Norge

Thore Langfeldt: - Pedofili er ingen legning

Spesialist i psykologi og sexologi, Thore Langfeldt, krever at Aftenposten publiserer hele svaret hans. Han innleder med at han vet at hans terapi har forhindret overgrep og tilbakefall.

  • Frode Sætran

Her finner du den aktuelle saken i Aftenposten:

En pedofil mann misbrukte stedatteren i to år etter at barnevernet baserte seg på en feilvurdering fra Thore Langfeldt.

Her utdyper Langfeldt:


Både rettsvesenet og barnevern vet at risikovurdering ikke er en eksakt vitenskap. Både dommere, sakkyndige og andre tar av og til feil i å vurdere risiko og om overgrep har funnet sted.

Vi på Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) er klar over denne problematikken, og kan også gjøre feil.

Når vi uttaler oss om egne pasienter, tar vi selvsagt forbehold og blir derfor i slike saker betraktet som vitne og ikke sakkyndig.

Men selv om vi gjør vår beste, kan vi ta feil.

Vi går også av og til imot klientens interesser. Vi arbeider også med pasienter som har vært utsatt for overgrep. Dette er med på å balansere vårt arbeid med de som begår overgrep.

Pedofili er ingen legning

Hvis man holder seg til de to diagnosesystemene som myndighetene har pålagt psykologer og psykiatere å forholde seg til i Norge, ICD-10 og DSM-5, så er pedofili ingen legning. Forholder man seg til DSM 5, som styres av American Psychiatric Association (APA), så sier de eksplisitt at pedofili ikke er en legning («not a sexual orienation») men kaller det en pedofil forstyrrelse. De ønsker å styrke behandlingsperspektivet.

I diagnosesystem ICD-10 er pedofili en parafili, som heller ikke er en legning.

At noen velger å ikke holde seg til internasjonal faglig enighet, er noe som må stå for deres regning, men da må de argumentere hvorfor de velger å avvike fra de internasjonale standardene som ICD-10 og DSM-5.

Voldtekt og terapi

Vi gjorde et studium for noen år siden som viste at av 37 menn som var dømt for voldtekt, hvor 60 % var dømt to eller flere ganger (altså primært en høyrisikogruppe for nye voldtekter), så viste resultatene fra strafferegisteret, at det var blant de som brøt behandlingen at vi fant nye voldtekter. Blant de 23 som fullførte, var det ingen tilbakefall.

Vi har etter at undersøkelsen ble fullført, hatt et tilbakefall i denne gruppen.

Siden tiden etter avsluttet behandling nå er betraktelig lengre enn da arbeidet første gang ble avsluttet, vil undersøkelsen bli oppgradert og publisert.

Metastudier: Programmer versus psykoterapi

De metastudiene som her har vært studert er ikke basert på psykoterapeutisk behandling av profesjonelle behandlere, men på programmer av vanligvis et års varighet som ledes av fengselsbetjenter og hvor klientene alle sitter i fengsel. Denne behandlingsformen, som gikk under betegnelsen «relaps prevention», visste man allerede tidlig på 1980 tallet at ikke hadde noen effekt.

Det var derfor at en gruppe i Minneapolis, Canada og Oslo (IKST) utviklet en langt mer profesjonell terapi basert på psykoterapeutiske prinsipper med trenede psykologer som terapeuter. Denne behandlingen baserer seg på psykoterapeutiske modeller som med forskning har vist seg å fungere. I motsetning til «programbehandlingen» og strekker den psykoterapeutiske behandlingen seg over flere år.

Her kan du gå inn på IATSO’s hjemmeside. Dette er en verdensorganisasjon som jeg har vært med på å starte sammen med terapeuter og forskere hovedsakelig fra USA, Canada, Tyskland og Østerrike. IATSO møtes annen hvert år og hadde blant annet kongressen i Oslo i 2010.

Psykologisk institutt i Oslo har en rekke hovedoppgaver som har vist hvilken effekt terapi ved IKST har på den enkeltes overgrepsproblematikk. Dette er oppgaver som er høyt kvalitetssikret gjennom sensur på høyeste nivå ved Universitetet i Oslo.

Norsk innsats på feltet

Vårt arbeid med barn, unge og voksne som har begått seksuelle overgrep er svært krevende for terapeutene og vi vet at vi har hindret mange barn å bli utsatt for nye overgrep.

Det er nå opprettet et nettverk for de som arbeider med overgrepsproblematikk hos voksne, ledet av dr. Knut Hermstad ved RVTS Midt-Norge, hvor vi skal koordinere de som arbeider med voksne som begår overgrep. Jeg er også med i en nettverksgruppe ledet av psykolog Ingunn Askeland ved NKVTS som arbeider med barn som utfører skadelige seksuelle handlinger.

Forsknings- og behandlingsmiljøene i Norge tar dette temaet svært alvorlig og jeg håper at Aftenposten denne gangen viser respekt for oss som arbeider med dette vanskelige temaet og ikke tabloidiserer et vanskelig og krevende arbeidsområde.

Les mer om

  1. Overgrep
  2. Barnevern
  3. Psykologi
  4. Forskning og vitenskap