Norge

Islamisme-kritiker: – Må noen bli halshugget i Norge før politikerne våkner?

Fra førstesiden i storavisen Le Figaro utfordret Dana Manouchehri islamismen, sammen med Frankrikes mest profilerte kvinner mot radikal islam. Samme dag ble en lærer halshugget.

Dana Manouchehri var ni måneder da hun flyktet med familien fra ayatollah Khomeinis regime i Iran. Hun vier sitt liv til kampen for frihet og likestilling, mot islamisme.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Iført stiletthæler og utringet kjole fronter Dana Manouchehri kampen mot islamisme. Le Figaro Magazine ryddet førstesiden for henne og Frankrikes mest profilerte kvinner mot radikal islam og sosial kontroll. En av dem er venninnen Zineb El Rhazoui. Hun overlevde terrorangrepet mot satirebladet Charlie Hebdo i 2015.

Dana Manouchehri visste at det ville provosere bare å stille opp i en slik reportasje.

– Jeg hoppet inn i vepsebolet. Det var med skrekkblandet fryd jeg sa ja til å bli med på dette.

36-åringen er generalsekretær i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering og mangfold). I flere år har hun vært aktiv mot ekstrem islam og sosial kontroll.

Hun vet at den franske venninnen, som er styremedlem i LIM, blir passet på døgnet rundt av bevæpnet politi. Hun vet også at Frankrikes problem med muslimske ekstremister er så omfattende at president Emmanuel Macron nylig lanserte en offensiv plan mot «islamsk separatisme».

Macron vil blant annet, ifølge franske aviser:

  • Begrense hjemmeundervisning.
  • Hindre utvikling av parallellsamfunn.
  • Utvide forbudet mot hijab.
  • Stoppe flerkoneri.
  • Få slutt på at leger utsteder jomfru-sertifikater.
  • Sørge for at muslimske kvinner får sin del av arven på fransk jord.

De fem kvinnene på forsiden av Le Figaro Magazine er fotsoldater i denne kampen. Avisen presenterer dem som «modige, elegante og briljante».

Le Figaro, en av Frankrikes ledende aviser, ryddet førstesiden og ni sider i helgemagasinet for Dana Manouchehri (i grønn kjole) og Frankrikes mest profilerte kvinner i kampen mot radikal islam. Manouchehri ble introdusert som en norsk versjon av de franske profilene.

«Modige og briljante» aktivister

Manouchehri er stolt av å stå på barrikaden for frihet og likestilling sammen med Zineb El Rhazoui, spaltist og journalist i Charlie Hebdo, Jeanette Bougrab, advokat og politiker, Sonia Mabrouk, journalist, Najwa El Haïté, politiker og Fatiha Agag-Boudjahlat, forfatter og lærer. De maner til felles kamp mot ekstremistene.

Disse kvinnene provoserer så voldsomt fordi de har bakgrunn fra et muslimsk land. De er ressurssterke, høyt utdannede og uredde. De velger å bruke sin stemme og posisjon i yrkeslivet til å kjempe mot islamismen.

– Islamistene er en trussel mot alle, også muslimer.

– Jeg har aldri kritisert troende muslimer. Men jeg er hard mot ukultur og dem som bruker sin personlige tro til å styre samfunnet og andres liv, sier Manouchehri.

Hun mener vi ikke kan akseptere at sharia, islamsk lov, settes over landets lover.

– Det undergraver demokratiet. Islamistene er en trussel mot alle, også muslimer.

Hun minner om at terroristen som kjørte lastebilen rett inn i folkemengden i Nice i 2016, ikke sparte muslimer.

16. oktober 2020: Lærer Samuel Paty halshugges på åpen gate utenfor Paris. I undervisning om ytringsfrihet hadde han vist frem satiretegninger av profeten Mohammed. Elever som ikke ønsket å se tegningene hadde fått mulighet til å gå ut eller snu seg vekk.

Samtidig som magasinet blir lagt ut for salg, pågår rettssaken etter attentatene mot Charlie Hebdo og en jødisk butikk i januar 2015.

Samme kveld, fredag 16. oktober, blir Paris rammet av et nytt jordskjelv: Lærer Samuel Paty blir halshugget på åpen gate. Han hadde vist satiretegninger av profeten Mohammed da han underviste elevene sine i ytringsfrihet.

Bensin på bålet

– Jeg ble umiddelbart truffet av kvalme. Og skyldfølelse.

– Skyldfølelse?

– Ja, for jeg kjente at Le Figaro-oppslaget var bensin på bålet for islamistene. Men hvis vi ikke tør eller orker å reagere, kan ekstremistene gjøre som de vil. Alle som tar til motmæle – muslimer og ikke-muslimer – er allierte i kampen for våre frie verdier.

Mobilen hennes har gått varm etter forrige helg. Hun har fått 800 flere følgere på Twitter, mange med muslimske navn. De fleste kommer med støtteerklæringer. Men ikke alle.

Manouchehri er vant til reaksjoner på det hun skriver og sier, men nå er dialogen med politiet tettere enn før. Sikkerhetstiltakene rundt venninnen Zineb er styrket ytterligere.

– Ja, jeg ble redd, noe annet ville være å lyve. Hjertet mitt blør for læreren, for alle dem som ble rammet av det.

Som flyktning fra Iran har hun selv erfart hvor ødeleggende voldelig islamisme kan være. Hun var ni måneder da familien flyktet til Norge, og er vokst opp med fortellinger om kjente og kjære som ikke flyktet. De ble drept, torturert og kneblet.

Reaksjoner etter oppslaget i Le Figaro Magazine har strømmet på. De aller fleste har vært positive, men ikke alle. Dana Manouchehri akter uansett ikke å la seg stoppe.

Etterlyser tiltak mot islamisme

– Ytringsfriheten er under press. Jeg er livredd for utviklingen. Reaksjonene på ytringer er blitt så harde at det skaper frykt. Selvsensur er styrt av frykt, og den kommer gradvis.

Hun mener vi må ta radikal islam mer alvorlig. Snakke og skrive mer åpent og direkte om det.

– Vi er naive hvis vi ikke tror at det finnes voldelige islamister også her i Norge. Hvor er tiltakene? Må vi vente til noen blir halshugget i Norge før politikerne våkner? Hvem er vi villig til å ofre – en journalist, en aktivist, en lærer?

Manouchehri etterlyser en handlingsplan mot islamisme. Hun mener det ikke holder med handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme der ordet islamisme er nevnt én gang.

Voldelige islamister stoppes neppe med handlingsplaner, men hun påpeker at de kan være verktøy for å komme ondet til livs.

– Er det en grense for hva man kan si og gjøre i ytringsfrihetens navn?

– For meg er det glassklart hvor skillet går når det gjelder religionskritikk: Jeg er i min fulle rett til å kritisere religion. Religion har ikke ytringsvern, men menneskene som utøver sin tro, har det.

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Ekstremisme
  3. Terror
  4. Radikalisering
  5. Islam
  6. Charlie Hebdo
  7. Likestilling