Lei hytte for ett år
Du trenger ikke å ta opp millionlån for å realisere hyttedrømmen. Om du ønsker en hytte å dra til året rundt, kan åremålsleie være tingen.
Hyttekjøp et ikke aktuelt for alle, men det går likevel an å kjøpe seg følelsen av å eie egen hytte. Om man leier hytte på åremål, har man en hytte man kan dra til når som helst — året rundt - uten å måtte betale en million kroner eller mer i inngangsbillett. Men åremålsleie er ikke nødvendigvis billig, spesielt ikke om regnestykket inkluderer eventuell prisvekst man som leietager går glipp av.Daglig leder Nina Nymoen i Norgesbooking, et firma som formidler utleiehytter, også på åremål, tror det er drømmen om å ha en hytte å reise til som avgjør hvorfor folk ønsker å leie på åremål istedenfor på ukebasis. - Selvfølgelig kan du leie en hytte for påskeferien, sommerferien eller vinterferien, men når man leier en hytte over så lang tid som et år, kan du ha mye av det nødvendige utstyret på plass. Du slipper å ta med deg så mye på hytta hver gang, sier hun.Mange leier dessuten hytte på åremål for å "prøvebo" et område før de kjøper eller bygger hytte der selv, legger Nymoen til. - Men det kan jo også være et spørsmål om økonomi. Det er billigere å leie enn å eie. Men selv om inngangsbilletten er betydelig lavere, er det usannsynlig at det over lengre tid faktisk er billigere å leie enn å eie hytte. Åremålsleietagere har de seneste årene gått glipp av en betydelig hytteprisvekst, penger som derimot hytteeieren kan putte rett i lommen ved salg.
- Helt perfekt.
Mangelen på avkastning til tross, for Bibbi Ørndal (48) fra Trondheim er åremålsleie tingen. Hun og ektemannen har leid hytte på åremål i Oppdal i ett år og er strålende fornøyd. Åremålskontrakten skal nå forlenges. - Det er veldig fint å ha et sted. Med prisene som er der oppe, skal du leie i ganske mange år før du kommer opp i kjøpsprisen, sier Ørndal.For den lille hytta på en seter ved Gjevilvatnet i Oppdal betaler Ørndal og ektemannen 2800 kroner i måneden, pluss strøm. Alle andre løpende utgifter tar utleier seg av. Men Ørndal leier ikke bare av økonomiske grunner. Som leietager har ekteparet mer tid til å hygge seg på hytta, og trenger ikke å bruke fritiden på vedlikehold og reparasjoner.- Vi har nok å holde på med, med hus og båt. Når vi kommer til hytta, vil vi bare slappe av og ikke ha noe ansvar, sier Ørndal, som ikke har noen som helst planer om å bli hytteeier. - For oss er dette helt perfekt, sier hun.
Stive priser.
Men åremålshytter er åpenbart ikke perfekt for alle. Nymoen i Norgesbooking har inntrykk av at det er færre som ønsker å leie på åremål nå enn tidligere. Derimot er det mange som ønsker å leie ut hytta.- For leietageren er det enkelt å finne hytter, men det er blitt litt tyngre for utleier å leie ut, bemerker hun. - Trenden vi har sett, er at det er enklest å leie ut åremålshytter som enten har enkel standard og relativt lav pris på rundt 20 000 kroner. Eller hytter ved destinasjoner nær skibakken til rundt 100 000 eller mer. Ofte mye mer også, men det er helt avhengig av størrelsen, sier Nymoen. Den dyreste åremålshytta Norgesbooking noensinne har formidlet hadde en prislapp på 250 000 kroner året. De dyrere hyttene blir som regel leid ut til bedrifter eller til to eller flere familier som leier sammen. - Det er sjelden det er én familie som leier en åremålshytte for mer enn 50 000 kroner, sier Nymoen. Andre utleiebyråer merker det samme. Daglig leder Halvor Smeland i Sørlandet Booking forteller om hytter i skjærgården som leies ut for 12 000 - 160 000 kroner i året. - Du og jeg har ikke råd til det. Derfor blir det firmautleie, sier han. - Privatpersoner etterspør gjerne objekter med litt lavere standard.
Andre utgifter.
Vær imidlertid obs på at andre utgifter kan komme i tillegg til leieprisen, og sjekk dette før kontrakten underskrives. Det varierer nemlig hva man som leietager må betale utover leiekostnaden, ifølge jurist Gunnar Svendsen i Norges Hytteforbund. Det er for eksempel vanlig at leietager dekker strømkostnadene. Men skal leietager også dekke kommunale avgifter, festeavgift, eller utgifter til snømåking?- Det avhenger av hva man blir enige om. Det vanligste er å betale et fast beløp, og så holder den som eier eiendommen styr på alle utgifter, som for eksempel festeavgift, sier Svendsen.
