Norge

Venstre vil at myndighetene skal hjelpe norske barn av IS-krigere. Nei, sier Høyre og Frp.

Regjeringspartiene er svært uenige om hvordan Norge skal forholde seg til disse barna. – Det er ikke slik at Norge rir ut i verden og redder alle som har behov for det, sier Peter Frølich (H).

Den norske IS-kvinnen kom seg mandag ut av IS-området ved Baghouz i Syria. Tirsdag fikk hun ringt faren i Norge. Foto: Aftenposten

  • Sigurd Bjørnestad
  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

– Slik loven er i dag, kan vi ikke nekte norske statsborgere adgang til Norge, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Frp.

Slik svarer også de andre partiene Aftenposten har snakket med. IS-krigere, ektefeller og barn som er norske statsborgere, har en rett til å komme hjem.

Det foregår nå en debatt over hele Europa om hva som skal skje med europeiske borgere som dro til Midtøsten for å slutte seg til terrororganisasjonen IS og som nå vil reise tilbake.

De siste dagene har flere tusen fremmedkrigere og sivile fra den siste IS-bastionen, Baghouz i Syria, overgitt seg til kurdisk-ledede styrker. De vil bli sendt til interneringsleirer.

Én av dem er en norsk tobarnsmor som sier at hun vil tilbake til Norge.

Ingen sympati for IS-krigere

Stortingspartiene er samstemte om mer: Ingen har sympati med de voksne som har reist ut. De skal straffeforfølges. Sympatien ligger hos barna.

– De som kan straffeforfølges, kan bli straffet. Barn kan ikke straffes, sier Peter Frølich, Høyres justispolitiske talsmann.

Men der stanser enigheten.

– Hva hvis foreldrene ber om hjelp fra Norge?

– Det betinger at det er praktisk mulig å gi den. Slik er det ikke her. Og retten til hjelp er ikke ubetinget. Her vil Utenriksdepartementet vurdere hver enkelt sak, sier Frølich.

Han påpeker at den praktiske siden ved dette er at foreldrene sitter med nøkkelen.

– Foreldrene bestemmer skjebnen for sine barn. Hvis foreldrene returnerer til Norge med barna, vil det ordinære apparatet med barnevern bli koblet inn, sier han.


  • Hør podkasten Forklart (16 min) om IS-kvinnene som vil hjem og hva vi kan gjøre:

Venstre: Moralsk plikt

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) sa tirsdag i NRK-programmet Debatten at det er Norges etiske, moralske og juridiske plikt til å stille opp for norske barn. Han vil at Norge skal henvende seg til foreldrene «gjennom mediene og på andre måter».

– De må være villige til å gi disse barna fra seg. Beskjeden må være at vi er villige til å bosette barna hos besteforeldre, tanter og onkler med hjelp fra hjelpeapparatet, sa Raja i NRK.

Regjeringspartiet KrF ønsker foreløpig ikke å tone flagg i den betente saken. «Dette er en såpass sammensatt og vanskelig sak at den må ha en grundig behandling i gruppen. Gir ikke kommentarer nå,» skriver en rådgiver i partiets stortingsgruppe i en epost til Aftenposten.

Sp vil ha handling

Også Marit Arnstad (Sp) mener Norge nå må stille opp for barna. Hun peker på at barna er norske statsborgere.

– For de minste barna bør Norge gjøre noe aktivt. For det første har de behov for omsorg, slik andre barn i Norge har. For det andre er det beste vernet mot radikalisering at de kommer seg i norsk barnehage og på norsk skole, sier Arnstad.

5. mars ble kvinner og barn evakuert ut fra det siste IS-området ved Baghouz i Syria. Foto: Andrea Rosa, AP/TT Nyhetsbyrån

Men hun vil ikke være mer konkret på hva hun mener myndighetene eventuelt skal gjøre.

– Vi må ha respekt for at Regjeringen trenger å tenke gjennom dette, sier Arnstad.

Les også

LES OGSÅ: PST ønsker å straffeforfølge norsk-svensk fremmedkriger

Ap vil ikke gå aktivt inn

– Jeg synes ikke norske myndigheter aktivt skal reise inn for å hente ut nordmenn som har sluttet seg til IS, sier Anniken Huitfeldt (Ap), Utenrikskomiteens leder.

Hun mener regjeringspartienes standpunkter spriker, og mener det haster at Regjeringen avklarer Norges offisielle holdning.

– Først da er det mulig for Ap å ta stilling til konkrete forslag, sier hun.

Også Frølich i Høyre avviser at norske myndigheter skal gjøre noe aktivt for å få barna hjem.

– Det er ikke slik at Norge rir ut i verden og redder alle som har behov for det, sier han.

Helgheim i Frp tror det er urealistisk å skille foreldre og barn.

Les også

LES OGSÅ: De evakueres fra IS-kalifatet. Søvnløse, sultne og kalde kommer de til en leir som kollapser.

Må selv ta kontakt

Tirsdag sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i Stortinget at norsk borgere i utlandet som ønsker konsulær bistand, selv må kontakte utenrikstjenesten.

Konstituert direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Adele Matheson Mestad, påpeker at det finnes svært begrensede praktiske muligheter for å gi konsulær bistand til personer i for eksempel Syria.

«Som et utgangspunkt kan ikke barn skilles fra sine foreldre uten av barnevernet i Norge har fattet vedtak om dette, med mindre foreldrene selv ønsker adskillelse», skriver Mestad i en e-post til Aftenposten.

Barn, kvinner og menn blir evakuert ut av det siste IS-området ved Baghouz i Syria. Foto: Andrea Rosa, AP/TT Nyhetsbyrån

At barna er i et annet land kompliserer det hele.

«Om norske myndigheter skal hente barna ut fra steder utenfor Norge, vil det være å utøve myndighet på andre staters territorium, noe som krever samtykke fra myndighetene i vedkommende land. Ellers vil det være i strid med folkeretten», skriver Mestad.

– Det kunne vært annerledes

Frp og Høyre ville gjerne hatt muligheten til å frata IS-krigere statsborgerskapet på flekken.

Frps Helgheim minner om at den daværende Høyre/Frp-regjeringen i juni 2017 fremmet et lovforslag som ville gjort det mulig å frata personer det norske statsborgerskapet ved et administrativt vedtak.

Bare Høyre og Frp støttet forslaget da det var oppe i Stortinget i mars i fjor.

– I dagens situasjon kunne vi trengt en slik lovhjemmel for å beskytte oss mot farlige personer, sier han.

Også Høyres Frølich sier de hadde ønsket seg lovhjemmelen nå.

– Den hadde ifølge PST vært aktuell i noen få tilfeller, men dette er snakk om farlige personer, sier han.

  1. Les også

    Ytterligere 3000 har flyktet fra Baghouz

  2. Les også

    Somalisk fembarnsmor dømt til fengsel i to år og ni måneder for IS-medvirkning

  3. Les også

    Han ble IS-kriger og giftet seg med 15-åring. Nå vil ha ta med kone og barn hjem til Nederland.

Les mer om

  1. Fremmedkrigere
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Radikalisering
  4. Midtøsten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge vil ha internasjonal domstol for IS-krigere. Men de kan også få «konsulær bistand» av UD.

  2. VERDEN

    Barn av danske IS-krigere mister statsborgerskapet

  3. DEBATT

    Barn av IS-krigere er også ofre. Barnefaglig og juridisk kunnskap er ikke «føleri»

  4. POLITIKK

    Frp vil stramme inn ytterligere overfor personer med IS-tilknytning - får støtte av regjeringspartnerne

  5. VERDEN

    Barna er kalde, sultne og stadig svakere. Men leiren de kommer til, er i ferd med å bryte sammen.

  6. VERDEN

    Fem norske søsken alene i flyktningleir i Syria. Far er død. Mor er forsvunnet.