reise tilbake i tid, får reise alene. Og ja, man skal alltid være opptatt av barn som lever under harde vilkår, men en skal heller ikke blåse bort all fornuft: Barndommen er friskmeldt, sier Raundalen.
— Jeg leser titler som sier «Man skal ikke frata barnet den kompetansen det er å brekke en arm» og tenker: Hva er dette for blodsromantikere? Det er heldigvis ingen som latterliggjør redningsvesten lenger, og få som lar hjelmen gjennomgå, legger han til.
LES OGSÅ:
- Trikset er å være både streng og snill
FAKTA:
Curlingforeldre: Gjør alt for å feie foran barna sine slik at de raskt, lett og smertefritt skal kunne møte verden og komme seg fram i livet. Begrepet ble lansert av den danske barnepsykologen Bent Hougaard. Han mener at foreldre forveksler omsorg med service, og at resultatet blir hjelpeløse barn.
Helikopterforeldre: Svever over barna sine hele tiden, er som et helikopter. Mamma og pappa ordner alt, selv når barna er store. De ringer meglere og finner et sted å bo til barna som skal på høyere studier, de fyller opp fryseboksen, gjør avtaler for jobbintervju og så videre.
Nanny-foreldre: Bruker metoder som familieråd og belønningssystemer, og griper inn direkte når barnet gjør feil, tar time-out og bruker skammekrok.
Tigerforeldre: Krever at barna skal være fremgangsrike og alltid prestere maksimalt. De presser barna hardt på skolen, nøyer seg ikke med middelmådighet og bare gullmedalje er godt nok.