Norge

Her blir Aksel hjernetestet

Hjernen plukker opp informasjon og leser situasjoner raskere enn noen andre under utforrennet. I løpet av nesten to minutters kjøring, blunker han kun én gang med øynene.

Her festes 12 sensorer til kroppen. Toppalpinisten Aksel Lund Svindal er med i et forskningsprogram der muskelaktiviteten blir målt under selve utforkjøringen. NHK

  • Øyvind Nordli

Les også:

Norges største OL-håp i alpint, Aksel Lund Svindal, har deltatt i et unikt forskningsprosjekt. I laboratoriet og under utforkjøring er det minste fysiske og mentale utslag blitt målt og kartlagt hos nordmannen.

Og resultatene er oppsiktsvekkende.

I vitenskapsprogrammet «Olympier i rörelse – del 2 av 18», som ble vist på SVT mandag kveld denne uken, slås det fast at Aksel Lund Svindal ikke bare har enestående rå styrke og kjøreteknikk. Han har også utviklet mentale egenskaper som blant annet gjorde perioden fra skaden i Beaver Creek, 27. november 2007, til comeback samme sted året etter, enestående kort.

Mens andre alpinister sliter med frykt og mentale senskader, har Lund Svindal en egen «fryktdreper» i sitt hode.

–Jeg er utrolig imponert over teknikken de brukte for å måle muskelkraft og g-krefter under programmet. En fantastisk opplevelse å være med på, sier Lund Svindal om TV-prosjektet.

Utholdenhet og kraft.

Ned en stupbratt fjellside i Andesfjellene i Sør-Amerika, kaster Aksel Lund Svindal seg ut fra startboksen. Til kroppen har han festet 12 elektromyografiske sensorer. Et TV-team fra Japan kan for første gang måle muskelaktiviteten under selve utforkjøringen.

Sentrifugalkraften nærmest slynger 27-åringen ut av svingene. Hastigheten nærmer seg etter hvert 140 km/t. Etter målpasseringen viser resultatene at Lund Svindal har kjørt siste halvdel av løypen forrykende fort.

Hvorfor?

Canadieren og konkurrenten Erik Guay kjører akkurat den samme løypa. De tilsvarende målingene blir gjort av ham med en helt spesiell kamerateknikk. Forskjellene kan tydelig sees når bildene føres sammen til ett.

Guays ski blafrer mer enn Svindal sine. Han må oftere forlate sin grunnstilling enn nordmannen. Og slikt koster krefter.

Bruken av krefter kan leses av på en graf underveis. Og det som skiller de to er først og fremst nordmannens enestående fysikk og utholdenhet.

–Jeg vet det ikke er mulig å komme raskere ned en fjellside enn hva vi driver med, selv ikke med en snøscooter. Når du liker konkurranse, er alpint en fantastisk måte å leve på. Det er ekstremt, går opp og ned, og gir livet spenning, sier Aksel Lund Svindal.

«Jeg er utrolig imponert over teknikken de brukte for å måle muskelkraft og g-krefter under programmet. En fantastisk opplevelse å være med på.»
Aksel Lund Svindal

Overvinne frykten.

Det er farten som avgjør et utforrenn. Men de store hastighetene kan kun oppnås ved å overvinne frykten. Ulykkene er mange og gruoppvekkende.

Aksel Lund Svindal opplevde selv marerittet i Beaver Creek for litt over to år siden. Skadene var så store at det sto mellom liv og død.

–Jeg var i min beste fysiske form. Noen sekunder senere var jeg i min verste tilstand noen gang, sier Svindal om ulykken i USA.

Han valgte å legge sitt comeback til ulykkesbakken ett år senere. Hoppet der han falt, tok han i full fart. Han vant like godt rennet.

For å finne en forklaring på hvordan Lund Svindal overvant frykten, går han med på å la seg hjerneundersøkes. På et universitet i tyske Regensburg vil forskerne finne en nevrologisk forklaring på et av tidenes sterkeste comeback.

I en sylinder blir hjerneaktiviteten målt når Lund Svindal på film opplever ulykkesløypen på nytt. For å få en sammenligning gjennomgår tyskeren, Stephan Keppler, samme test. Han har aldri vært utsatt for noen ulykke i Beaver Creek.

Lund Svindals del i hjernen, den såkalte mandelkjernen, viser høy aktivitet ved det kritiske ulykkespunktet.

–Han har fortsatt traumatiske minner fra ulykken. De vonde følelsene kommer tilbake, sier Mark Greenlee, professor i psykologi på universitet i Regensburg.

–Men hvordan kunne da Lund Svindal stå imot frykten i sitt comeback?

–Jo, en annen hjernefunksjon ble aktivisert, parietal loben, og den overvinner redselen, konkluderer forskerne med.

Denne delen av hjernen viste mye større aktivitet hos Lund Svindal enn hos Keppler. Parietal loben er med på å bearbeide informasjon øynene samler inn: Om en bil kommer ut fra en sidevei, og hvor raskt kroppen reagerer på hendelsen.

–Han har en evne til å bearbeide mye informasjon på kort tid. Egenskapen gjør ham overlegen andre, konkluderer Greenlee.

For å få bekreftet Lund Svindals unike evne til å samle inn informasjon underveis i et utforrenn, blir et lite kamera på størrelse med en tommelfingernegl festet på innsiden av en alpinbrille. Under selve kjøringen blir hans ene øye filmet av miniatyrkameraet. Selve kjøringen tok 1 minutt og 15 sekunder. I løpet av den tiden blunket han en eneste gang.

Da han passerer under målseilet begynner han å blunke normalt igjen. Forskerne mener nordmannen samler inn mye informasjon, men også at han holder angsten på avstand. Hjernen får noe positivt å bearbeide. Gode resultater oppstår.

–Resultatene er oppsiktsvekkende, sier Mark Greenlee om Norges største OL-håp.

PS. Programmet vises i reprise på svensk TV lørdag.

  1. Les også

    «Dream Team II»

  2. Les også

    Svindal hektet

  3. Les også

    På pallen for<br/>annen gang

Et miniatyrkamera blir festet på innersiden av brillene. Under selve kjøringen blunker nesten ikke Lund Svindal en eneste gang. F OTO: NHK

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. SPORT

    Gjennomgang: Alle Svindals utrolige comeback

  2. SPORT

    Ny verdenscup-triumf for Svindal: - For en mann!

  3. SPORT

    Liten feil kostet Svindal seieren

  4. SPORT

    Flere alpinrenn avlyses

  5. SPORT

    Ekspert spår norsk jubelsesong: - Alle nordmenn burde skru på TV-en fremover

  6. SPORT

    Dobbelt norsk i utfor: - Dette er en maktdemonstrasjon