Norge har det høyeste mulige trusselnivået. Dette sier PST-sjefen om miljøet de nå vil få kontroll på.

Det jobbes fortsatt på spreng med å få oversikt etter masseskytingen i Oslo. Sentralt er et ekstremt islamistisk miljø.

Norge er fortsatt på det høyeste mulige trusselnivået etter helgens masseskyting. Her er PST-sjef Roger Berg samt Gry Bull-Hansen, leder for PSTs avdeling for kontraterror.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) holder fast ved at det er en uavklart trusselsituasjon etter masseskytingen i Oslo. Enn så lenge har ikke PST så god oversikt som de skulle ønske seg over personer koblet til ekstremistiske miljøer. Trusselnivået er fortsatt på fem, som er det høyeste mulige nivået.

– Vi har relativt god oversikt, men det er en uavklart situasjon som vi forsøker å få oversikt over, sier fungerende PST-sjef Roger Berg til Aftenposten.

Det jobbes fortsatt med å få oversikt over flere personer som kobles til den terrorsiktede 43-åringen etter lørdagens masseskyting i Oslo sentrum.

Løst sammensatt nettverk

Det jobbes nærmest døgnet rundt hos PST. Flere ansatte har avlyst ferien. Sentralt er et ekstremt islamistisk miljø som PST knytter til terrorsiktede Zaniar Matapour (43).

– Dette er ekstreme islamister som mener det er legitimt å bruke vold for å nå sine politiske mål, sier Berg.

PST-sjefen og Gry Bull-Hansen, lederen for PSTs avdeling for kontraterror, beskriver det som et løst sammensatt nettverk med internasjonale kontakter.

– Men de kan også ha kontakt fysisk og digitalt med hverandre i Norge, sier Bull-Hansen.

Kontakten kan skje via lukkede fora, også på det mørke nettet, forteller PST-sjefen.

Flere bekymringssamtaler med terrorsiktet

PST har hatt 43 år gamle Zaniar Matapour på radaren siden 2015, og sikkerhetstjenesten mente han var en del av det ekstreme islamistiske miljøet.

– Vi oppfattet at han rettferdiggjorde bruk av vold og sympatiserte med IS, blant annet gjennom IS-videoer, sier PST-sjefen.

Han bekrefter at de har hatt flere bekymringssamtaler med Matapour. To relativt nylig.

– Vi har hatt samtaler med ham i april og mai, sier Berg.

– Hva var utløsende for at dere valgte å ha en bekymringssamtale?

– Vi hadde en grunn, men det blir feil å gå inn på enkeltperson, om det så skal være Arfan Bhatti eller gjerningsmannen, svarer Berg.

Fungerende PST-sjef Roger Berg opplyser at de har hatt flere bekymringssamtaler med den siktede 43-åringen.

PST bruker slike samtaler for å kartlegge en person, forklarer Bull-Hansen. I forkant gjøres det en vurdering om en slik kontakt kan gjøre vondt verre.

– Når det gjelder dette miljøet er det snakk om deres kobling til ekstreme miljøer. Men det kan føre til at personen blir mer sikkerhetsbevisst eller mer radikalisert. Slike vurderinger gjør vi i forkant, sier hun.

PST-sjefen erkjenner at det ikke alltid er god stemning når sikkerhetstjenesten møter ekstreme islamister.

– De er ikke noe glad i PST eller norsk politi, så det blir ofte ikke en åpenhjertig eller vennlig samtale. Når jeg ser på disse samtalene er det ikke ofte veldig ordrikt, sier han.

– Men det gir oss et bedre bilde for å forstå personen, skyter Bull-Hansen inn.

Gry Bull-Hansen er leder for kontraterror i PST, som jobber med å forhindre terrorangrep.

PST-sjefen: Hadde bedre oversikt før

Allerede lørdag, noen timer etter angrepet i Oslo, sa PST-sjefen at det så ut som man sto overfor en terrorhandling.

Han forteller om et helhetsbilde som pekte på at angrepet var en terrorhandling, men understreket samtidig at det pågår en etterforskning og at det er for tidlig å si noe om 43-åringens motiv eller intensjon. Enn så lenge har Matapour også nektet å forklare seg.

– Det kan være at vi har med en psykisk syk person å gjøre, sier Berg.

Det er imidlertid ikke bare deres kjennskap til Matapour og miljøet de kobler ham til som er grunnen til at politiet har satt trusselnivået til fem.

– Vår kjennskap til siktede, kombinert med andre observasjoner og kunnskap, førte til at vi innførte nivå fem. Dette fordi vi har en uavklart situasjon som vi ønsker å avklare, sier PST-sjefen.

På midten av 2010-tallet var det ekstreme islamistiske miljøet Profetens Ummah et av flere miljøer PST brukte store ressurser på å følge. Etter 2016 har det vært mindre aktivitet, og flere av de sentrale personene er blitt fengslet eller er blitt drept i Syria.

16. juni nedskalerte PST trusselnivået for terror. Det var det flere grunner til, forklarer Bull-Hansen.

– Det har vært en gradvis reduksjon i trusselen fra ekstreme islamister. Vi har også sett at det har vært flere opplevde krenkelser av islam som de ikke har reagert på. Men vi sa samtidig at trusselen kan skjerpes på kort varsel. For selv om de norske miljøene er svekket, er de fortsatt til stede.

PST-sjefen erkjenner at de hadde bedre oversikt over miljøene for noen år siden, da Norge så at en rekke personer reiste til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS).

– Da hadde vi bedre oversikt. Det er fordi vi ser det som lite sannsynlig med ekstrem islamistisk terror. Vi har sluppet oss litt ned, noe vi ser på som både klokt og hensiktsmessig.

– Er fremmedkrigere som er kommet tilbake fra Syria, blant personene dere vurderer som farlige?

– Vi ser at de hvert fall ikke er avradikalisert, svarer Bull-Hansen.

– Vi ser også at de som har sonet fengselsstraffen, ikke er avradikalisert, legger Berg til.

– Vært med å skape forvirring

Mandag ble det besluttet at den planlagte Pride-markeringen på Rådhusplassen måtte avlyses. Det skjedde blant annet etter anbefalinger fra PST.

Søndag hadde politiet i Oslo godkjent markeringen. Men PSTs anbefaling og størrelsen førte til at politiet snudde. PST-sjefen erkjenner at kommunikasjonen ikke har vært god nok.

– Jeg har en følelse av at vi har vært med på å skape forvirring, at man har vært litt utydelige, sier han.

Han viser til at nivå fem som innføres etter en terrorhandling, eller i en uavklart situasjon, kan være en av årsakene.

– Vi er ikke vant til dette nivået i Norge. Man ønsker alltid å vite hvorfor. Så lenge man står i en uavklart situasjon, kan ting endre seg raskt, sier han.