Barn skal som hovedregel ikke vaksineres. Men hvordan smittes de?

Tre risikofaktorer har stor betydning.

Vaksinasjon blant voksne kan bidra til å begrense smitten blant barn, sier professor og barnelege Ketil Størdal. Bildet er fra vaksinesenteret i Lillestrøm forrige uke.

Ved å benytte seg av data fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) har forskere fra FHI analysert:

  • Hvilke faktorer som henger sammen med smitte blant barn og unge.
  • Hvilke barn som har størst risiko for å bli lagt inn på sykehus.

Analysene viser at smitten ikke er jevnt fordelt.

Tre risikofaktorer for smitte

Få norske barn er blitt alvorlig syke av covid-19.

Av nærmere 23.000 smittetilfeller blant personer under 18 år, er 107 personer blitt innlagt på sykehus frem til 1. mai i år, sier Ketil Størdal til Aftenposten.

Han er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og førsteforfatter av studien.

Den viser at særlig tre faktorer påvirker hvor utsatt barn er for smitte:

  • Sosiale og økonomiske forhold
  • Landbakgrunn
  • Bosted

Alderen beskytter

– Antall personer i husholdningen, trangboddhet og lav husholdningsinntekt øker risikoen for å bli smittet. Det kan være vanskeligere å overholde smittevernrådene i større familier eller der man bor trangt, sier Størdal.

I tillegg spiller landbakgrunn en rolle.

– Årsaken til dette vet vi ikke sikkert. Men det kan være at foreldrene har yrker der hjemmekontor ikke er en mulighet, eller at man har økt kontakt med reisende, sier barnelegen.

Hos voksne har forskningen vist at landbakgrunn har betydning for om man blir innlagt på sykehus eller ikke. Men studien viser at dette ikke har betydning for sykdomsforløpet hos barn.

– Alder er i seg selv en viktig og beskyttende faktor. Når et barn først er smittet, spiller ikke landbakgrunn noen rolle for om barnet blir innlagt på sykehus, sier Størdal.

Bosted er den siste faktoren som har innvirkning på barns risiko for å bli smittet. Større byer i sørøst Norge (Oslo og Viken) er særlig utsatt.

– Dette passer med det vi vet om områder med høyere smitteforekomst.

Studien er forhåndspublisert som en såkalt preprint-artikkel og ennå ikke fagfellevurdert.

Det vil si at en kvalitetssikring og kritisk vurdering av eksperter gjenstår før den publiseres i sin endelige form.

Barn med kroniske sykdommer særlig utsatt

Tidligere studier har ofte ikke kunnet skille på risiko for sykdom og risiko for å bli innlagt på sykehus.

– Våre analyser viser at faktorer som påvirker risiko for smitte og risiko for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse, er ganske ulike, sier Størdal.

Når det gjelder hvilke barn som har størst risiko for å bli lagt inn på sykehus, er barn med kroniske sykdommer særlig utsatt.

Men disse barna har også mindre risiko for å bli smittet. Det kan henge sammen med at smitteverntiltakene for denne gruppen har vært skjerpet.

– Selv blant barn med kronisk sykdom er det svært få som har hatt behov for sykehusinnleggelse selv om de har vært så uheldige å få covid-19, sier barnelegen.

Anbefalingen i Norge har vært at de fleste barn med kroniske sykdommer eller tilstander, kan delta som normalt i barnehage og skole.

– Større innleggelsesrisiko for disse barna kan også være påvirket av en lavere terskel for å legge inn barn som har alvorlig sykdom fra før. Men fordi barn og ungdom i denne gruppen har en høyere sannsynlighet for innleggelse, anbefaler vi vaksine for dem mellom 12 og 17 år, sier Størdal.

Viktig for fremtidige vurderinger og råd

At pandemien rammer befolkningen skjevt og forsterker allerede eksisterende forskjeller, er ikke noe nytt.

– Er denne studien nok et eksempel på det?

– Ja, og det er en viktig lærdom av disse dataene. Barn blir smittet i sine næromgivelser. Det vil i stor grad si i familien. Derfor blir de også utsatt når det er trange boforhold og store familier med en større risiko for å bli smittet, sier Størdal.

Derfor kan vaksinasjon blant voksne som bor sammen med barn, også være en viktig måte å begrense smitte blant barn på, mener barnelegen.

Størdal mener resultatene fra studien vil kunne påvirke FHIs råd og vurderinger fremover.

– Det er klart at den informasjonen vi har om smitteutbredelse, og ikke minst alvorligheten av sykdom, er forhold som er viktig når man skal vurdere råd om smittevern og vaksiner, sier Størdal.