Norge

Teleeventyret startet i Lofoten

For hundre år siden ble det skrevet telehistorie i Lofoten. Verdens andre sivile trådløse telegraf var starten på teleeventyret.

Telegrafbestyrer Øwre i Sørvågen var en fremsynt mann. Fra dette rommet sendte han trådløs telegrafi fra 1906. Her tar han en liten pause og snakker med sin sønn. NORSK TELEMUSEUM

  • Forf>
  • <forf>ole Magnus Rapp <

De forsiktige morsesignalene over Moskenesstraumen var på mange måter begynnelsen på dagens e-post. Da telefonen kom noen år etter, var det starten på dagens mobil-tilværelse, hvor "alle" har minst en telefon i lommen.Telegrafbestyrer Øwre i Sørvågen visste neppe hva han satte i gang. Etter lang tids forberedelse og bygging av høye master sendte han melding til mottageren på Røst 1. mai 1906. Morsesignalet gikk gjennom luften. Magi mente noen. Underjordiske krefter, sa andre.Nå, hundre år etter, har 99,8 prosent av landets befolkning mobiltelefondekning der de bor. Nordmenn er blitt blant verdens mest tilgjengelige, og stadig raskere telekommunikasjon utvikles.

Varslet om vær.

Den trådløse telegrafen gjorde Lofotfisket mer lønnsomt og sikrere. Myndighetene valgte ny teknologi til Lofoten nettopp på grunn av fisket som skaffet kysten og byene millioninntekter hvert år. Telegrafen gjorde at en kunne varsle om uvær som var underveis. Man kunne fortelle hvor fisken sto. Fiskekjøpere og leverandører ble varslet, og sørget for mer effektiv omsetning.Bare to år etter at den første trådløse telegrafen var åpnet, kunne en sende telegrammer fra land til båtene, og mellom fartøyene. Siden har utviklingen gått utrolig raskt.Telegraf via linjer hadde eksistert i flere år før den trådløse teknologien kom på banen. I 1831 mente den amerikanske fysikeren Joseph Henry at det burde være mulig å sende elektriske signaler gjennom et ledningsnett. Dette er selve prinsippet bak telegrafi.

Oversatte prikker.

Flere forskere kastet seg på utviklingen, og i 1837 hadde Samuel Morse utviklet verdens første brukbare telegrafapparat. Han laget også Morse-alfabetet basert på prikker og streker.Med dette som hjelpemiddel kunne en sende tekster som morsetegn via ledningsnettet. I andre enden satt en telegrafbetjent og oversatte prikker og streker til bokstaver, og bragte meldingen til mottageren som telegram.1. januar 1855, samtidig som Norge tok i bruk frimerker til brevporto, startet også den første telegraflinjen. Den gikk mellom Christiania og Drammen. Samme året ble det bygd en linje til Sverige, og i årene etter ble Bergen og Trondheim med på teleeventyret. Det ble lagt sjøkabler og luftspenn. Telegraflinjer ble bygd over værharde fjellområder og ut til de ytterste øyer. I 1870 nådde man Vardø, og man regnet Norge som utbygd.

Betalte pr. ord.

Det var festtelegrammer til bryllup og jubileer, kondolansetelegrammer, forretningstelegrammer og egne telegrammer for sjøfolk. Man betalte pr. ord, og i 1877 ble sammentrekninger som "tillykke" forbudt.Den skotske fysikeren James Maxwell mente teknologien kunne forbedres, og la frem en teori om at elektromagnetiske bølger, radiobølger, kunne sendes gjennom luften. I 1884 klarte den tyske professoren Heinrich Hertz å generere en høyspent elektrisk strøm, og oppdaget at det ble sendt ut bølger som kunne mottas av en tilsvarende innretning. Italieneren Guglielmo Marconi og russeren Alexander Popov deltok i kappløpet. Ny teleteknologi var internasjonal storpolitikk, og flere lands statsoverhoder presset på for å komme først.I Norge var vitenskapsmennene Vilhelm Bjerknes og Kristian Birkeland foregangsmenn også innen trådløst samband. Ved Marinens radioavdeling i Horten arbeidet man med retningsstyrte antenner.

Sendte "s" til Amerika.

I 1901 sendte Marconi det første morsesignalet, en "s", trådløst over havet til Amerika. Han sto også bak verdens første trådløse samband mellom Italia og Montenegro.1. mai 1906 var en stor dag i Lofoten. I flere år hadde lokalbefolkningen på Sørvågen og Røst fulgt byggingen av høye master av tre. Masten i Sørvågen var 50 meter høy og ble støttet av 28 barduner. Mastene var utsatt for vær og vind, og blåste ned flere ganger.Den tyske keiser Wilhelm ankom Lofoten på vei til Nordkapp sommeren 1906 med skipet "Hohenzollern". Han lot en fra mannskapet ro i land for å få sendt telegrammer hjem til Tyskland. Telegrafbestyrer Øwre hadde en stor dag, selv om et forsøk på trådløs korrespondanse mellom skip og land ikke lyktes.Den trådløse telegrafen ble en suksess. Under lofotfisket få år etter åpningen ble det ekspedert opptil 500 telegrammer i døgnet. Sørvågen etablerte seg som et telegrafisk senter i Norge. I 1908 fikk de Norges første faste skipstelegraf og i 1928 fikk de Norges første trådløse telefon.Eventyret varte til i 1978 da Sørvågen Radio ble innhentet av teknologien og automatisert bort. Fortsatt står en 70 meter høy mast, samt telegrafen som ble brukt siden 1861, som en del av Norsk Telemuseum.

De ansatte ved Lødingen Telegrafsal i 1906. NORSK TELEMUSEUM

Kanskje vil Televerket sende et gratulasjonstelegramtil seg selv i dag? NORSK TELEMUSEUM

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    I dag slukkes FM-båndet i tre nye fylker. Her er mannen som slår tilbake mot DAB-kritikere: - FM er grådig og gammeldags.

  2. NORGE

    Tre menn halliksiktet

  3. NORGE

    Beboerne blar opp for Kvartal 6

  4. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  5. NORGE

    Statsministeren uten svar på Waras framtid i regjering

  6. NORGE

    Odvar Nordlis liv i bilder