Norge

Paris-avtalen kan bli for god

olesklodeavtale3.jpg

En klimaavtale skal ikke bare redde kloden. Den skal også favne svært sprikende visjoner og behov.

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Nå forhandles det klima på høyeste politiske og diplomatiske nivå i Paris. Natt og dag. Og tro det eller ei:

For at alle skal bli fornøyd skal avtalen både ”sikre” at verdens utslipp av klimagasser stanser nærmest umiddelbart , og samtidig at de kan fortsette å øke for dem som ikke har noen vei utenom.

Det høres jo ganske absurd ut. Og det er absurd. Men slik fungerer internasjonalt samarbeid. Uten at alle blir sånn noenlunde fornøyd, blir det ingen avtale.

Les også

Slik oppfører Kina og India seg under forhandlingene om klima i Paris

Vil du ser flere av Jenny Jordahls klimategninger? Idag ble Jenny rørt til tårer, sjekk hvordan det skjedde på Jennysplanet

Les også

  1. Har Kina lurt oss trill rundt?

  2. Kina godtar klima-sjekk

Kjøp og salg av kjepphester

Misforstå meg ikke, jeg tror fortsatt at dette blir en historisk avtale med ambisjoner og tiltak en samlet verden aldri har gått inn for tidligere.

Men:

Den skal tilfredsstille helt ulike visjoner – fra øystatenes rop om å bli reddet fra å forsvinne i havet til Indias kamp for å løfte flere hundre millioner ut av fattigdom. Det ene betyr enorme CO2-kutt kjemperaskt, det andre betyr store utslippsøkninger enda raskere.

Derfor er forhandlingene om en avtaletekst et marked for kjøp og salg – med politiske formuleringer og milliarder av dollar.

Jeg kan godta din visjon, hvis du godtar min reservasjon.

Gjør som jeg sier, så skal du få masse penger.

Det blir en klimaavtale. Det er ingen i tvil. Den blir både svakere og sterkere enn forventet.

Den umulige ambisjonen

Her er noen eksempler:

Mye tyder på at klimaavtalen vil slå fast at global oppvarming skal begrenses til 1,5 eller 1,75 grader. Det må til for å redde de små og flate øystatene. Det er jo en fantastisk innstramning av togradersmålet alle har håpet på. En seier for øystatenes krav!

Problemet er bare at 1,5 grader er bortimot umulig å oppnå. Enten må alle CO2-utslipp stanse innen 2025, ellers må enorme mengder CO2 fjernes fra atmosfæren de neste tiårene. Den teknologien finnes ikke.

For at for eksempel USA skal godta et mål på 1,5 grader vil de ha ”betalt” ved at øystatene og andre gir seg på kravet om at de rike landene forplikter seg til å betale for klimaskade i disse landene.

Altså: Vi godtar et svært ambisiøst mål, (som vi vet det er umulig å oppfylle), hvis dere lover å ikke kreve at vi betaler regningen for skader (som vi vet vil komme).

Men øystatene er jo ikke idioter. Hvorfor godtar de noe slikt? Jo, de har endelig fått gehør for sitt mangeårige krav, og tenker nok at de kan ta andre kamper på et senere tidspunkt.

Det triste er hvis dette 1,5-gradersmålet går på bekostning av et langsiktig mål om at verden skal være karbonnøytrale i 2050. Og det kan fort skje.

Den upålitelige dollar-galoppen

Finansiering er også et nøkkelord i forhandlingene. Det betyr i praksis at de rike landene i verden forplikter seg til å betale mange milliarder dollar til u-landene så de både kan tilpasse seg klimaendringer og investere i klimavennlig teknologi.

Det er lovet mange milliarder dollar. Og stadig nye kommer på bordet. USA har til og med lovet å doble innsatsen til klima-skade-reparasjoner i fattige land.

Problemet er bare at disse pengene er ”gamle” – det er i stor grad penger som før er lovet i ordinær bistand. Barack Obamas store løfte om tre milliarder dollar sitter bom fast i en klimaskeptisk kongress.

Så hva skal da u-landene få som ”betaling” for at i-landene bare lover å bruke de samme pengene om igjen? Kanskje de slipper å fornye klimaplanene sine like ofte som i-landene? Kanskje de får litt strengere formuleringer om at de gamle i-landene har det historiske ansvaret for klimatrusselen, selv om u-landene i dag slipper ut mye mer CO2?

Frivillig forpliktelse?

U-landene og de fleste europeiske land vil at hele Paris-avtalen skal være folkerettslig juridisk forpliktende. Det vet alle at USA ikke kan godta fordi en slik avtale må til Kongressen – og der blir det garantert tommel ned.

Hva gjør man da? Jo man kaller det en folkerettslig bindende avtale, men som ikke inneholder så veldig mange forpliktelser.

USA forplikter seg til enkle ting som allerede er amerikansk politikk og lov. Mens det i mange andre forpliktelser ikke vil stå at ”land skal”, men at ”land bør” gjøre det og det.

Da er den forpliktende forpliktelsen blitt frivillig. Og hvordan fikk USA til det? Joa. Kanskje med litt flere dollar til klimaskade-erstatning.

Er alt krystallklart nå? Ikke det, nei? Det er ikke helt klart her i Paris heller …