Steinen som ble nøkkelen til Egypts historie

Det er 200 år siden et av verdens største språkmysterier ble løst – takket være en engelsk fysiker og den verdensberømte Rosetta-steinen.

De første årene av den franske revolusjonen var tilbakelagt. Kong Ludvig 16. og hans dronning Marie Antoinette og tusenvis av andre franskmenn var blitt ofre for giljotinen. En av revolusjonens store generaler, Napoleon Bonaparte, foreslo en offensiv i Orienten for å sikre den ferske republikkens interesser.

I 1799 hadde Napoleons franske styrker inntatt deler av Egypt. Akkurat hvordan de snublet over Rosetta-steinen er noe uklart, men ifølge British Museum er det mest nærliggende å tro at den var en del av en vegg som franskmennene rev for å rydde plass til et nytt fort, Fort Julien, på Nilens vestbredd. Ryddekompaniets offiser, Pierre François Bouchard, forsto straks at funnet var viktig. Og ganske riktig. Steinen har vært en nøkkel til egypternes gamle skriftspråk, både hieroglyfer som oppsto ca. 3000 år før Kristus, og det nyere skriftspråket demotisk som ble brukt frem til 400-tallet etter Kristus. Årsaken er at steinen har en tekst skrevet med tre forskjellige språkformer – hieroglyfer, demotisk og gresk.

Britisk kupp

Tross egypternes innstendige ønske om å få den i retur, befinner det som kanskje er verdens mest berømte steintavle seg i dag i British Museum i London. Franskmennenes erkefiender klarte nemlig å beslaglegge steinen etter at Napoleons styrker måtte oppgi Alexandria i 1801. Steinen var flyttet hit da franskmennene samme vår forsto at Kairo var tapt. Det er et paradoks. Hadde de latt Rosetta-steinen forbli i Kairo, ville den nemlig vært omfattet av kapitulasjonsbetingelsene som tilsa at franskmennene kunne tatt den med hjem. Da Alexandria falt, tilsa betingelsene for den byen at de måtte overgi antikvitetene de hadde forsynt seg med til de engelske styrkene. Engelskmennene var ikke sene om å få skattene sendt hjem. I februar 1802 gled skipet «HMS L´Egyptienne» inn i havnen i Portsmouth, og i lasten lå Rosetta-steinen. Forskerne kastet seg over den så fort den var i land.

Kappløpet startet

Franskmennene tapte originalen, men de hadde sikret seg avtrykk av teksten. Kopier ble sendt til flere fremstående forskere i Frankrike og andre europeiske land. Også engelskmennene var snare med å ta avtrykk og gipskopier som ble sendt til universitetene i Oxford, Cambridge og Edinburgh samt flere andre europeiske læresteder. Det var dermed et betydelig antall personer som kunne gyve løs på tekstene. Den greske var ikke noe stort problem, og det skulle være den som ble inngangsbilletten til den egyptiske teksten. Likevel skulle det ta mange år før noen klarte å knekke kodene.

Arven fra Aleksander den store

Teksten på Rosetta-steinen ble gravert inn i år 196 før Kristus, i regjeringstiden til kong Ptolemaios 5. Den beskriver en pakt mellom kongen og tempelvesenet i Egypt, en erklæring der prestene lover troskap til Ptolemaios som takk for den støtte han har gitt til templer over hele landet.

Ptolemaios 5. var etterkommer av den greske, eller makedonske, generalen Lagus. Han styrte Egypt etter at Aleksander den store døde i 323 før Kristus. Grunnen til at Rosetta-steinen var skrevet på to språk, men med tre skriftformer, var at presteskapet brukte hieroglyfer, det daglige skriftspråket blant egyptere var demotisk – mens kongerikets administrasjon benyttet gresk.

Puslespill

Den greske teksten på Rosetta-steinen ble oversatt til både fransk og engelsk forholdsvis raskt.

Så kom turen til den demotiske teksten (bildet). Denne var langt vanskeligere å tyde. Både franske A.I. Silvestre de Sacy og den svenske diplomaten J.D. Åkerblad fant noen av puslebitene. Silvestre da Sacy klarte å finne noen av de kjente navnene fra den greske teksten også i den demotiske – blant andre Ptolemaios og Alexander. Åkerblad fant flere navn, og dessuten de alfabetisk skrevne ordene for «tempel» og «gresk», samt «han» og «hans». Begge begikk imidlertid den feilen at de mente at alle de demotiske ordene var skrevet alfabetisk.

Ferielektyre

Det skulle gå flere år før noen klarte å løse og lese den demotiske skriften. For akkurat 200 år siden, i 1814, tok den engelske legen og fysikeren Thomas Young (1733-1829) med seg en kopi av de 32 linjene demotisk som ferielektyre (!) på en tur til Worthing på den engelske sørkysten. Hans store hobby var språk – og han forsto ganske fort at det demotiske skriftspråket var ganske nært beslektet med det eldre egyptiske billedskriftspråket hieroglyfer.Young gikk metodisk til verks. Han fant ord i den greske teksten som gikk igjen flere ganger. Deretter lette han i den demotiske teksten for å finne ord som ble gjengitt tilsvarende mange ganger. Et av disse, som gikk igjen i nesten hver linje, mente han måtte være «og». Nest etter dette var det ordene «konge», «Ptolemaios» og «Egypt» som gikk igjen. Han skrev gruppene av de greske bokstavene og de demotiske tegnene over hverandre. Det var ikke lett, for de to tekstene var ikke hundre prosent like, og mange av linjene av den demotiske skriften – som ble leste fra høyre mot venstre – var ikke fullstendige. Likevel klarte han forholdsvis raskt å identifisere 86 grupper av tegn i den demotiske teksten.

Les den demotiske Rosetta-teksten på engelsk her

Hieroglyf-gåten

Den vanskeligste nøtten å knekke på Rosettasteinen var likevel teksten av hieroglyfer.

Hieroglyfer kan spores tilbake til 3000-tallet før Kristus. Selv mente egypterne at den hieroglyfiske skriften var skapt av gudene. Ikke rart da, at det ble vanskelig for det moderne mennesket å tyde den.

• Hieroglyfer kan klassifiseres slik:
• Billedtegn eller piktogrammer hvor hvert bilde betegner en ting.
• Lydtegn eller fonogrammer som uttrykker én, to, tre eller flere. konsonanter, og som ble brukt som bokstaver for å skrive andre ord eller deler av andre ord.
• Determinativer, eller tegn som uttrykker begreper. Determinativene ble føyd til på slutten av ordene og hjalp til å skille ordene fra hverandre. ( Kilde: Store norske leksikon ).
  Thomas Young nøyde seg ikke med å arbeid med den demotiske teksten på Rosetta-steinen, men kastet seg også over tekstgruppen på 14 linjer med hieroglyfer. Han bekreftet det andre hadde hatt mistanke om, nemlig at de såkalte kartusjene i denne teksten – det vil si de tegnene som var satt inn i en oval ramme som på bildet nedenfor– var kongenavn.

Se BBCs dramatisering "Mysteriet Rosetta.-steinen" her

Det var likevel den franske orientalisten og senere professoren i egyptologi, Jean-François Champollion, som gjorde de store gjennombruddene og som har fått æren for å ha løst gåten. Ved å bruke Rosettasteinen og andre innskrifter tydet han i 1822 de fleste av hieroglyfene.

Rosetta-steinen ble altså selve nøkkelen til å forstå et enormt antall gamle egyptiske skrifter og inskripsjoner, og dermed egyptisk historie. Ikke rart da at Egypts utrettelige minister for antikviteter, Zahi Hawass (bildey), i 2003 ba om å få Rosetta-steinen tilbake til Egypt. Engelske myndigheter avslo, men ga Egypt en nøyaktig kopi av steinen. Senere har Egypt gått med på å avstå fra kravet mot at steinen ble utlånt til åpningen av Egyptisk Museum ved Giza i tre måneder.( Hovedkilde: The Rosetta Stone/Carol Andrews/British Museum )