Hva er risikoen for å dø hvis du blir smittet i Norge? Nå har FHI gjort nye anslag.

FHI anslår at dødeligheten blant dem som smittes av korona i Norge, nå er nede i 0,12 prosent. Men for eldre over 80 år er den langt høyere.

FHI har nå for første gang laget nye anslag for hva som er risikoen for å dø av koronaviruset i Norge i høst.

Den viser at dødeligheten siden sommerferien er betydelig lavere enn før sommeren og sammenlignet med andre land.

FHI anslår nå at risikoen for å dø av korona er 0,12 prosent når vi ser på befolkningen som helhet.

Men koronaviruset er fortsatt en svært farlig sykdom for eldre. For eldre personer over 80 år i Norge er dødeligheten 4 prosent.

For personer under 39 år derimot er risikoen helt nede på 0,0022 prosent, ifølge FHIs siste risikovurdering.

Nye anslag over dødeligheten i Norge

Spørsmålet om hvor dødelig koronaviruset er, er et av de største og mest omdiskuterte spørsmålene i pandemien.

Siden dødstallene i Norge har vært så lave, har helsemyndighetene i stor grad basert seg på tall fra utlandet.

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan dødeligheten i pandemien har gått betydelig ned både i Norge og andre land i høst.

Den vanligste måten å måle dødelighet på, er det som på engelsk kalles «infection fatality risk». På norsk er uttrykket «infeksjonsfatalitet».

I mai anslo FHI en dødelighet på 0,5 prosent. Det baserte seg på studier fra USA, Italia og Tyskland. Helsemyndighetene viste også til kinesiske data, som hevdet at dødeligheten var hele 1,38 prosent.

I oktober nedjusterte FHI anslaget i Norge til 0,31 prosent. Det gjaldt personer i Norge som ble smittet mellom februar og oktober.

Nå viser dødeligheten seg å være enda lavere.

For perioden juni til november er dødeligheten mer enn halvert til 0,12 prosent, ifølge FHI.

Men hvor mye kan vi stole på helsemyndighetenes anslag denne gang?s

Dette er forutsetningene

Tallene Aftenposten presenterer i dag, baserer seg på dødsfall, smittetall og sykehusinnleggelser i Norge fra juni til november.

FHI understreker at dette er grove anslag. Det baserer seg på flere usikre forutsetninger. Her er de viktigste:

1. Hvor mange er egentlige smittet? Den største usikkerheten er hvor mange som egentlig har vært smittet i høst. 27.000 personer fikk diagnosen covid-19 fra juni til november. FHI anslår at i virkeligheten har 73.000 vært smittet.

Dette anslaget får helt avgjørende betydning for risikoanslaget. Det betyr i så fall at bare 37 prosent av de smittede ble diagnostisert.

Hvis det faktiske antallet smittede er lavere, øker dødsrisikoen betydelig. Men dersom flere har vært smittet, er dødeligheten lavere.

2. Hva er alderen blant de «ukjente» smittede? Et annet forbehold er at vi heller ikke vet hva som er aldersfordelingen blant de «ukjente smittede». FHI forutsetter at andelen smittede som ikke oppdages, er den samme som for dem som faktisk blir testet og får påvist smitte.

Det er høyst usikkert. En hypotese kan nemlig være at yngre mennesker i større grad ikke utvikler symptomer, og dermed heller ikke blir testet.

Av alle over 80 år som faktisk har fått påvist korona siden juni, har 11 prosent dødd.

3. Små tall. FHIs anslag påvirkes også av at sykehusstallene og antallet dødsfall er relativt lave i høst. I perioden fra juni til november som FHI har vurdert, har det bare vært meldt om 85 dødsfall i Norge.

På den andre siden testes langt flere. Antallet som tester seg, er mangedoblet siden i vår. Det skulle tilsi at tallene er mer sikre nå.

4. Underliggende sykdommer eller alder? Et fjerde usikkerhetsmoment er spørsmålet om underliggende sykdommer.

Pandemien har vist at både eldre og personer med hjertesykdom, lungesykdom, kreft, fedme og diabetes rammes hardere.

«Det kan være at generell skrøpelighet forklarer mer av dødsrisikoen enn alderen», skriver FHI.

95 prosent hadde kronisk sykdom

Medianalderen blant dem som har dødd med covid-19 i Norge siden pandemien startet, er 84 år.

87 prosent hadde registrert minst en underliggende kronisk sykdom.

Siden februar har det bare vært 17 av 313 dødsfall blant personer som ikke hadde registrert noen underliggende kronisk sykdom.

90 prosent av alle dødsfall i Norge gjelder personer over 70 år.

FHI understreker imidlertid at pandemien i Norge fortsatt kan utvikle seg i en langt mer dyster retning gjennom vinteren.

«Beskjeden sykdomsbyrde» i Norge i høst

FHI konkluderer med at koronapandemien så langt har gitt «en beskjeden sykdomsbyrde» i Norge etter 1. juni.

Hovedforklaringen er at Norge har klart å beskytte den eldre delen av befolkningen. Dermed er ikke sykehusene blitt overbelastet.

En annen forklaring kan være at sykehusene er blitt flinkere til å behandle pasientene.

FHI sammenligner høsten med hva som vanligvis skjer i en typisk influensaepidemi. Da får Norge normalt rundt 5000 sykehusinnleggelser i løpet av fem–seks uker. 200 må på intensiv, og omtrent 1000 personer dør.

FHI understreker at koronapandemien likevel fortsatt kan bli langt mer alvorlig i Norge, slik den allerede er blitt i en rekke land.

«Den potensielle sykdomsbyrden ved covid-19-epidemien er imidlertid større enn ved influensa siden spredningspotensialet er betydelig større og den individuelle alvorligheten er en del høyere», skriver FHI.