Pasientliste-siktede hevder de ville varsle

Alle de siktede i pasientlistesaken hevder de ville varsle om juks i det private helseforetaket som har anmeldt konkurrentene for tapping av pasientlistene.

En legesekretær ved Aleris innrømmer å ha gitt ut pasientopplysninger, men mener hun hadde til hensikt å varsle om feil i helse-Norge.
  • Ntb
  • Jon Dagsland Jon Dagsland Holgersen

Les også:

Oslo politidistrikt ransaket onsdag de tre private helseforetakene Colosseumklinikken, Hjelp24 NIMI og Aviva Helse og leger som arbeider der.

Bakgrunnen er en anmeldelse fra det private helseforetaket Aleris, som mener seg utsatt for omfattende ulovlig tapping av taushetsbelagte opplysninger fra til sammen rundt 2.000 pasientdokumenter. En legesekretær som tidligere jobbet hos Aleris, er mistenkt for å stå bak tappingen.

De tre siktede foretakene brukte operasjonslister fra Aleris for på sin side å dokumentere det de hevder er misforhold og grovt juks.

Feil premisser

Advokat Helene Elness representerer den siktede legesekretæren. Hun opplyser til Aftenposten.no at klienten erkjenner å ha gitt ut pasientinformasjon, men at hun ikke hadde økonomiske motiver for dette.

— Hun ser på seg selv som en varsler. Målet var å avdekke noe som var galt i helse-Norge, sier Elness.

— Spørsmål er om Aleris har vunnet anbudet på riktig grunnlag, og det er flere som mener premissene ikke har vært rikige, legger hun til.

– Varslingssak

Blant de siktede er plastikkirurg Halfdan Simensen. Han jobbet tidligere i Aleris, og driver nå Aviva Helse.

— Dette er en varslingssak, og jeg opplever det som en arroganse fra helsemyndighetene at de ikke er mer interessert når seriøse aktører varsler. Ingen er skadet annet enn at man har lagt fram bevis for forhold som ikke stemmer i Aleris sitt anbud, sier Simensen til Dagbladet.

Han understreker at listene ikke inneholdt navn på pasientene. Han avviser å være drevet av økonomiske interesser og hevder det handler om faglig forsvarlighet og medisinsk etikk.

- Kom uoppfordret

Lise Westly. FOTO: AFTENPOSTEN

Administrerende direktør Lise Westly i Hjelp24 NIMI innrømmer at operasjonslister fra Aleris ble brukt i klagen som foretaket sendte etter anbudstapet til fordel for Aleris.Hun bedyrer likevel selskapets uskyld, og sier til VG Nett at de fikk listene uoppfordret.

Hun vil ikke opplyse om hvem som leverte listene, men avviser at opplysningene var bestilt, slik politiet mener.

Også Westly hevder at listene påviser feilaktige opplysninger i konkurrenten Aleris sitt anbud.

I klagen etter anbudstapet, hevdet de tapende aktørene at Aleris blant annet presenterte så gode tall for operasjoner uten komplikasjoner at det umulig kunne stemme med virkeligheten.

– Vi ville varsle Helse Sør-Øst om det vi opplevde som en uforsvarlig praksis, sier Westly.

Hevder sin uskyld

Colosseumklinikken er det tredje foretaket som er siktet i saken.

Medisinsk direktør Eystein J. Hauge ved Teres Medical Group, som eier Colosseumsklinikken, bekrefter overfor Aftenposten at politiet onsdag gikk til aksjon mot klinikken.

— Colosseumklinikken har ingenting å skjule verken for politiet eller Helsetilsynet. Politiet ønsket en gjennomgang av e-postlister, og det har de fått, sier Hauge.

- Det var en overraskelse for klinikken å få politiet på døra. Klinikken kan ikke se at den har gjort noe galt, og er overrasket over utviklingen denne saken har tatt, legger han til

Hauge mener årsaken til at de har blitt dratt inn i saken, er at Colosseumsklinikken klaget på resultatet av anbudsrunden i 2009.

- Colosseumklinikken stiller seg uforstående til saken, og har ingenting å skjule, sier han.

Gjennomførte aksjon

Politiadvokat Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt opplyser at tappingen skal ha skjedd i forbindelse med anbudskonkurransen.

— I slutten av etterforskningen har vi funnet det nødvendig å foreta en ransaking for å sikre de siste bevisene, sier Brekke.

Politiadvokaten sier de ikke har indikasjoner på at den siktede legesekretæren har mottatt kompensasjon for å gi videre taushetsbelagte opplysninger, og ønsker ikke å gå inn på hva kvinnens motiver kan ha vært.

- Utro legesekretær

Brekke opplyser at det var en legesekretær hos Aleris Helse som skal ha gått inn i journalsystemet for å tappe helseopplysningene, og at dette ble gjort på oppdrag fra konkurrerende selskap.

Opplysningene skal legesekretæren ha overlevert til de konkurrerende helsefirmaene.

Tappingen skal ha skjedd i forbindelse med en anbudskonkurranse. Aleris Helse vant høsten 2009 en anbudsrunde for det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst om utføring av oppgaver for det offentlige.

Ifølge politiet ble den ulovlige tappingen gjennomført for å gi helseforetakene som tapte anbudsrunden grunnlagsmateriale for å klage på anbudsbeslutningen til Helse Sør-Øst.

- Vi er sjokkert

Aleris vant høsten 2009 en anbudsrunde på en fireårig kontakt verdsatt til 75-80 millioner kroner for det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst.

Administrerende direktør i Aleris, Grethe Aasved, opplyser til Aftenposten.no at foretaket ser svært alvorlig på saken.

- Vi er sjokkert og vantro over at noen kan tappe våre journalsystemer, sier hun .

Den kvinnelige legesekretæren fikk sparken samme dag som det ble klart hvilken rolle hun skal ha hatt i saken.

Avhørt

Alle de involverte er avhørt, og fakta i saken er klarlagt, ifølge politiet. Den resterende etterforskningen vil ta sikte på å finne ut hvilke roller de forskjellige personene har hatt.

- Vår oppgave nå er å finne ut hvem som har vært involvert i prosessene og hvem som har medvirket til legesekretærens utroskap, sier politiadvokat Brekke.

I tillegg til de tre private helseforetakene er foruten legesekretæren i alt fire leger siktet. Siktelsen omhandler grov utroskap eller medvirkning til dette, brudd på taushetsplikten i helsepersonelloven og straffelovens paragraf 294 om uttak og bruk av drifts- eller forretningshemmeligheter.

Strafferammen ved eventuelle dommer er fengsel i inntil seks år.